onsdag 29. desember 2010

20 grader minus

I dag var det ny brøyta og fin is, Det er over 40 cm stål is uten for Vingrom kirke.
20 minusgrader i dag og helt vindstille.ca 15 km i dag.


Varm Te er godt

tirsdag 28. desember 2010

Skøyter på Mjøsa

Skålmyrdammen i November

Nå har de som står bak Norwegian Skating Festival på Mjøsisen 19. februar brøyta en 6,6 km lang treningsbane fra Vingnes til Vingerom kirke. Les mer om festivalen på dens hjemmesider.

I dag har jeg godt 17 km. Det trengs for jeg har melt meg på 50 km, så her må det trenes.

Det å bevege seg på skøyter er en fin naturopplevelse, i år har det vært gode isforhold mange steder på bildet ser dere meg på Skålmyrdammen i November.

Håper å se flere på skøyter i vinter. Mjøsa er jo Norges største vintersport arena.

lørdag 25. desember 2010

Jul på Husøy 2010

Morten storebror har stekt en fantastisk ribbe, nå er det 1, juledag og sola skinner, isen la seg for 2 netter siden.

tirsdag 21. desember 2010

Våren 1898 skjer det et mirakel

Gran pollen

Det hele startet sommeren 1897, det var en varm og fin sommerdag på Østlandet. Grana som står oppe i lia bestemmer seg, den lager blomsterknopper dette året. Vinteren kommer kald og hustrig men sklir sakte over i en varm og fin vår.  Denne våren 1898 skjer det et mirakel, blomstring i skogen, purpurrøde hunnblomster kommer til syne og skogen blir gyllen gul av pollen fra granene oppe i åsen, da skjer det at dette ene frøet blir til. Grana er født.


Sommeren dette året er varm, frøet vokser og er godt beskyttet inne i kongla. Vinter kommer frøet modnes. På ettervinteren i det kald og tørre været sprekker konglene plutselig opp, frøet spretter ut og daler mot skaren. Denne lille karen deiser i bakken og våkner opp da den seiler bortover på skaren som ble til dagen i forveien i den varme vårsola.

 Mai kommer. Frøet blir liggende på en fin vokseplass, under en gammel råtten stubbe fra en hogst 15 år tidligere. Vann og varme gjør at denne lille krabaten spretter ut av skalet, det kommer en rot som går ned og noen grønne nåler ut av frøskallet, de begynner og arbeide i sommersola. Inne i nålene starter fabrikken opp som bruker karbon fra lufta, opp av bakken gjennom røttene kommer vann og næring, energien til denne fabrikken kommer fra sola. Og produktet er sukker som lagres i de nye plantedelene. Ut av fabrikken kommer oksygen til menneskene på jorda.

Året er 1899 det er 6 år før unionsoppløsningen med Sverige. Det er 1 år før Skogselskapet i Oppland ble stiftet, for denne krabaten følger det mange gode år, mange fine somre, fabrikkene rundt i nålene blir større mer og mer effektive. I 1906 kommer det en mann gående han setter seg på steinen 2 meter unna og hviler “ marka er ikke lenger det den var det er så mye trær her”.  mumler han for seg selv, mannen er Asbjørnsen Norges første Forstkandidat utdannet i Tyskland noen tiår tidligere.

Tiden går våren den 24. april 1916. 1 verdenskrig er i full gang.  Påskeopprøret brøt ut i Dublin og andre steder i Irland. En selvstendig irsk republikk ble proklamer. 6 dager senere ble den amerikanske matematikeren Claude Elwood Shannon født. Denne våren skulle vise seg og bli spesiell på mange måter, grana blir far for aller første gang, undret skjer, mange 1000 nye barn pres på skaren.

9 april 1947 slår en tornado til og 181 mennesker og skader 970 i Texas, Oklahoma og Kansas i USA, stormene raser også i Norge bare 200 meter fra der Grana står blir et helt skogområde lagt over ende, kanskje det er starten på den globale oppvarmingen. Bare 3 dager før døde Henry Ford grunnlegger av Ford motors, grunnleggeren av kanskje det mest forurensende av alt.” symbolet BILEN”.

