mandag 29. august 2011

Er kommune sammenslåing blitt overmoden.


Østre, Vester og Gjøvik Kommne

Vår mobilitet de siste 40 åra har økt enormt i omfang, vi reiser lengre en før, jobben er oftere i an annen kommune, våre fritidsaktiviteter er spred over større areal og det offentlige har økonomiske utfordringer i å sikre gode offentlige tjenester og prøver å løse dette med interkommunale tjenester.

I neste valgperiode tror jeg kommunesammenslåing blir en av de viktigste politiske diskusjoner.  Det er i år 47 år siden kommune sammenslåingen av Biri, Vardal, Snertingdal og Gjøvik, Nå er tiden overmoden for å trekke nye kommunegrenser. Det mest naturlige for Gjøvik er å tenke sammenslåing  med Totenkommunene.  Det er ikke dagens grenser som er viktig men å trekke opp nye kommunegrenser som er administrativt best rustet til å sikre at vi kan drive gode effektive offentlige tjenester.  Det er bare på denne måten vi kan klare å motstå Høyre sidens eneste medisin nemlig privatisering av viktige offentlige tjenester med å legge til rette for private monopoler av disse tjenestene.  Resultatet av deres politikk blir større forskjeller og mindre muligheter for folk flest. USA er ofte et forbilde for deres politikk. Der betaler de lite skatt og offentlige helsetjenester er nesten helt fraværende.  Det er bare og følge diskusjonen rundt helsereformen til Obama for å forstå dette..  

Jeg er ikke imot privat virksomhet tvert imot, her må vi skille mellom tjenester, de som gir alle innbyggere samme muligheter og utgangspung, og den næringsutviklingen som skaper og deler.  Den skapende og delende delen av næringslivet må gis rammevilkår for å klare dette. Offentlige tjenester som helse,eldreomsorg og skole bør ikke være gjenstand for privatisering.
Etter min mening bør vi nå trekke opp nye kommunegrenser.  Slik at vi kan sikre politisk styring over offentlige tjenesten med høykvalitet innen skole, helsetjenester, eldreomsorg osv., og samtidig god tilrettelegging for privat verdiskapning gjennom god infrastruktur, næringstomter osv.

Vårt motto er: Det viktigste ligger foran oss. Vi vil skape og dele.
Ola Gram Dæhlen, Biri 17. plass lista til Gjøvik Arbeiderparti

Listekandidater fra Biri


fredag 26. august 2011

Da Biri ble eget Herred(kommune) 10. januar 1910


Biri Sentrum, Bildet er tatt på 30-tallet, du kan se 
flere bilder fra biri på Gjøviks Historielag sine nettsider.

Torsdag 30. desember 1909 på kommunelokalet Furulund i Biri møtte det 20 personer til konstitueringen av det nye kommunestyret som skulle tre i kraft fra nyttår. Tre av dem var formenn i hvert sine politiske utvalg i det felles kommunestyret mellom Biri og Snertingdalen, mens ni andre var ordinære kommunestyrerepresentanter som alle ble valgt i 1907. I tillegg kom åtte representanter som ble valgt i et suppleringsvalg i Biri 13. desember dette året.

Målet de 20 har med å møtes, er å sørge for at Biri får sin egen ordfører når Biri og Snertingdalen deles i to fra 10. januar 1910. Heretter var det ikke Biri hovedsogn som inkluderer Snertingdalen, men Biri herred som er navnet. De 20 kom fra hele Biri-distriktet, det vil si Sentrum, Klomsteinroa, Biristrand, Øverbygda, Udahlsroa og Redalen. De historiske menn som møttes denne desemberdagen var K. Alseth, Anton Skulhus, Julius Bjørnstad, Stener Nyseth, Lars Hegge, Hans M. Sveen, Ole Etnestad, M. Kalverud, Anton Bratberg, N. Aasen, Birger Schee, A. Ødegaardstuen, Georg Nilsen, Anders J. Løkken, Ludvig Larsen Kjensethengen, Per Benrud, Ideus J. Smedmoen, Peder Hasselknippe, Lars Syversveen og Ole Myrum.

