onsdag 8. mars 2017

8 Mars

8 Mars Tog i Oslo i dag.
Gratulere med dagen alle kvinner og jenter i hele verden!
Vi bør alle stå opp og kjempe for kvinners rettigheter og likeverd.
Håper dere blir mange som møter opp å krever deres rettigheter på en så viktig dag som 8 mars, både kvinner og menn. Det er langt igjen til alle har samme rettigheter i verden. Stå på!


Litt historie om denne dagen 8 Mars. ( kilde Wikipedia)

Idéen om en internasjonal kvinnedag ble lansert i begynnelsen av forrige århundre i sammenheng med kvinners kamp for stemmerett og kvinnelige fagforeningers kamp for rettigheter. Kvinnedagen ble i utgangspunktet vedtatt som en nasjonal markering av det amerikanske sosialistpartiet i 1908, og den første markeringen ble avholdt 28. februar 1909. I 1910 ble den første internasjonale kvinnekonferansen avholdt i Jagtvei 69 (senere kjent som Ungdomshuset) i København, og den tyske marxisten Clara Zetkin fikk gjennomslag for å innføre en internasjonal kvinnedag den 8. mars. Dagen skulle være en kampdag for den sosialistiske kvinnebevegelsen, i første omgang som et redskap i kampen for kvinnelig stemmerett. Det påfølgende år ble dagen markert i Sveits, Tyskland, Østerrike og Danmark: En million kvinner demonstrerte.

I Norge ble kvinnedagen markert første gang i 1915. Da avholdt Kvinneforbundet i Arbeiderpartiet folkemøte for fred, og Alexandra Kollontai holdt tale i Oslo.

I forbindelse med markeringen av den internasjonale kvinnedagen samlet en stor mengde kvinner seg i Petrograd for å demonstrere for «brød og fred» i 1917. Med denne fredelige markeringen som utgangspunkt demonstrerte befolkningen i flere dager, og situasjonen eskalerte til februar-revolusjonen. Russland brukte ikke på dette tidspunktet gregoriansk kalender, når februar-revolusjonen begynte 23. februar, tilsvarer dette 8. mars. I 1922 besluttet Lenin at dagen skulle være en kommunistisk festdag for å minnes kvinnenes innsats i revolusjonen.

I Norge var markeringene knyttet til den sosialdemokratiske og kommunistiske bevegelsen, og bar preg av å være en partimarkering på venstresiden. Arbeiderpartiet tok opp markeringen av 8. mars fra 1921, men fra 1929 forsvant markeringen.

Under andre verdenskrig fant kvinner hverandre i motstandsbevegelsen og i konsentrasjonsleirer og markerte dagen i all hemmelighet. Etter krigen var det så det nystartede «Kvinnenes Demokratiske Verdensforbund», senere «Norsk Kvinneforbund», som holdt dagen i hevd gjennom mindre markeringer. Deres første offisielle markering etter krigen var i 1948. Den gang raste den kalde krigen og kvinnene som markerte dagen møtte mye motstand.


Den nye kvinnebevegelsen tok opp igjen tradisjonen med å markere 8. mars i 1972. Da tok en gruppe fra Kvinnefronten ved Universitetet i Oslo initiativ til en felles markering med de andre kvinneorganisasjonene. Siden ble dagen en viktig markeringsdag – landet over gikk små og store demonstrasjonstog, noen med en håndfull deltakere, andre med flere tusen. 8. mars 1978 gikk 20 000 kvinner og menn i tog i Norge. Markeringen av kvinnedagen var nede i en bølgedal på 1990-tallet. I de senere år har oppslutningen økt, og det avholdes mange arrangementer og markeringer i forbindelse med 8. mars. 8.marskomitéen i Oslo holder tradisjonen med demonstrasjonstog i hevd og markererårlig dagen.

mandag 6. februar 2017

NM Ski Lygna 2017

I dagene 2.-5. februar gikk norgesmesterskapet på ski av stabelen på Lygna Skisenter i Gran kommune i Oppland. Det flotte Skisenteret var nytt til NM og ligger 620 moh ca 700 meter nordvest for Lygnasæter.

