mandag 31. januar 2011

Byplanlegging 1901 til 2011


Nr.1 Kart fra 1901

Byplanleggerne i Gjøvik i 1901 var framsynte. Det de planla i starten av det forrige århundre er i stor grad gjennomført 110 år etter.  Bare området der Hunton er i dag har det i realiteten blitt annerledes.

Nr. 2. Kartet fra 2011
I 1901 vedtok bystyret navn på gatene i Gjøvik by. Noen av disse navna, som Trondhjemsvegen, hadde tidligere vært i bruk i ymse sammenhenger, både muntlig og i skrift. Men sannsynligvis var det ingen gater som var skilta før 1901. Dette året var det 50 gater og 6 åpne plasser som fikk navn. De fleste av disse navna er fortsatt i bruk, men noen har veket plassen for noen av byens store menn, som Hans Mustads gate og Niels Ødegaards gate (Industrigata). Det nasjonale Stiklestadgata ble i 1923 erstatta av et navn som hedra arbeiderbevegelsens første store mann, Marcus Thranes gate.   


Kartet som ble laget i 1901(Nr.1) er det første byplankartet jeg kjenner til og viser gatestrukturen som ble planlagt i sentrum av Gjøvik. Kart nr. 2 er et utsnitt av det samme området tatt fra Statens Kartverk i 2011. Disse to kartene i sammen viser hvor viktig det er å være langsiktig i byplanleggingen. De store grepene som trenger plass i fremtiden må inn i planene nå, som ny jernbane trase for høyhastighetsbane og vei løsning for riksvei 4. Dette vil også åpne byen mot Mjøsa å da trenger strandområde en langsiktig byplan. Jeg synes vi skulle tenke like langt frem i dag når vi jobber med byplanlegging. Det er kanskje nå vi planlegger hvordan byen skal se ut i 2111 når Gjøvik fyller 250 års. Er vi i stand til å klare dette i dagens turbosamfunn?

lørdag 22. januar 2011

Skiglede på Biristrand


Biristrandskitrekk 16 generasjoner med 12 åringer eller sakt med andre ord hatt 16 års drift.  Dette er noe alle barn burde hatt i sitt nærmiljø. I dag lørdag 22.01 er det ca. 45 stk. her fra 4 til 40 år og det er plass til enda flere og i mora søndag er det oppe.

 Biristrand skitrekk ligger ovenfor biristrand skole og har en lengde på 300 meter. I tillegg til akebakken, er det muligheter for langrenn i lysløypa til Biri IL som ligger i området rundt. Åpningstider Tirsdag/Torsdag 17.00 -20.00 Lørdag/Søndag 11.00-15.00 se mer på http://www.biristrandskitrekk.com/ 

Halvar og Kirstin Raanaa var de som var primus motorer for dette anlegget da det ble starten. De er fortsatt med som skitrekk kjørere i dag er det Geir Henning Svele som er driftsleder. Jeg er selv deltatt 14 år som skitrekk kjører.


 Det som er fint at det stadig kommer nye unger til bakken “jippi”. Dra hit du også.

tirsdag 18. januar 2011

Snø på taket!!

Snø kan brukes til mye!!!

Hvorfor sier vi at 1 centimeter snø tilsvarer 1 millimeter med regn.  Snøen varierer i tetthet, selv tettheten i nysnø er stor, Typisk tetthet for nysnø er 12 % av vanntettheten.  Derfor sier man at 1 centimeter nysnø tilsvarer 1 millimeter regn. Men når den blir liggende på bakken presses snøen sammen og blir ca. 33 % av tettheten i vann. Blir snømengdene store kan tettheten gå helt opp mot 50 % dette skjer spesielt utover våren.

Det betyr at 1 meter nysnø gir ca. 100 kg pr kvadratmeter. Men når snøen har ligget lenge og det har kommet lag på lag med snø, har 1 meter snø blitt ca. 330 kg pr kvadratmeter og sent utpå våren kan 1 meter bli til ca. 500 kg pr kvadratmeter.  For alle som er redd for at snøen på taket skal bli for tung kan dette være godt å vite.

onsdag 12. januar 2011

Uteliggarar

I dag tidlig var jeg ute for å planlegge en skogsdrift på eiendommen til Skogselskapet i Oppland på Drogseht i Snertingdal, da jeg og Skogbruksleder i Gjøvik (Kjetil Engen) hadde godt rundt i skogsområdet som skal høges, dukket det opp et telt,  i dette  teltet var det to karer som gikk Norge på Langs, fra Nordkapp til Lindesnes. Og nå var de kommet til Snertingdal og overnattet i telt ca. 10 meter fra fylkesvei 160. Navne på disse to er Sveinung Helle og Stig Ove Nesbakk, de hadde også med seg to hunder Sander / Kaisa. Vil du lese mer om disse karene kan du gå til bloggen deres http://uteliggar.blogg.no/.  