Året er 1972 det er folkeavstemning om medlemskap i EF (EU) 53,5 % nei og 46,5 % ja, grana er blitt 75 år og fabrikkene inne i nålene produserer som aldri før (fotosyntesen), den legger på seg flere liter med ved i året og er snart 30 m høy.

Årene går det er en februardag i 1990 og grana begynner å bli gammel. Frederik Willem de Klerk holder sin berømte åpningstale i det Sør-Afrikanske parlamentet hvor han opphever forbudet mot ANC og sier han skal frigi Nelson Mandela dette skjer den 2 februar. Den tredje februar brummer det i skogen, hogstmaskina kommer til syne. Gana skjønner hva som foregår, den er 39 m høy slak og fin. Først bøyer den seg litt og tar farvel med alle barna sine, der de vokser spredt rundt ham i skogen omkring, litt etter deiser han i bakken, deretter starter en spennende reise. Først til sagbruket der grana blir splittet opp i planker og bord, noen deler blir til flis, de skal til planteskolen på Biri å varme opp spire plantene der.

Plankene fra grana tar reisen til Moelven industrier som har fått oppdraget å lage limtrekonstruksjonene i taket på vikingskipet på Hamar. Det ble bygget til vinter OL 1994. Den største begivenheten for grana under OL var gullet til Bonnie Blair på 1000 meter, tiden 1.18,74, jubelen var til å ta og føle på, der grana lå 40 meter over mållinja, den fineste plassen i verden.

Og her ligger jeg Grana enda fullstappet av sukkerforbindelser (Carbon) og jeg har store forventninger til VM på skøyter i 2013.

God Jul!

Ps! Fetteren min er forresten juletre på Trafalgar skver i år.

mandag 20. desember 2010

Juletreet trolig en hedensk historie

De brukte grønne vekster for å undertrykke vinterens kraft og beskytte seg mot overnaturlige krefter.
Jòl eller jòlablòt er et felles nordisk navn for feiringen av vintersolverv.  Det var i norden på gammel tid to slike fester, eller blot, hvert år, den ene var midtsommer og den andre var midtvinters, eller vintersolverv som det kalles. Man feiret for et godt år og at sola snudde og det gikk mot lysere tider. Under denne festen hang de ofte opp grønne kvister og trær i taket, dette var forløperen til dagens juletre.
De første kjente beskrivelsene av juletreet slik vi kjenner det i dag ble gjort på 1500 tallet. Det var i lokalene til håntverkerlaugene der de holdt felles juleselskaper,  trærne  ble pyntet med kaker, som ble høstet av barna på Heligetrekongersaften 5 januar. Siden spredde det seg utover europa, til Sverige kom det allerede på 1700 tallet, Danmark i 1811, den første beskrivelsen av juletre i Norge skal være fra 1822, det var fengselsdirektør Ricard Petersen som beskriver et barndomsminne. Det var ført utover på 1900 tallet at jule treet ble vanlig hos folk flest. I dag finnes det nesten ikke et hjem i Norge som ikke har et juletre.
Stell pent med juletreet –  mine 5 beste tips.

For å ha lengst mulig glede av juletreet er det en del enkle tiltak som kan gjøres.

Treet må akklimatiseres. Et tre som har stått ute i frost, må få en gradvis tilvenning til inneklimaet.

Før treet tas inn i stuevarmen, bør det oppbevares på et skyggefullt og kaldt sted. Hvis det er mulig, sett det i garasjen eller kjelleren slik at det tiner opp hvis det har vært frosset. Klipp av eventuell emballasje så greinene får rette seg ut.

Sag en tynn skive( 2-3 cm) av rotenden før treet settes i juletrefoten med vannbeholder. Det gjør det lettere for treet å ta opp vann.