Sentralt  publikumsområdet benyttet Skogselskapet i Oppland  anledningen til å sette opp lavvo og bålpanner for å skape stemning for publikum sammen med ”Hadelandskogbruket”. Hadelandskogbruket var i denne sammenheng Gran Almenning, Brandbu og Tingelstad Almenning, Lunner Almenning, Jevnaker Almenning, Hadeland Skogeierlag og Viken Skog SA.

I fire hektiske dager produserte og serverte vi skogskaffe og varm solbærsaft til publikum, som også fikk bruke lavvoen som varmestue mellom konkurransene.

Da benyttet vi anledningen til å snakke om hva skogbruket betyr for folk flest gjennom tilrettelegging for idrett og friluftsliv og ikke minst skogens betydning for klimaet.







søndag 25. desember 2016

1 Juledagsmorgen

En flott juledags morgen.

Det er ca. 20 cm snø, og varmegrad ute. Snøen som kom lille julaften gjør at det ikke er så glatt. Samtidig flott og hvitt. For noen dager siden snudde sola heter det, den snur jo ikke, det er aksen vi roterer rundt som gjør at vi som bor i nord er lengst unna sola nå på vintern. Men nå går det mot lysere tider. Noen minutter dag for dag.
Morgenturen i dag er nok den stilleste i Biri dette året, ingen biler, stille i skogen, bare en rev som tasset forbi og noen rådyr som koser seg med at det ikke er for kalt.

Med dette diktet fra Rolf Jacobsen  ønsker jeg alle en riktig GOD JUL !

TØMMER

Det er godt det finnes tømmer enda i verden
og velteplasser nok enda.
For det er en stor fred i tømmeret
og et stort lys i det
som kan skinne langt inn i kveldene
om sommeren.

Det er god trøst i bråterøk
og i god kvae som trenger ut i store perler
dypt inni skogene.
Lukten av tømmer minner om søt valmue og korn.

Det er godt det lyser av tømmer nok på moene enda
ved Ångermanelven og Deep Creek, Columbia,
som en søle efter solstrålene
rundt om i verden,
- en sovende styrke på jorden, en hemmelig kraft
som skal vare i slektsledd, nesten som jern.

Det har brødets farve og kvinnekroppens
og den skinnende viljen i seg som kanskje kommer av
stor kjærlighet.

For tømmeret er en del av den store våren i verden.
Det kommer fra kilder som ødeleggeren enda ikke
har nådd.

lørdag 29. oktober 2016

Historien om den største Naturkatastrofen i Østerdalen "kom på skogstur i Rendalen"


Einar Skjæråsen "Ved Kvilsten"
Vi går oppover fra Møregga der Trond og Jorund holder hus, med retning Kaldberget. Mitt i lia støter vi på kvilestein, der er det satt opp en tavle med dikt av Einar Skjæråsen ”Ved Kvilesten”, se bilde.
Litt lenger opp kommer vi til”sete fra nedre Glåmsjø”. Her sto det også en tavle.
Sete er der vannet sto ved slutten av siste istid 665 meter over havet. Denne sjøen ble demt opp mot bredrester som lå igjen i Rendalen og i Glåmas dal.  Utløpet fra sjøen var nordover gjennom Rugldalen ved Røros. Etter hvert som brekanten smeltet sørover, vokste sjøen og strak seg fra Rugldalen til Atna i Glåmas dal og Åkrestrømmen i Rendalen. Da var sjøen større en dagens Mjøsa og inneholdt mer en 100 kubikkilometer vann. For ca 9000 år siden fløt plutselig isbreen ved Åkrestrømmen opp og vannet fosset sørover under isen. Vannstanden i Rendalen sank raskt med den følge at vannet fra Glåmdalen strømmet fram over Barkaldkjølen, først trolig under is, men etter hvert som en åpen foss. Dermed dundret ca. 90 kubikkilometer vann over Barkaldkjølen – grov ut Jutulhogget og avsatte en svær vifte med stein sør for Midtskogen i Rendalen.

