mandag 26. september 2011

Wangari Muta Maathai er død

Meg, Ragnhild og Wangari 30 mai 2009
Den kenyanske foregangskvinnen arbeidet med sammenhengene mellom miljø, demokrati og fred. Maathai var opptatt av å sikre fred gjennom å ta vare på ressursene og fordele dem likt. Og hun var en handlingens kvinne. I 1977 grunnla hun organisasjonen ”The Green Belt Movement”. Denne kom som et resultat av den fatale avskogingen og med den faren for omfattende klima- og miljøødeleggelser i hjemlandet. For dette arbeidet ble hun tildelt Nobels fredspris i 2004. Du kan lese mer på siden til Det norske Skogselskap.


Jeg og Ragnhild hadde gleden av og treffe Wangari Maathai i Valdres på hytta til Halle Jørn Hansen for noen år siden, vi plantet da også trær, som hun har gjort over hele verden. for oss var det et stort øyeblikk. Jeg hadde også gleden av å være tilstede under lanseringen av hennes siste bok "The Challenge for Africa" i Oslo. Og det siste møtet mellom to store naturforkjempere Wangari Matahai og Skogselskapets Wilhelm Elsrud. 


Det å ha fått vært sammen med henne og delt sine tanker har vært en stor opplevelse og inspirasjon.


Takk!


Green Belt Movement







lørdag 24. september 2011

Mjøsen skog og Skogselskapet

Det er bønder til torgs og vi er tilstede med kaffe og innfo om skog og klima.


Jernbanepaerken i Gjøvik

- Posted from my iPhone

fredag 23. september 2011

Plantet er tre for fred

Nordby gårsbarnehage
Under verdens fredsdag 21 sep. Plantet Nordby gårsbarnehage i Biri et nytt tuntre på  Biri Planteskole, det var en Canadisk rød lønn. Det ble plantet trer over hele verden 12 tolv denne dagen kanskje opp mot 1 mill trær.









Elever fra Biristrand skole
Etterpå startet direktøren i Det norske Skogselskap Trygve Enger konkurransen "Tre om Tre" som er for alle 6 klassinger i Norge. Les mer på www.treomtre.no










Etterpå avduket vi en byste av Knut Dæhlen, som var gitt i gave til skogselskapet av samboer og kunstner Lise Sandberg.
Lise Sandberg

fredag 16. september 2011

Digitalisering teknologien som endret alt


IDE festivalen 2011
Datasystemene er overalt – de er på skrivepulten, de er i kjøleskapet, i bilen, vi finner dem i og bak veggene, vi har datasystemer i lommen og av og til har vi dem også inne i kroppen, de holder orden på pengene våre, vi bruker dem når vi handler, de er våre verktøy når vi kommuniserer med andre mennesker – over hele verden, vi blir informert gjennom datasystemer, vi lar oss underholde, og av og til kan datasystemene til og med være til litt irritasjon.




Les mer om dette på Mortens blogg:  Her>>>


onsdag 14. september 2011

Rød Fluesopp


Rød Fluesopp – Amanita muscaria
Bilde fra Honne toppen. Bilde: Ola G Dæhlen
Det fins 13 arter av fluesopp. Rød fluesopp er en av dem. den vokser både i løvskog og barskog , oftest sammen med bjørk eller gran. den vokser også andre steder men alltid bare det er levende trær. den vokser over i hele landet. Alle fluesoppene lever i symbiose med levende trær. De er mykorrhizasopper. Det å leve i symbiose betyr at levende trær og soppen har nytte av hverandre. soppen hjelper treet og ta opp minneraler og vann og trærne gir tilbake karbohydrater gennom fotosyntesen. denne symbiosen er ofte livsviktig for at trær skal overleve. 
I gamledager brukte man fluesopp som insektmiddel, de knuste den og blandet den med melk, fluene ble ikke drept men de ble bedøvet slik at vi kunne sope dem opp og kaste dem ut av husene. uttrykket "Ikke gjøre en flue fortred" kommer nok fra denne bruken.
Vikingene spiste også fluesopp for å gjøre seg ekstremt skumle og gå berserk, men om dette er sant er nok mer tvilsomt.
Det som er riktig er at denne soppen er giftig og den inneholder giftene:  ibotensyre, muskimol, muskazon og muskarin  i lave konsentrasjoner. viss du får i deg soppen vil det ramme sentralnervesystemet. Etter ca 20 til 30 minutter arter det seg som hallusinasjoner, lammelse i muskelaturen, svimmelhet, øresus og deretter miste bevistheten osv. det er også kraftige magesmerter, brekninger og harahjerte. Vis en skulle fa i seg fluesopp er medisinsk kull og det å få kaste opp viktig. ellers bør lege kontaktes.
Dette innlegget ble til etter en tur i skogen på valgdagen 12. september.