Siden etterfylles med kaldt vann. Om det har noen effekt å blande holdbarhetsmiddel, sitronbrus eller noe annet i vannet er det ulike meninger om. Det viktigste er at treet har tilgang på friskt vann.

Unngå å plassere treet for nær varmekilder.

Kort sagt behandles juletreet slik en gjør med vanlige snittblomster
God Jul!!

tirsdag 23. november 2010

Kjøttetende planter!

Dvergtettegas
I Norge finnes det tre slekter av kjøttetende planter; soldoggslekta, blærerotslekta og tettegrasslekta. Disse plantene lever av insekter, men alle har fotosyntese de skaffer seg bare næringsstoffer fra disse dyra. Dette for at de ofte vokser på næringsfattige steder.  I tettegrasslekta (Pinguicula) finnes det tre norske arter. Plantene i slekta fanger mindre dyr (insekter), de blir sittende fast på kleblige blader. Bladene skiller ut enzymer som gjør planta i stand til å ta opp næringsstoffer fra insektene. Dette er et viktig tilskudd av nitrogen. Det er ca 70 arter av tettegrasslekta i verden, de fleste finnes i Mexico og Sør Amerika.

fredag 5. november 2010

I' DE DAGER

Her kommer en ny I'DE DAGER som ble publisert i OA oktober 2007.

GREEN BELT MOVEMENT "Vi skulle treffe en spesiell kvinne, Wangari Maatha"

lørdag 23. oktober 2010

Kaldi oppdaget at geitene oppførte seg merkelig


Utrolig nok kommer 60 % av alle antioksidanter vi har i oss fra kaffe, vi drikker i gjennomsnitt 3 kopper, det vil si ca. 164 liter pr år, på 60 år blir det 9855 liter kaffe. Nå skal det sies at det er ikke spesielt mye mer antioksidanter i kaffe en i te eller rødvin men det er mengden vi heller i oss som slår ut.

Jeg på kaffe sermoni i Etiopia
Forskning viser at du godt kan helle i deg opp til 5 kopper om dagen. De sier til og med at det kan forlenge livet.  I en stor undersøkelse basert på 27 000 eldre kvinner som ble fulgt i 15 år som drakk moderate mengder kaffe(1-3 kopper daglig). De reduserte risikoen for hjerte- og karsykdommer og betennelsesrelaterte sykdommer med 20 til 25 %.

I Etiopia er kaffe nasjonaldrikken, de har en tradisjonell kaffe seremoni , der det serveres kaffe i et ritual som tar mange timer. Dette skyldes nok at kaffeplanten kommer trolig fra provinsen Kaffa ca. 1500 m.o.h i sydvest Etiopia.  Det sies at en gjeter med navnet Kaldi oppdaget at geitene oppførte seg merkelig etter at de spiste en plante med røde bær. Geitene fikk ikke sove om kvelden. Han fortalte det til en munk, som straks fattet interesse for fenomenet og helte varmt vann over bærene. Munkene hadde tidligere hatt problemer med å holde seg våkne under bønnestundene, men ikke nå lenger. Om historien er sann sies det ikke noe om.

Fra tidligere tider ble kaffebønnene brukt som mat, i Biblene og Koranen blir kaffe omtalt som et stimuli på kroppen, i arabiske land er også kaffe omtalt som krydder for ca. 1550 år siden. Det er ca. 500 år siden at kaffe ble introdusert som drikk, deretter spred seg over hele verden som en av de mest brukte drikker som finnes.

Det finnes mange forskjellige sorter kaffe, men de tre vanligste er Coffea arabica, som er dyrest å produsere og utgjør 75 % av all kaffeproduksjon i verden, Coffea robusta, som utgjør 25 % av verdens kaffeproduksjon og har en kraftigere smak enn hva arabica har. Den brukes derfor ofte i espressoblandinger for å gi en kraftigere smak. Den tredje er Coffea liberica, som også er kraftig i smaken. Denne er i dag nesten ubetydelig i handelssammenheng ved kun 1%.