Bente, Nils og Trond leser om seter (strandlinja)
Flomvannet fra Glåmsjøen sprengte seg veg under isen nedover Rendalen og fram til iskanten ved Elverumsområdet. Her møtte  vannflommen havet.  På den tiden nådde nemlig ”Oslofjorden” nesten opp til Elverum gjennom et trangt sund ved Mørkfoss i sørenden av Øyeren. En annen havarm kom over Sverige gjennom et trangt sund ved Magnor og møtte ”Oslofjorden” ved Kongsvinger. Når vannet fosset ut i fjorden, skjedde det så fort at sundene ikke klarte å svelge unna og fjorden steg med ca. 40 meter ved Elverum. Flommen nådde også inn i Mjøsa og Hurdalssjøen. Beregninger viser at vannføringen forbi Kongsvinger var opp i ca. 350 000 kubikkmeter per sekund, eller 3 ganger dagens vannføring i Amasonas.

Seter (strandlinjen) fra Nedre Glåmsjø er tydelige i Kværninghue, Haugsetberget og rundt hele søndre del av Fonnåsfjellet.


Det har tydelig vært klimaendringer i tidligere tider også som har skapt flommer og store endringer i landskapet. Denne historien kom til meg i dag da vi møtte Strandlinja fra Glåmsjø på 665 meter over havet rett opp for Møregga der Trond og Jorund bor.
På toppen ved 714 meter over havet, ved Bergetjønna ble det bål og kaffe.

torsdag 20. oktober 2016

Vennestubben

I Aftenposten kunne jeg lese om vennestubben. Kristoffer som går ti 3 klasse på Levre skole i Bærum
fikk ideen til "vennestubben". I mangel på en benk satte han opp et skilt, og hensikten er at viss noen ikke har noen å leke med kunne de sette seg på stubben, da skjønner andre at de må gå bort til stubben og spørre om eleven sitter der vil leke. Helt fantastisk.
Flott sak for olasstubbe :)
Les mer:
Vennestubben gjør at ingen trenger å være lei seg. 

lørdag 15. oktober 2016

Doping

Denne uka har vi hatt to hendelser i media med mye oppmerksomhet. En får ikke lov å utøve sitt yrke på grunn av doping, mens en annen har havnet på første plass antageligvis fordi han doper seg. 
Jeg snakker om Therese Johaug som på ulykkelig vis har brukt en leppepomade med steroider(doping) og den andre er Bob Dylan som skriver fantastiske tekster, og hadde vel ikke klart førsteplassen uten litt dop.

På disse bildene er Bob og Therese ca like gamle vi kan
jo stille oss spørsmålet om hvem som se sunnest ut.
(Ps. Jeg synes begge er ganske gode til det de kan best)
Det er i vår alles interesser  at det finnes preparater som i noen tilfelle kalles doping. De aller fleste brukes som legemidler mot skader og sykdom som f.eks. solbrente lepper o.s.v. Alkohol er blitt brukt og brukes til behandling av diverse plager, både utvortes og innvortes. Så på den måten  doper vi oss litt alle sammen, for vi har vel vært syke og trengt medisiner. Og noen av oss har vel både røyka og drukket og kanskje litt til.....  Det er utrolig nok doping som gjør oss friske og lykkelige.

Jeg har til min forundring passert 50 år og er glad det finnes dopingpreparater. Disse kan jeg kan ta når jeg trenger det, kneet skranter, vonde muskler, hode har jeg også vondt i av og til, og kanskje jeg etterhvert trenger nye kroppsdeler. Da trenger jeg doping.
Men etter denne uka, tenker jeg at jeg bør være mer forsiktig, kanskje jeg blir utestengt fra å gjøre det jeg er best til.
Neste gang jeg forfryser leppene mine eller blir solbrent på hode, eller rett og slett tar meg et glass vin.  Må jeg være på vakt. Kanskje jeg blir utestengt fra å gjøre jobben min. Et glass vin kan jo øke kreativiteten og da er det en form for doping.