Den førte ordføreren ble Julius Bjørnstad fra Biristrands han ble valt 19 mot 1 stemme.

Det første kommunestyret i Biri som ble avholdt var på Furulund kommunelokale og de første sakene var.

1/1910 Skriv fra lærerinnen på Biristrand skole som ønsker seg en kjøkkenbenk og spiskammer. Vedtas, men hun må nøye seg med et skap i stedet for spiskammer. Total investeringsramme kr. 20, som M. Kalverud skal ta seg av.

2/1910 Ligningskommisjonens ansettelse av verdier av værker og bruk til fastsettelse av deres skyld.

3/1910 Brev fra Kristians Amts skolestyre om Asker Herredsstyre som ønsker en uttalelse om
minstelønn for lærere i 1. og 2. avdeling som er på 19 og 24 kroner. Herredsstyret mener lovens krav holder.

4/1910 Nordre Land formannskap ber om en utvidelse av fredningstiden av hare og uglevilt fra 25. august til 15. september fra 1910 til 1913. Vedtatt anbefalt mot seks stemmer.

5/1910 Anders J. Løkken valgt til tilsynsformann for fattigstyret fordi Karl Bratberg har blitt formann i fattigstyret.

6/1910 Revisorer for regnskapet 1908-09 og for Hegge gamlehjem og gård blir V. Hov. O.E. Huskelhus og L. Stuve. Alle tre gjenvalgt for ny periode.

7/1910 Arbeidskomite for Arbeiderbruk og boligbanken for 1910-12 ble valgt. Johs Skarseth ble formann, med Marthinius Røllesbyhaugen og Stener Nyseth som øvrige medlemmer. Som varamenn for disse valgtes henholdsvis Harald Klundby, Even Øfstdal og O. Myhrheim.

8/1910 Godtgjørelsen for arbeidskomiteens formann ble fastsatt til 65 kroner pr. år.

9/1910 Valg av medlemmene til vergerådet for 1910-11. Følgende ble valgt: Dr. Tønning, Fru de Seue, Frk. Skårås, Nils Sigstad og lærer Østby. Som varamænd for disse valgtes Lars Sæther, Frk. Johanne Engen, dyrlege Schee, Nils Aasen og Fru Jørstad.

10/1910 Til medlem av kirketilsynet for 1910-12 gjenvalgtes J. Tauberg.

11/1910 Til kirkeværge for 1910-12 valgtes Harald Klundby.

12/1910 Oppnevning av fem faste takstmenn for branntakster. De valgte ble D. Herr, Ole Myhrum, H.P. Klundby, Nils Sigstad, O.E. Huskelhus og Peder Benrud.

13/1910 Skolestyret anbefaler at veiarbeider Arne Severinsen`s barn Sverre får særundervisning. En erklæring fra dr. Tonning ligger vedlagt, der han anbefaler at særundervisning blir gitt. Stener Nyseth blir bemyndiget til å spørre lærerinne Frk. Skårås om hun kan ta seg av en slik undervisning.

14/1910 P. Berntsen fra Gjøvik har sendt en regning for rengjøring og stemming av orgelet i Biri kirke i 1909, stor kr. 25.00. Regningen ble anvist og godkjent.

15/1910 I anledning rundskrivelse fra Kirkedepartementet, vedlagt brochure fra den norske husflidsforeningsn disponent betitlet ”Hjælp til selvhjælp” besluttedes: Der nedsettes en Komite bestående av Sigvart Tharaldsrud, Johanne Engen, N. Aasen, O. Soulie, Fru de Seue, L. Hasselknippe, Stener Nyseth og Frk. Skårås til at tage de i brochuren framlagte forhold under overveielse, avstille undersøkelse hver i sin Kreds og senere framkomme med eventuelt forslag til sakens ordning inden Kommunen. N. Aasen pålægges at sammenkalde komiteens medlemmer til 1. ste møte.

16/1910 Til medlemmer av Biri Sparebankes forstanderskap for 1910-13 gjenvalgtes D. Hevr. Tandberg, Jørstad, Feiring og Rolid.