Som kjent inneholder kaffe koffein (C8H10N4O2), men det inneholder også over 800 andre komponenter. Mest vann (H2O). En vanlig kopp med kaffe kan inneholde mellom 90 og 150 mg koffein, avhengig av forholdet mellom kaffepulver og vann, tilberedelsesmåte og kaffe typ. koffein er et sentralstimulerende, gir raskere reaksjonstid og hindrer tretthet. Er egnet til å holde seg våken, men det hindrer ikke at du har søvnbehov, det vil fortsatt være der.

Dette var litt om kaffe, som jeg prøver å slutte å drikke, Ikke lett!

onsdag 13. oktober 2010

Blomster bilder fra Etiopa

Du kan se flere Bilder her>>>   De fleste av bildene er tatt på vei fra sentrum av Bahir Dar og ut til lake Tana Hotel søndag 26 september. Kanskje du kjenner igjen noen av dem fra stuevinduet hjemme.

“Så seiler vi på mjøsa”

Min datter Ragnhild med "mjøsas hvite svane" i bakgrunnen

Da jeg var på seilturer i høst med min nye båt, “Matilda” var jeg på kryssende kurs med “Mjøsas hvite svane”, Skibladner. Denne fine skuta trafikkerer Mjøsa hele sommeren og er et flytende landemerke og kulturskatt for oss som bruker sommern der, og de som bor rundt. Den er også viktig for turisttrafikken i mjøsområdet.

Det dukket opp en idé denne dagen, da jeg møtte Skibladnern.

Kan Skibladner bli mjøsas og innlandet sitt skoleskip? Kan denne båten brukes mer aktivt som læringsarena for barn. Om kultur, økologi, lanskapsutforming osv. Er det mulig å utstyre denne båten med nødvendig utstyr for å ta i mot skoleklasser fra kommuner rund Mjøsa.  Mitt svar på dette måtte bli et ja.

Når høsten kommer går min båt Matilda og Skibladner i vinteropplag sammen med innhøstingen i landbruket, dette skjer selv om isen ikke legger seg før jula setter inn.  For meg virker det som det er mulig og utvide sesongen for Skibladner med noen måneder i både vår- og høstsesongene.  Bruke denne båten som læringsarena for barn og unge slik at de blir gode beslutningstagere i fremtiden og tar vare på verdiene Mjøsa representerer.

Jeg gleder meg til våren, da skal jeg seile på Mjøsa igjen!

mandag 11. oktober 2010

I' DE DAGER

Under tittelen "I' DE DAGER" vil jeg publisere artikler som ble skrevet av min far Knut Dæhlen og Ilustrert av Lise Sandberg i tidsrommet 2000 til 2008. Det vil komme en ny hver måned den første ut er BABELS TÅRN  publisert i OA. 17.11.2008

mandag 4. oktober 2010

Høstens spektakulære farger

Foto: Bente Kristiansn

Det går mot vinter, og plantene viser seg fra en annen side en de gjorde da sommeren var på sitt høyeste. I denne prosessen kommer det fram spektakulære farger fra gult til mørke rødt. Hvorfor det?

Om sommeren har plantene skaffet seg næring gjennom klorofyllet i plantene. Vi oppfatter plantene som grønne fordi klorofyllet i plantene absorberer rødt og blått lys.  Når dagene blir kortere og nettene lengre vet plantene at vinteren er på vei, og starter forberedelsen for dvalen når vannet og sollyset forsvinner.  Klorofyllet brytes ned  - det er som å dra sløret av bladene; og de andre fargene kommer til syne! De gule og oransje fargen som da vises har vært der hele tiden og kalles karotenoider - det er også disse fargestoffene vi ser i gulerøtter.  Ha en fargerik høst!

fredag 1. oktober 2010

Hvorfor er det viktig og bygge Biobrenselanlegg i Gjøvik så fort som mulig

Kaffe bål er også Klimanøytralt.
Siden 1960 har utslippene av co² blitt tredoblet gjennom bruk av fossilt brennstoff.  Konsentrasjonen av co² i atmosfæren var i førindustriell tid på under 300 ppm.(parts per million) i 2oo7 var den steget til 382 ppm. Og middeltemperaturen har steget med 0,75 grader. Om vi ikke reduserer utslippene av fossil energi men fortsetter som vi har gjort vil vi innen 2100 i følge FN’s klimapanel få en konsentrasjon på mellom 540 og 970 ppm. Denne utviklingen vil kunne gi en temperatur økning på 5 til 6 grader.