Vi trenger doping. Uten doping hadde vi kanskje ikke fått disse fantastiske tekstene til Bob Dylan, eller for den sakens skyld hadde vi kanskje ikke blitt så gamle. Slik jeg ser det bør vi være for doping, fordi det gir oss et bedre og friskere liv, når vi og andre bruker doping blir vi friskere og dermed lykkeligere.

Og til dere svenske journalister, samme uke som dere fordømmer Therese  Johaug som tok et preparat for brente lepper, tildeler Svenska Akademien Nobels literaturpris til Bob Dylan, som med stor sannsynlighet i sitt arbeid som musiker og skribent dopet seg for å utøve og skrive sine fantastiske melodier og tekster. Takk til Svenska Akademien.
Dobbeltmoral er vel dobbelt så bra som enkelt moral. :)


fredag 14. oktober 2016

Verdier i vekst - Konkurransedyktig skog- og trenæring

Landbruk og mat minister Jon Georg Dale legger fram
skogmeldinga på HUNTON, Gjøvik 
I dag legger regjeringen fram melding for skog- og trenæringen  på HUNTONGjøvik. Hunton investerer  i ny fabrikk for miljøvenleg isolasjon og satser stort på Gjøvik.  Gjøvik er i tillegg en stor skog kommune i med stor produksjon og mye skog industri,  jeg vill også nevne Moelven Mjøsbruket, i tillegg har vi landet største planteskole for skogtrær som i år produserer nesten 12 millioner planter.  Skogbrukets kursinstitutt er også etablert i Gjøvik og er en viktig kompetansebedrift for hele skogsnorge.
Nå bør vi i regionen satse på og etablere et industrikløsters med base rundt de bedriftene som finnes i regionen, slik at innovasjon og nye bedrifter kan etableres med basis i skogproduksjon og de bedrifter som allerede er her.  Dette kan skje i samarbeid med industrien på Raufoss, der de har allerede har etablert slikt samarbeid.
At regjeringen legger frem meldinga på Gjøvik er ikke tilfeldig. Dette viser at det er i innlandet vi er i full gang med det grønne skiftet, og det er her det vil komme mange bærekraftige arbeisplasser i framtiden.
Les skogmeldinga her: Regjeringen

Bygg tre og lær om skog. "Plankehytte"


Solid forankret i læreplanene, enkelt å gjennomføre og ikke minst inspirerende, lærerikt og morsomt for elevene. Skogselskapet, med økonomisk støtte fra Sparebankstiftelsen DnB.

Oppgaven går ut på at elevene skal konstruere og bygge en plankehytte. Gjennom bilder og tekst skal elevene dokumenterte og fortelle hva de har gjort. Hovedmålet med konkurransen er å motivere barn og unge til å lære om materialet tre, snekring samt til å forstå treets egenskapet. Temaene i konkurransen er blant annet forankret i Læreplanen NAT1-03 og KHV1-01.

Konkurransen skal spre kunnskap om konstruksjon, snekring og tre som byggemateriale.  Skogselskapet vurderer resultatene og kårer en vinner i hvert fylke som deltar hvor hver vinnende skole mottar klassesett med verktøy i premie.

Initiativtakerne bak den nasjonale skolekonkurransen er Skogselskapet og Sparebankstiftelsen DnB. 


Torsdag startet vi opp tre om tre plankehytte på Skrinnhagen Skole i Biri. Med omfattende planlegging inne og lære om karbonets kretsløp i skog, gikk vi ned til uteplassen nede ved elva der hytta skal bygges. Oppstart bygging starter mandag morgen kl 08.30 med elever fra 6 trinn. Byggingen skal foregå i hele vinter med deltagelse fra alle trinn på skolen.

Er det noen andre skoler som vil delta kan dere kontakte Skogselskapet i Oppland eller melde dere på her: www.treomtre.no