Resultater fra valget i Gjøvik


I følge avisa i dag 15 sep. er det en feil SV' Kjetil Bjørklund er inne i stede for Anne Lise Fredlund. 
Dette er hentet fra Oppland Arbeiderblad

mandag 12. september 2011

lørdag 10. september 2011

Farbikalen

Nå er det høstens største bakgårsfest.



Musikk film og dans med nachpiel. Fin måte å bruke lørdags kvelden.

- Posted from my iPhone

Valgkamp på CC

Her er vi opptemister før valget!



- Posted from my iPhone

Kloning av skog

Uten får Vitensemtret på Gjøvik der står noen av de førte eneggede tvillinger av norsk gran.





Når du ser  på disse to bildene ser du at greinsettingen er forbløffende lik!



Disse to grantrærne er genetisk helt like. De er klonet i Biri for 10 årsiden som de førte i værden. http://www.forskning.no/artikler/2005/august/1124806602.2
- Posted using BlogPress from my iPhone

fredag 9. september 2011

Prosjekt “Biri ekte Landsbyliv mitt i”


1.1 Innledning – fra tettsted til landsby
BIRI et hestehode foran.
Bilde: Celina S Sørum

Biri er et av knutepunktene i innlandet med muligheter for vekst og utvikling. Satsing på nærings- og
samfunnsutvikling er et prioritert område for oss. Vi vil bygge arbeidet på de fortrinn vi har. Et sterkt og godt senter er viktig for å sikre en god utvikling, både for å trekke til seg innbyggere, arbeidsplasser og aktivitet. Og vi har et vitalt og sterkt sentrum i  Biri. Samtidig har vi noen kvaliteter som kjennetegner bygdelivet som vi vil ta vare på og utvikle.

Mange steder i Norge har i det siste søkt om å få bystatus, men vi vil ikke søke bystatus,
vi vil være landsbyen BIRI! Som en del av Gjøvik Kommune er det ikke naturlig for Biri å bli by, men vi mener at byen Gjøvik bør den omkranses av små landsbyer som Biri, Dette vil styrke Gjøvik byen som senter i vestoppland som eksempel har vi allerede landsbyen Dokka.

 Vi ønsker å fokusere på de kvaliteter og verdier som ligger i selve begrepet landsby og ekte landsbyliv i forhold til bolyst og utvikling av Biri og Gjøvik Kommune
.
En Landsby er ikke for stor og ikke for liten. Her møtes det beste fra byen og det beste fra landet. En landsby er trivelig og sjarmerende, og ikke minst har den hyggelige, gjestfrie og rause landsbyborgere som vet hva som betyr noe for å leve det gode livet, det ekte landsbylivet.

I Landsbyen kan du få tak i det meste av det du trenger, den har et godt utbygd tjenestetilbud, et aktivt kulturliv og attraktive møteplasser, og likevel har den bygdas kvaliteter som godt naboskap, nærhet mennesker i mellom, og nærhet til naturen og grendene.

 I Landsbyen kan du leve det ekte Landsbylivet. Ekte Landsbyliv preges av det gode liv med mer tid til hverandre, mindre stress, mer nærhet og fellesskap, godt samarbeid og samhold, raushet, ekthet og ærlighet.

Forslaget er at Gjøvik Kommune vil i sammen med samarbeidspartnerne i Biri starte opp dette 4-årige prosjektet som vi har kalt Ekte Landsbyliv “ Biri mitt i” Prosjektet skal forankres i Gjøvik kommunes satsing på tettstedsutvikling og gjennom kommuneplan arbeidet 2011.

