lørdag 23. oktober 2010

Kaldi oppdaget at geitene oppførte seg merkelig


Utrolig nok kommer 60 % av alle antioksidanter vi har i oss fra kaffe, vi drikker i gjennomsnitt 3 kopper, det vil si ca. 164 liter pr år, på 60 år blir det 9855 liter kaffe. Nå skal det sies at det er ikke spesielt mye mer antioksidanter i kaffe en i te eller rødvin men det er mengden vi heller i oss som slår ut.

Jeg på kaffe sermoni i Etiopia
Forskning viser at du godt kan helle i deg opp til 5 kopper om dagen. De sier til og med at det kan forlenge livet.  I en stor undersøkelse basert på 27 000 eldre kvinner som ble fulgt i 15 år som drakk moderate mengder kaffe(1-3 kopper daglig). De reduserte risikoen for hjerte- og karsykdommer og betennelsesrelaterte sykdommer med 20 til 25 %.

I Etiopia er kaffe nasjonaldrikken, de har en tradisjonell kaffe seremoni , der det serveres kaffe i et ritual som tar mange timer. Dette skyldes nok at kaffeplanten kommer trolig fra provinsen Kaffa ca. 1500 m.o.h i sydvest Etiopia.  Det sies at en gjeter med navnet Kaldi oppdaget at geitene oppførte seg merkelig etter at de spiste en plante med røde bær. Geitene fikk ikke sove om kvelden. Han fortalte det til en munk, som straks fattet interesse for fenomenet og helte varmt vann over bærene. Munkene hadde tidligere hatt problemer med å holde seg våkne under bønnestundene, men ikke nå lenger. Om historien er sann sies det ikke noe om.

Fra tidligere tider ble kaffebønnene brukt som mat, i Biblene og Koranen blir kaffe omtalt som et stimuli på kroppen, i arabiske land er også kaffe omtalt som krydder for ca. 1550 år siden. Det er ca. 500 år siden at kaffe ble introdusert som drikk, deretter spred seg over hele verden som en av de mest brukte drikker som finnes.

Det finnes mange forskjellige sorter kaffe, men de tre vanligste er Coffea arabica, som er dyrest å produsere og utgjør 75 % av all kaffeproduksjon i verden, Coffea robusta, som utgjør 25 % av verdens kaffeproduksjon og har en kraftigere smak enn hva arabica har. Den brukes derfor ofte i espressoblandinger for å gi en kraftigere smak. Den tredje er Coffea liberica, som også er kraftig i smaken. Denne er i dag nesten ubetydelig i handelssammenheng ved kun 1%.

Som kjent inneholder kaffe koffein (C8H10N4O2), men det inneholder også over 800 andre komponenter. Mest vann (H2O). En vanlig kopp med kaffe kan inneholde mellom 90 og 150 mg koffein, avhengig av forholdet mellom kaffepulver og vann, tilberedelsesmåte og kaffe typ. koffein er et sentralstimulerende, gir raskere reaksjonstid og hindrer tretthet. Er egnet til å holde seg våken, men det hindrer ikke at du har søvnbehov, det vil fortsatt være der.

Dette var litt om kaffe, som jeg prøver å slutte å drikke, Ikke lett!

onsdag 13. oktober 2010

Blomster bilder fra Etiopa

Du kan se flere Bilder her>>>   De fleste av bildene er tatt på vei fra sentrum av Bahir Dar og ut til lake Tana Hotel søndag 26 september. Kanskje du kjenner igjen noen av dem fra stuevinduet hjemme.

“Så seiler vi på mjøsa”

Min datter Ragnhild med "mjøsas hvite svane" i bakgrunnen

Da jeg var på seilturer i høst med min nye båt, “Matilda” var jeg på kryssende kurs med “Mjøsas hvite svane”, Skibladner. Denne fine skuta trafikkerer Mjøsa hele sommeren og er et flytende landemerke og kulturskatt for oss som bruker sommern der, og de som bor rundt. Den er også viktig for turisttrafikken i mjøsområdet.

Det dukket opp en idé denne dagen, da jeg møtte Skibladnern.

Kan Skibladner bli mjøsas og innlandet sitt skoleskip? Kan denne båten brukes mer aktivt som læringsarena for barn. Om kultur, økologi, lanskapsutforming osv. Er det mulig å utstyre denne båten med nødvendig utstyr for å ta i mot skoleklasser fra kommuner rund Mjøsa.  Mitt svar på dette måtte bli et ja.

