torsdag 6. januar 2011

Kommunesammenslåing – vegen til et bedre demokrati?

 Hvorvidt kommunesammenslåing er vegen å gå for å få til bedre og mer effektive tjenestetilbud for innbyggene kan kanskje diskuteres, men jeg tror det.  Jeg tror i tillegg at en sammenslåing vil styrke kommunen som en motor i næringsutvikling i regionen. Samtidig er det viktig å ta tilbake den politiske ledelsen av alle de oppgaver som i dag er overlatt til regionale, ikke-demokratiske samarbeidsorganer.

Med dette innlegget ønsker jeg å dra i gang en diskusjon om den demokratiske utvikling. Trenger vi for eksempel en ny valg-ordning/politisk organisering som kan sikre at alle deler av kommunen blir representert?  

Slår vi sammen Søndre Land, Vester Toten, Østre Toten og Gjøvik kommune er det til sammen et areal på 2211 km2.  Til sammenligning er Oslo kommune på 480 km2. En slik kommune vil ha et innbyggertall på ca. 65 000. Det er bare 10,8 % av Oslo’s innbyggere tall på ca. 600 000.


Det er et viktig moment som ofte glemmes i kommunesammenslåingsdiskusjonen;                                                                                                        
   Hvordan kan vi utvikle vårt demokrati?

 Vi liker å si at vi har det beste demokratiet i verden. Men skal vi kunne si det også i fremtiden må vi bli enda bedre til å delta i demokratiske valg. I dag deltar bare litt over halv perten av oss, det burde vært 100 prosent.  Dette synes jeg er av de viktigste problemstillingene når vi snakker om kommunesammenslåing. Vi må huske at dagens demokratiske modell er utviklet i en helt annen tid. Mobiliteten i befolkningen både fysisk og elektronisk er helt annerledes enn for noen tiår siden.

Vi bør kanskje prøve ut nye valg ordninger.  Kanskje med valg i enkeltmanskretser?  Jeg mener ikke at distriktene skal være overrepresentert i en ny kommune, men at alle delene av kommunen bør blir representert i en ny storkommune på 2 211 km2 - som er nesten 5 ganger så stor som Oslo kommune.

Det bør også diskuteres om vi skal innføre kommunal parlamentarisme.  Dette for å sikre større politisk ansvar og innflytelse.

Oslo innførte kommunal parlamentarisme allerede i 1986 med et unntak i kommuneloven. Andre kommuner fikk ikke lov til dette før den nye kommuneloven ble innført i 1992. Denne gav kommunene større mulighet til å bestemme styreform selv, dette innebar at også andre kommuner (og fylker) kunne innføre parlamentarisme. Nordland (1999) var den første fylkeskommunen som innførte parlamentarisme. Siden har Bergen (2000) og en rekke fylker innført parlamentarisme med byråd/fylkesråd. Byrådet/fylkesrådet fungerer på samme måte som en regjering og utgår av bystyrets/fylkeskommunestyrets flertall.

 For en kommune vil dette kunne arte seg slik: Kommunestyret vil fungere som kommunens ‘storting’, og et kommuneråd vil fungerer som kommunens ‘regjering’. Kommunestyret vil være kommunes øverste politiske myndighet. Kommunestyret ledes av ordføreren og har et overordnet tilsynsansvar som omfatter alle sider ved kommunens virksomhet.

Mitt poeng er ikke å ha noen fasit på hvordan det skal gjøres, men bidra til å starte en diskusjon rundt vår demokratiske organisering, slik at vi kan få tilbake det politiske engasjementet blant folk. Demokratiet fungerer jo bare hvis innbyggerne deltar. Det er bare i fellesskap vi skaper et bedre velferdssamfunn.


Følg diskusjonen i Oppland Arbeiderblad

Ingen kommentarer:

Legg inn en kommentar