1.2 Ekte Landsbyliv
Visjonen om Ekte Landsbyliv skal være ledestjerne, og vi skal ha fokus på verdiene åpen, nær og skapende. Dette prosjektet har som hensikt å utvikle landsbykvalitetene ytterligere. Vi skal styrke
de bymessige kvalitetene som handler om et godt tilbud og tilgjengelighet til møteplasser, kultur, opplevelser og interessante arbeidsplasser. Videre skal vi ta vare på og utvikle den styrken som ligger i landsbygdas kvaliteter med fellesskap, dugnadsånd, omsorg og omtanke for mennesker rundt oss. Vi vil la nye innbyggere få ta del i fellesskapet og vil fokusere på åpenhet og inkluderende holdninger.
I dette prosjektet skal vi jobbe med stedsutvikling, både fysisk og kulturelt. Vi skal jobbe for å bygge merkevaren Landsbyen og styrke vårt omdømme, vi vil øke folks bevissthet og kjennskap til   Biri "Landsbyen mitt i"

En etablering av et LANDSBYRÅDET vil være det organet som sikrer bred forankring og deltakelse, alle innbyggere og andre som har interesse for landsbyutvikling inviteres til å delta i rådet. Dette blir en viktig møteplass som skal bidra til å utvikle nye tanker og tiltak som bringer oss nærmere visjonen.

Det er fram til i dag bare registrert en som profilerer seg som Landsby og det er Nordre Land og Dokka som bygger på over femten års bruk av landsbybegrepet, Nordre land kommunen har nå ambisjoner om en nasjonal posisjon som Landsby. Dette bør vi kunne være med på for å profilere Biri og omlandet rundt Gjøvik by.



1.3 Mål
Overordnet mål:
Biri  skal bli en attraktiv og velkjent Landsby ved mjøsas bredder som forbindes med ”ekte landsbyliv”, der fellesskapet gror og det er godt å bo, leve og arbeide.

Delmål:
Det vil bli utarbeidet spesifiserte målsettinger for hvert enkelt prosjektområde og delprosjekter.

1.4 Målgrupper
Målgruppene for hovedprosjektet er sammensatt, men kan oppsummeres som:
1.     Egne innbyggere, spesielt:
·         Barn og ungdom
·         Barnefamilier/unge voksne/kvinner
2.     Brukere av handels- og servicetilbud i Landsbyen Biri, herunder:
·         Egne innbyggere
·         innbyggerne i Gjøvik kommune
·         Innbyggere i nabokommuner
·         Hytteeiere
·         Tilreisende
3.     Potensielle tilflyttere
4.     Nye bedrifter/etablerere



Metan CH4

Metangassen er betydelig lettere enn luft og dannes i naturen ved at organisk materiale (plante og dyrerester) råtner.  Metangass dannes også når husdyrgjødsel og søppel brytes ned noe som har ført til eksplosjonsulykker og branner på gårder og søppelplasser.
Oksydering av metan gir denne reaksjonen
CH4          +   2 O2             - >       CO2                    +   2 H2O
metan       +   oksygen           - >   karbondioksid        +   vann

Dette er et svar på hvorfor vi ikke snakker om metan så mye i klimasammenheng vi regner det om til co2 ekvivalenter.

onsdag 7. september 2011

Vi handlet lokalt og tenkte globalt.


Med utsikt over Melbytjenne 

Med en lokal og offensiv miljøpolitikk kan vi handle lokalt og tenke globalt. For noen dager siden fikk vi vite at Eidsiva har vedtatt å investere 650 mill. kr i et av de største biobrenselanlegg i Norge.  Det gledelige er at dette skal skje i Gjøvik. Dette vil bidra til at vi i Gjøvik er med på å redusere utslipp av menneskeskapt CO2.  Med denne satsingen på fornybar energi vil vi raskt kunne bidra til et bedre karbonregnskap lokalt, nasjonalt og globalt. Utslippene i Gjøvik vil bli redusert med mer enn 30 %.