Dette vil selv med en lavere temperaturøkning ha store konsekvenser for verdens befolkning. Milliarder av mennesker vil bli tvunget til å flytte på grunn av flom, tørke og høyere vann nivå. Det vil føre til at store jordbruksarealer vil bli borte.  Samtidig vil vi oppleve mere ekstremvær og flere naturkatastrofer. Utviklingen vil skje raskere en at naturen vil klare å tilpasse seg, og mye av dagens biologiske mangfold vil forsvinne.

FN’s klimapanel har vurdert det som avgjørende at vi begrenser global oppvarming til 2 grader. Dette vil tilsvare en co² konsentrasjon i atmosfæren på ikke mer en 450 ppm. Blir den høyere er det fare for at den er selvforsterkende. Utviklingen vil bli umulig å stoppe. For å nå dette målet tror FN’s klimapanel at dagens økning må snus til reduksjon innen 2015 og reduseres med opp til 85 % innen 2050

Gevinsten ved å bygge biobrensel anlegg i Gjøvik i forhold til co²-regnskapet er det trevirket som tas ut fra skogen og brennes i et forbrenningsanlegg, vil substituerer bruk av olje(fossil energi).  I Gjøvik vil det være mulig å fase ut ca. 40 til 50 store oljekjeler i sentrum, etter vert vil det også bli mulig for vanlige husstander og koble seg på et slikt anlegg og gevinsten vil bli større.

Skog er co² nøytral. Når vi avvirker skog frigjøres co². Etter vært som tiden går, med god skogskjøtsel vil skogen bygge seg opp igjen til samme nivå som før hogst. En skog består av en rekke bestand på forskjellige alderstrinn. Summen av bundet co² over tid og areal vil være konstant.

Vi står ovenfor et globalt problem som vi i den vestlige verden må ta vår del av ansvaret for. For å kunne klare å oppnå FN’s klimamål bør vi i Gjøvik ta vår del av ansvaret ved å tenke globalt og handle lokalt. Ved å utnytte den fornybare energien som ligger oss rett utenfor stuedøra vår, SKOGEN.

søndag 26. september 2010

Ved den Blå Nilen’s bredder.

Erosjon

Den blå Nilen starter i fjellene i nord – øst Etiopia i Amhara regionen.  Tana er landets og regionens største innsjø og er kilden til den Blå Nilen.  Denne sjøen er utsatt for stor erosjon og vill i løpet av noen 10 år fylles opp med jord og sand vis ikke utviklingen snus.

Mest kjent for oss er den hvite Nilen som kommer fra Viktoriasjøen. Nilen består av den blå og den hvite, disse møtes i Khartoum i Sudan, fra Khartoum render de sammen ut i Middelhavet gjennom Egypt. Den Blå Nilen som kommer fra Etiopia utgjør ca. 60 % av vannføringen i Nilen.

Tana er en grunn innsjø, nylige målinger forteller at sjøen er bare 9 meter dyp.  Jeg har sett skanninger av bunnsedimentene som viser at sjøen i tidligere tider har vert betydelig dypere. ( ca. 60/70 Meter). Det er fjellene rundt innsjøen som er hoved nedslagsfeltet. Dette området har i lang tid vert gjenstand for stor avskoging, i dag er under 3% av arealet skogkledd.  Bakgrunnen for dette er den store befolkningsvekst med stort behov for energi til matlaging og arealer til jordbruk og beite.  Befolkningen i Amhara regionen er på ca. 19 mil. og vokser med bortimot 3 % pr år.