17/1910 Referater a. Norsk lovtidende for 1909 2 re avd. 1 st hefte ¨ for 1910 1 ste avd. Nr 1 x 2 b. Overenskomster med fremmede stater for 1910 nr. 1 c. Amtmannens skrivelse av 6 januar d.a. hvori meddeles, at de fra amtets side intet er fundet at erindre mot de av Biri herredstyre i møte den 30 Des nest fattede beslutninger. d. Extrakt av Gården Hegges regnskap f. 1908/09.

Det går mot valg. Derfor har jeg hentet noen opplysninger om Biri Herred (kommune) sitt første kommunestyre som det har vært interessant å lære litt om.
Biri, Snertingdal, Vardal og Gjøvik ble slått sammen i 1964 til Gjøvik Kommune. Det er kanskje klart for en ny kommunesammenslåing?

Alle opplysninger er tilegnelig på internett så skulle det være noen feil i det som står her så ber jeg om tilgivelse for det.

mandag 22. august 2011

På tur i fredet skog!


I dag etter at jeg hadde inspisert plantefelt i utkanten av denne fredete skog. Bestemte jeg at vi skulle gå rett gjennom denne uberørte Etiopiske skogen, den er ikke så stor, det tar ca.1 time å gå fra den ene siden til den andre. Skoger som dette er det svert få igjen av i Etiopia. Plantefeltene i utkanten som vi inspiserte er plantet med lokale arter for å øke arealet på denne lille men viktige skogen.






Vi er ca. 80 km nord øst for Bahir Dar og 3000 m.o.h. Her ligger denne perlen av et skogområde rett foran meg, etter at jeg kom litt inn i skogen og fant et utsiktspunkt begynte jeg og tenke på at sånn som dette så halvparten av Etiopia ut for ca. 100 år siden.





Nå skal det sies at jeg var ikke alene, Yerh fra ORDA var med og en vakt som passer på at ingen hogger ned trærne i dette sårbare området. Selv om han hadde våpen så var han en fredelig man og opptatt av skogen sin.











Kontrasten fra denne idylliske skogen blir stor når man sammenligner vannet som kommer ut av skogen og det vannet som renner i elvene der det ikke er skog.



fredag 19. august 2011

Bahir Dar i Nord-østlige hjørnet av Etiopia


Planting langs bekken som går på nedre del av
området.
Mens vi opplever den største tørken på Afrikas horn på 60 år. Der 12 millioner mennesker trenger øyeblikkelig hjelp er jeg i Nord øst Etiopia ved innsjøen Tana kilden til den Blå Nilen. I dette området er det ikke tørke nå men regntid. Bøndene har her sådd og planta. Skogplantingen er også snart ferdig og fram til nå har vår samarbeidspartner ORDA planta ca. 29 mill. skogplanter og de forventer at det plantes ca. 2 mill. til før sesongen er slutt.

Her satser Skogselskapet på langsiktig utviklingshjelp. Påskoging heter det og er en langsiktig utviklingshjelp for å unngå tørke og stabilisere vannhusholdningen i området. 

Her er noen bilder fra bygging av senter for vegetativ formering.  


Oversiktsbilde over området der det bygges.
Til høyre i bilde reiser labben seg.









 Meg på taket av bygningen. har diskuterert det elektriske anlegget med entrepenøren.

 Fra planteskolen, bak står en 5 år gammel mango.

Oversiktsbilde av det nye anlegget.

Her lages det takstoler.


mandag 15. august 2011

Det er vår rett og plikt.

Jeg oppfordrer til å bruke stemmeretten!

Vårt åpne og demokratiske samfunn der alle har plass er et unntak i menneskenes historisk sammenheng. Dette unntaket som vi står for må vi kjempe for å opprettholde. Tragedien som rammet oss i Oslo og på Utøya 22. juli minner oss på dette.