Hvordan er dette mulig - at det å brenne tre er miljøvennlig?
-Skog som vokser fanger CO2 fra atmosfæren og omgjør denne til karbon i fast og ufarlig form. Dette betyr at jo mer skog som vokser, jo mer renses lufta.
- Når skogen er utvokst vil den dø og deretter begynne å råtne. Ved råtning vil karbonet i fast og ufarlig form igjen bli omgjort til CO2 som slippes ut i atmosfæren. Det er derfor viktig å bruke skogen før den råtner. Dette gjør vi best ved å hogge den, lage trematerialer og deretter bygge trehus. På denne måten flytter vi karbonlagret fra skogen og inn i husene. Et trehus kan fungere som karbonlager i flere hundre år. Ved å bruke mer trematerialer vil vi også kunne erstatte klimaskadelige materialer som betong, glass og aluminium. Produksjonen av slike materialer medfører enorme CO2-utslipp. Økt bruk av tre ved husbygging har derfor to fordeler: 1)Fungerer som karbonlager og 2) forhindrer store utslipp ved produksjon av f.eks. betong.
- Det er bare deler av et tre det går an å lage trematerialer av. De øvrige delene kan vi bruke som brensel (biobrensel/bioenergi). Når vi bruker biobrensel til oppvarming reduserer vi strømforbruket. Jo mer bioenergi vi bruker, jo mer strøm får vi tilgode. Ved eksport kan vi kan dermed redusere strømproduksjonen i Europa, som skjer i store kullkraftverk. Kullkraftverk slipper ut enorme mengder CO2.
Derfor er bruk av trevirke et viktig verktøy i arbeidet med å bremse klodens negative klimautvikling.

Energien som skal produseres på Kallerud er kortreist energi (biobrensel), den kommer fra skogene rundt byen. I skogene fanges energien opp gjennom fotosyntesen, og omsettes til lokal verdiskapning. Ringvirkningene av et biobrenselanlegg som dette kan beregnes. Det er ganske åpenbart at det lokale næringslivet vil ha nytte av dette. Det vil bli større avsetning på skogsvirke, og gjennom dette styrkes næringsgrunnlaget til den lokale bonden. I tillegg merkes ringvirkningene hos de som sørver næringa, og hos de som trenger forutsigbar energiforsyning – som industri og næringsliv. Dernest kommer det arbeidsplasser på biobrenselanlegget under og etter bygging.

Noen stiller seg tvilende til at menneskeskapte klimautslipp er av betydning for miljøet.  Men uansett hvem som har rett i denne debatten, har vi som mennesker en plikt til å leve slik at vi kan overlevere kloden til neste generasjon i en forfatning som ikke er dårligere enn da vi selv overtok.

Jeg har akkurat kommet hjem fra Etiopia på Afrikas horn, på jobb for Skogselskapet. Der er det store problemer med tørke, og tusenvis av mennesker dør hver dag på grunn av vannmangel. Her i landet har vi den våteste sommeren på over 110 år. Enkelte opplever store vannskader på sine eiendommer, og bøndene har problemer med å få avlingene i hus. Disse klimahendelsene har kanskje en større sammenheng enn det vi er villige til å innse.  Hvis det nå er slik, er det vår plikt å gjøre noe med det. Vi kan starte med å redusere bruk av fossil energi, ved å erstatte denne med fornybar energi. Vi må bli mer bevisste på å unngå utslipp gjennom å leve mer på naturens premisser. I dette bildet er det for oss som bor midt i skogen viktig å bruke mulighetene som ligger rett foran nesa på oss; nemlig bioenergi fra skogen - som er en klimanøytral ressurs.

Skogene i Gjøvik binder hvert år ca 200 000 tonn co2. Vi bruker omtrent halvparten av denne energien i form av papir, byggematerialer til hus, ved osv. Det betyr at ca. 100 000 tonn co2 slippes ut i atmosfæren gjennom en forråtning i skogen hvert år. Ved å bli en større del av denne kjeden, og bruke mer av denne ressursen, kan vi erstatte vår bruk av fossil energi(kull og olje) med fornybar energi (biomasse fra skog). Vi vil da bidra til en bedre co2 balanse, og et mer forutsigbart klima i fremtiden.