Det er gjort beregninger som viser størrelsen på erosjonen ut i innsjøen Tana.  Fra ca. 20 % av arealet kommer det ca. 200 tonn jord og sand og 50 % av arealet ca. 20 tonn jord og sand vært eneste år. Dette er enorme mengder jord og sand, som vil føre til at denne innsjøen gror igjen viss ikke dette stoppes.

Glade barn i Bahir Dar
Det er store muligheter og gjør noe med denne utviklingen. Gjennom å effektivisere matproduksjonen og tilføre energieffektive måter å utnytte brenslet, da kan store arealer rundt innsjøen og elvene som renner inn i sjøen frigjøres til Skogproduksjon. Som deretter vil beskytter elver og vassdrag mot den enorme avrenningen (erosjonen). Klimaet for matdyrking vil også bli bedre etter vært som større deler av landet blir skogkledd.

Gjennom stor påskoging og med stor innsats fra lokalbefolkning, myndigheter og det internasjonale samfunn er det mulig at den blå Nilen igjen vil bli klar og ren(Blå), å gi gode levevilkår for befolkningen i område og langs hele Nilen.

“La oss kle landet” het det en gang!
Ola i Bahir Dar EtiopiaJ

mandag 20. september 2010

"Goliat" er dø - "Goliat" lever

Granblomst
Det står i Aftenposten og NRK den 17 september "Goliat" er død. Goliat er en gran som i lang tid var Norges største Gran . Det var det første grantreet som ble podet og tatt vare på av skogbruket i den hensikt og produsere kvalitets skog for skogeierne. I dag er det Det norske Skogfrøverk på Hamar som har ansvaret for å  føre Goliats slekt videre. Denne kjempen av et tre står i dag på Sanderud frøplantasje ved Hamar og har avlstre nr 1. Goliat lever videre og har mange 1000 barn i de norske skoger og mange fler vil det bli. Les mer om skogplanteforedling på http://www.skogplanteforedling.no/

lørdag 18. september 2010

Hysteri kan komme når en minst venter

Frykt ikke, det finnes en plante mot dette problemet.  Planten virker beroligende løser opp spenninger og fremmer fordøyelse. Navnet er Basilikum (Ocimum basilicum) og kommer opprinnelig fra India. Egypterne brukte basilikum ved balsamering sammen med andre sterkt luktene fra medisinplanter og krydder. Basilikum er mest brukt i ulike matretter men mest kjent brukt i Pesto. Så alle som er redd for å bli hysterisk i dag, spis basilikum så vill verden blir mer harmonisk vertfall for en dag. (Jeg har fått basilikum i dag)


onsdag 15. september 2010

Hvor henter Skogen vekta si fra?

Jenter fra Bjørnsven ungdomsskole.
Nå har Skogselskapet i Oppland bioenergidager i Biri Planteskole, Dette er dager hvor alle 10 i Gjøvik kommune lærer om fotosyntesen og hvor viktig den er for alt livet på jorda.

Skogeieren planter ca 6 kg skogplanter pr dekar (ca 200 trer pr dekar). Etter 100 år er trærne vokst til 85 kubikkmeter tømmer eller ca 50 tonn trevirke. Hvor har skogplantene hentet all denne vekta si fra, mens de har vokst i løpet av 100år?
Når alt vannet er tørket ut av plantene/trærne er omlag 80% av tørrvekten i plantene hentet fra co2 i lufta gjennom fotosyntesen. Resten fra vann og næringstoffer fra jorda.

Derfor er fotosyntesen verdens viktigste kjemiske reaksjon for livet på jorda! 
 Skogselskapets hjemmeside

tirsdag 14. september 2010

Hei dette er Ola's Stubbe

Her vil jeg publiser artikler om skog og natur, i tillegg vil jeg skrive om ting

som opptar meg i hverdagen. Som det går fram av navnet på min blogg er dette en side hvor jeg skal prøve og snakke rett fra stubben eller rett fra levra som det heter. Så følg med her kommer det mer.