Når høsten kommer går min båt Matilda og Skibladner i vinteropplag sammen med innhøstingen i landbruket, dette skjer selv om isen ikke legger seg før jula setter inn.  For meg virker det som det er mulig og utvide sesongen for Skibladner med noen måneder i både vår- og høstsesongene.  Bruke denne båten som læringsarena for barn og unge slik at de blir gode beslutningstagere i fremtiden og tar vare på verdiene Mjøsa representerer.

Jeg gleder meg til våren, da skal jeg seile på Mjøsa igjen!

mandag 11. oktober 2010

I' DE DAGER

Under tittelen "I' DE DAGER" vil jeg publisere artikler som ble skrevet av min far Knut Dæhlen og Ilustrert av Lise Sandberg i tidsrommet 2000 til 2008. Det vil komme en ny hver måned den første ut er BABELS TÅRN  publisert i OA. 17.11.2008

mandag 4. oktober 2010

Høstens spektakulære farger

Foto: Bente Kristiansn

Det går mot vinter, og plantene viser seg fra en annen side en de gjorde da sommeren var på sitt høyeste. I denne prosessen kommer det fram spektakulære farger fra gult til mørke rødt. Hvorfor det?

Om sommeren har plantene skaffet seg næring gjennom klorofyllet i plantene. Vi oppfatter plantene som grønne fordi klorofyllet i plantene absorberer rødt og blått lys.  Når dagene blir kortere og nettene lengre vet plantene at vinteren er på vei, og starter forberedelsen for dvalen når vannet og sollyset forsvinner.  Klorofyllet brytes ned  - det er som å dra sløret av bladene; og de andre fargene kommer til syne! De gule og oransje fargen som da vises har vært der hele tiden og kalles karotenoider - det er også disse fargestoffene vi ser i gulerøtter.  Ha en fargerik høst!

fredag 1. oktober 2010

Hvorfor er det viktig og bygge Biobrenselanlegg i Gjøvik så fort som mulig

Kaffe bål er også Klimanøytralt.
Siden 1960 har utslippene av co² blitt tredoblet gjennom bruk av fossilt brennstoff.  Konsentrasjonen av co² i atmosfæren var i førindustriell tid på under 300 ppm.(parts per million) i 2oo7 var den steget til 382 ppm. Og middeltemperaturen har steget med 0,75 grader. Om vi ikke reduserer utslippene av fossil energi men fortsetter som vi har gjort vil vi innen 2100 i følge FN’s klimapanel få en konsentrasjon på mellom 540 og 970 ppm. Denne utviklingen vil kunne gi en temperatur økning på 5 til 6 grader.

Dette vil selv med en lavere temperaturøkning ha store konsekvenser for verdens befolkning. Milliarder av mennesker vil bli tvunget til å flytte på grunn av flom, tørke og høyere vann nivå. Det vil føre til at store jordbruksarealer vil bli borte.  Samtidig vil vi oppleve mere ekstremvær og flere naturkatastrofer. Utviklingen vil skje raskere en at naturen vil klare å tilpasse seg, og mye av dagens biologiske mangfold vil forsvinne.

FN’s klimapanel har vurdert det som avgjørende at vi begrenser global oppvarming til 2 grader. Dette vil tilsvare en co² konsentrasjon i atmosfæren på ikke mer en 450 ppm. Blir den høyere er det fare for at den er selvforsterkende. Utviklingen vil bli umulig å stoppe. For å nå dette målet tror FN’s klimapanel at dagens økning må snus til reduksjon innen 2015 og reduseres med opp til 85 % innen 2050

Gevinsten ved å bygge biobrensel anlegg i Gjøvik i forhold til co²-regnskapet er det trevirket som tas ut fra skogen og brennes i et forbrenningsanlegg, vil substituerer bruk av olje(fossil energi).  I Gjøvik vil det være mulig å fase ut ca. 40 til 50 store oljekjeler i sentrum, etter vert vil det også bli mulig for vanlige husstander og koble seg på et slikt anlegg og gevinsten vil bli større.

Skog er co² nøytral. Når vi avvirker skog frigjøres co². Etter vært som tiden går, med god skogskjøtsel vil skogen bygge seg opp igjen til samme nivå som før hogst. En skog består av en rekke bestand på forskjellige alderstrinn. Summen av bundet co² over tid og areal vil være konstant.

Vi står ovenfor et globalt problem som vi i den vestlige verden må ta vår del av ansvaret for. For å kunne klare å oppnå FN’s klimamål bør vi i Gjøvik ta vår del av ansvaret ved å tenke globalt og handle lokalt. Ved å utnytte den fornybare energien som ligger oss rett utenfor stuedøra vår, SKOGEN.