Fellesskapsløsninger
I vårt lille demokratiske land har vi klart å skape fellesskapsløsninger slik at de fleste har like muligheter. Gjennom den norske samfunnsmodellen med gode offentlige velferdsordninger med høy yrkesdeltagelse og et godt samarbeid mellom partene i arbeidslivet er dette mulig.
Disse fellesskapsløsningene er det viktig og kjempe for å utvikle videre.
Det er bare effektive og robuste offentlige fellesskapsløsninger som kan opprettholde velferdsstaten over tid.
Det gjelder å prioritere fellesskapsløsninger frem for skattekutt. De økonomiske forskjellene i samfunnet må reduseres dette handler om like muligheter til å delta. Stikkord for å klare dette er: Skape  -  utdanning og arbeid, Dele - velferd og rettferdighet, Engasjere – frivillighet og kultur.

Ansvar
Det er vår rett og plikt til å skape vår egen hverdag gjennom retten til å delta og plikten til å bidra til demokratiet. Adgangen til kunnskap og innsikt som fremmer den enkeltes klokskap gir muligheter til kjennskap og deltagelse i beslutningsprosesser i samfunnet. Denne retten og plikten til å delta løses bare ved at vær enket av oss tar det personlige ansvar. Felleskapet må bidra til at vær og en av oss har forutsetninger for å ta dette ansvaret.

Det er vår rett og plikt til å gå og stemme mandag12. september. Det er bare på den måten kan vi sikre et åpent og fritt demokrati.


lørdag 6. august 2011

Knop på Næra


Sommernatt på Næra

Min siste helg i ferien var jeg på Næra i Ringsaker kommune. Næra er en idyllisk innsjø som er ca. 5 kilometer lang og på det bredeste ca. 1 kilometer. 

Men på Næra er det nærmest fri fart når det gjelder båttrafikk. Mange kjører båt med alt for store motorer.  Det slo me att neste ingen av de som hadde raske båter respekterte 5 knops grensa i sundet på midten av Næra som er på ca. 200 mete. Mange oppførte seg som gale menn i raser båter i et badekar. I sundet på midten av fjorden står det et skilt 5 Knop. Det betyr 5 knop 100 meter før og etter du har passert skiltet.  Til informasjon til de som kjører båt på Næra.  1 knop = 1,852 km/t det betyr at 5 Knop er 9,26 km/t. Eller sakt med andre ord vis du kjører i 5 knop fra Syd til Nor tar det i overkant av 32 minutter og krysse fjorden på det bredeste ca 1 km tar 6 minutter og 48 sekunder.  Er det ikke bedre og ta med de raske båtene til Mjøsa. Der tar det neste 12 timer og kjøre båt fra nor til syd i 5 knop. Til slutt til dere som kjører båt på Næra det tar bare ca.1minutt og 30 sekunder å følge reglene å kjøre i 5 Knop(9,26 km/t) gjennom sundet.

Knop
En knop er en fart på en (internasjonal) nautisk mil (1852 m) pr. time.
Den historiske årsaken til navnet er at man tidligere benyttet en line med knoper (knuter) til å måle fart. Linen ble lagt ut i den fart fartøyet beveget seg, og knoper på linen ble telt i tredve sekunder. Siden det er 120 «halvminutter» i én time, måtte avstanden mellom to knoper på linen være 15,43 m, fordi 1852 m/120 = 15,43 m.

Høner og Rema 1000

Denne artikkelen ble plutselig aktuell  igjen.

Frittgående og lykkelige Høner
Fra Oppland Arbeiderblad, Herb
Markedsføring er en merkelig greie og her er en liten historie om hvordan utsøkte triks fra dyktige reklamefolk setter følelsene i sving og skaper “riktige” illusjoner.

Det er søndag formiddag og klart for frokost. Jeg står ved benken på kjøkkenet og leser følgende på en pakke med egg fra Prior; "Solegg fra frittgående norske høner."  Dette er vakkert og jeg kjenner at jeg gleder meg til at et speilegg av typen Solegg skal lyse mot meg fra en tallerken. I et glimt av fryd ser jeg for meg et antall særdeles lykkelige høner, som fritt spankulerer i morgensola etter å ha utført dagens arbeid (lagt egg). I bakgrunnen skimter jeg et fint lite (høne)hus der hønene kan være når regnet setter inn og vinden rusker i fjærdrakten.