Til slutt vil jeg gratulere Gjøvik med sin handlekraft i å satse på fornybar energi - det er dette som er å handle lokalt og tenke globalt!

mandag 5. september 2011

Offensiv lokal miljø- og klimapolitikk


Tenk globalt, handle lokalt.

Vi tenker globalt og handler lokalt, vi tar klimatrusselen på alvor med lokale tiltak.
Noen mål og viktige punkter for og nå målet om 0 utslipskommune i 2020:
-         - Arbeide lokalt for å redusere klimagassutslipp. Bl.a. ved å ta ansvar å realisere utbygigen av biovarmeanlegg og fjernvarme i Gjøvik.
-         - Planlegge flere boligtomter/næringstomter som kan dra nytte av fornybar energi.
-          - Bidra til at kommunale bygg skal være forbilder når det gjeller strømforbruk og bruk av alternative energikilder bl. a. bioenergi
-          - Tilrettelegge for et bærekraftig landbruk, basert på lokale forutsetninger vil være viktig for å løse klimautfordringene bl.a kortreist mat.
-          - Sikre grønne longer i og rundt byen med langsiktig lanskapsplanlegging.
-         -  Styrke fagkompetansen inne Natur og miljøvern
-          - Sørge for at kommunen reduserer sitt forbruk med å ta i bruk nettbaserte løsninger.
Nye tak for Gjøvik!
Gjøvik Arbeiderpartis Program for 2011 til 20 15

fredag 2. september 2011

Investering til 650 mil.


Biobrensel  = Skog og klima

At Eidsiva har vedtatt å investere 650 mil. i et av de største biobrenselanlegg i Norge.  Det gledelige er at dette skal skje i Gjøvik og vil bidra til at Gjøvik raskt vil gå mot en CO2 nøytral kommune og bli en mere miljøvelig by. Utslippene vil bli redusert med ca. 30%.
Hvordan er det mulig at det å brenne tre er miljøvennlig?
En Visjon
-Skog som vokser fanger CO2 fra atmosfæren og omgjør denne gassen til karbon (C) i fast og ufarlig form (Fotosyntesen). Dette betyr at jo mer skog som vokser, jo mer renses lufta.
- Når skogen er utvokst vil den dø og deretter begynne å råte. Ved råtning vil karbonet i fast og ufarlig form igjen bli omgjort til CO2 som slippes ut i atmosfæren. Det er derfor viktig å ta vare på skogen før den råtner. Dette gjør vi best ved å hogge den, lage trematerialer og deretter bygge trehus. På denne måten flytter vi karbonlagret fra skogen og inn i husene. Et trehus kan fungere som karbonlager i flere hundre år. Ved å bruke mer trematerialer vil vi også kunne erstatte klimaskadlige materialer som betong, glass og aluminium. Dette fordi produksjonen av slike materialer medfører enorme CO2-utslipp. Økt bruk av tre ved husbygging har derfor to fordeler: 1)Fungerer som karbonlager og 2) forhindrer store utslipp ved produksjon av f.eks. betong.
- Det er bare deler av et tre det går an å lage trematerialer av. De øvrige delene kan vi derimot bruke som brensel (biobrensel/bioenergi). Når vi bruker såkalt biobrensel til oppvarming kan vi reduserer strømforbruket. Jo mer bioenergi vi bruker jo mer strøm får vi tilgode. Vi kan derfor redusere strømproduksjonen i Europa som skjer i store kullkraftverk. Kullkraftverk slipper ut enorme mengder CO2.
Derfor er bruk av trevirke – et viktig verktøy i arbeidet med å bremse klodens negative klimautvikling.

I tillegg til satsingen til Eidsiva på 650 mil, som vil ha ringvirkninger i seg selv, vil et biobrenselanlegg i Gjøvik sikre avsetningen på biobrensel fra skog i Gjøvikregionen. Dette vil sikre avsetningen fra skog og styrke næringsgrunnlag for den lokale Skogbruker/Bønder på sikt.

Konklusjon:
- Plant tre ! - Bygg i tre !  -Fyr med tre !