Her et utdrag fra deres blogg : “Naturen i Noreg er tilgjengeleg for dei fleste som ynskjer å oppsökje den, og byd på store kontrastar, vakre syn, rikt dyre og planteliv samt godt tilrettelagde reser og hytter. Vi trur at kroppen har godt av å vere aktiv ute i frisk luft. Kanskje ein fjelltur i ny og ne kan erstatte sporadiske besök hjå kiropraktoren?




Vis dere møter disse karene på vei sørover, ta godt imot dem de er god inspirasjon for å komme seg ut i naturen.
God tur!!!






torsdag 6. januar 2011

Kommunesammenslåing – vegen til et bedre demokrati?

 Hvorvidt kommunesammenslåing er vegen å gå for å få til bedre og mer effektive tjenestetilbud for innbyggene kan kanskje diskuteres, men jeg tror det.  Jeg tror i tillegg at en sammenslåing vil styrke kommunen som en motor i næringsutvikling i regionen. Samtidig er det viktig å ta tilbake den politiske ledelsen av alle de oppgaver som i dag er overlatt til regionale, ikke-demokratiske samarbeidsorganer.

Med dette innlegget ønsker jeg å dra i gang en diskusjon om den demokratiske utvikling. Trenger vi for eksempel en ny valg-ordning/politisk organisering som kan sikre at alle deler av kommunen blir representert?  

Slår vi sammen Søndre Land, Vester Toten, Østre Toten og Gjøvik kommune er det til sammen et areal på 2211 km2.  Til sammenligning er Oslo kommune på 480 km2. En slik kommune vil ha et innbyggertall på ca. 65 000. Det er bare 10,8 % av Oslo’s innbyggere tall på ca. 600 000.


Det er et viktig moment som ofte glemmes i kommunesammenslåingsdiskusjonen;                                                                                                        
   Hvordan kan vi utvikle vårt demokrati?

 Vi liker å si at vi har det beste demokratiet i verden. Men skal vi kunne si det også i fremtiden må vi bli enda bedre til å delta i demokratiske valg. I dag deltar bare litt over halv perten av oss, det burde vært 100 prosent.  Dette synes jeg er av de viktigste problemstillingene når vi snakker om kommunesammenslåing. Vi må huske at dagens demokratiske modell er utviklet i en helt annen tid. Mobiliteten i befolkningen både fysisk og elektronisk er helt annerledes enn for noen tiår siden.

Vi bør kanskje prøve ut nye valg ordninger.  Kanskje med valg i enkeltmanskretser?  Jeg mener ikke at distriktene skal være overrepresentert i en ny kommune, men at alle delene av kommunen bør blir representert i en ny storkommune på 2 211 km2 - som er nesten 5 ganger så stor som Oslo kommune.

Det bør også diskuteres om vi skal innføre kommunal parlamentarisme.  Dette for å sikre større politisk ansvar og innflytelse.

Oslo innførte kommunal parlamentarisme allerede i 1986 med et unntak i kommuneloven. Andre kommuner fikk ikke lov til dette før den nye kommuneloven ble innført i 1992. Denne gav kommunene større mulighet til å bestemme styreform selv, dette innebar at også andre kommuner (og fylker) kunne innføre parlamentarisme. Nordland (1999) var den første fylkeskommunen som innførte parlamentarisme. Siden har Bergen (2000) og en rekke fylker innført parlamentarisme med byråd/fylkesråd. Byrådet/fylkesrådet fungerer på samme måte som en regjering og utgår av bystyrets/fylkeskommunestyrets flertall.

 For en kommune vil dette kunne arte seg slik: Kommunestyret vil fungere som kommunens ‘storting’, og et kommuneråd vil fungerer som kommunens ‘regjering’. Kommunestyret vil være kommunes øverste politiske myndighet. Kommunestyret ledes av ordføreren og har et overordnet tilsynsansvar som omfatter alle sider ved kommunens virksomhet.

Mitt poeng er ikke å ha noen fasit på hvordan det skal gjøres, men bidra til å starte en diskusjon rundt vår demokratiske organisering, slik at vi kan få tilbake det politiske engasjementet blant folk. Demokratiet fungerer jo bare hvis innbyggerne deltar. Det er bare i fellesskap vi skaper et bedre velferdssamfunn.


Følg diskusjonen i Oppland Arbeiderblad