Denne søndagen er jeg sammen med min bror. Han henleder min oppmerksomhet til baksiden av lokket på eggekartongen. Det står det med liten skrift:

" ... hva vil det si at en høne er frittgående?
En frittgående høne må, som ordet sier, kunne gå fritt på store arealer innendørs. Det skal være maks 9 høner per m^2. ........."

Dette betyr at på et areal på størrelse med en dobbeltseng (2 x 1.8
meter) vil det være inntil 32 høner!

Det står mer med liten skrift og jeg anbefaler alle å kjøpe en kartong med Solegg, både for å spise eggene og for å lese teksten med liten skrift. Dette var dagens reklame for Solegg fra Prior. Teksten med liten skrift kan, med litt fantasi, brukes i festlig lag.

Mitt poeng er ikke om det er galt eller riktig at det er rom for 32 høner på et areal på størrelse med en dobbeltseng. Det interessante er at Prior gjennom sin markedsføring klarte å skape en perfekt positiv illusjon hos meg - en illusjon som ikke stemmer med virkeligheten!

Dersom vi tar opp hansken fra Prior og overfører markedsføringstrikset til skogbruken kan vi f.eks. skrive "Solskog fra frittgående norske bønder". Her ser vi for oss den frie og lykkelig norske bonden som spankulerer blid rundt i skogen, smiler fra øre til øre, nyter at skogen vokser og gror, er stolt over at skogen renser luft og binder karbon, og i tillegg tjener penger så det griner.

I realitetene er bonden en hardt arbeidende person som jobber fra tidlig om morgenen til langt på kveld for at økonomien i gårdsdrifta skal henge sammen. Økonomien er så dårlig at de fleste tar seg arbeid utenfor gården. Tiden går og bonden glemmer skogen og deretter gården. 
Bonden flytter til byen - til sin nye og lykkelige tilværelse i sitt nye "bur".

Akkurat som illusjonen med soleggene fra Prior stemmer ikke “bonderomantikken” med virkeligheten! Skal vi ta vare på bygdemiljøet i Norge må storsamfunnet delta. Rammevilkårene må være slik at det er mulig å drive næringsutvikling utenfor de store byene. Vi må ikke glemme at det er bonden som skaper de store fornybare ressursene (skogen) i Norge. Dette er ressurser som Norge og verden trenger for å sikre en bærekraftig utvikling, herunder møte de forpliktelser Norge har i forhold til uviklingen av klima på denne sårbare klode.

 Denne artikkelen ble en realitet i samarbeid med min bror Morten og etter en formiddag med mye latter. Morten arbeider i utdanningsbransjen og han har også i dag lagt ut sin versjon av "frittgående og lykkelig som faen" på sin blogg; Dærnt´s Corner.

som Toten Eggpakkeri sier "Skal du ha ferskere egg må du kjøpe ei høne" i lys av dette kunne vi si "Skal du ha ferskere mat gift deg med en bonde"

 ....og vi kan forøvrig også nevne at Prior leverer egg fra morgenfriske høner. Skulle de morgenfriske hønene i tillegg være frittgående har du altså plass til 32 morgenfriske høner i en dobbeltseng. 

tirsdag 2. august 2011

Simen ble best i familien på bane 200 meter

Simen fikk i dag 232 totalt mot sin brors Sondre 231 på søndag. Her er Simen sine siste 10 skudd.






liggende

stående

sittende

mandag 1. august 2011

Landsskytterstevne 2011 i Bodø

Simen


Sondre
Akkurat nå foregår landsskytter stevne i Bodø, det deltar to av mine nevøer Simen og Sondre Dæhlen, fra Gjøvik og Brusveen skytterlag.  I morgen Kl. 08.35 kan du følge Simen direkte ved og klikke på denne linken “Simen på direkten Kl 08.35" i morra 2 august. 

Resultater kan du se her


 Landsskytter stevnet har lange tradisjoner i Norge helt siden 1893 er det blitt arrangert bare avbrutt av 2 verdens krig. Gjøvik og Brusveen skytterlag har hat to skytterkonger men det er langt tilbake i tid. Den første var Martin Monsen i 1904 han ble konge i Øystese i Hardanger og den andre var Martinius Skarkerud som ble konge i 1908 i Bergen.