onsdag 7. september 2011

Vi handlet lokalt og tenkte globalt.


Med utsikt over Melbytjenne 

Med en lokal og offensiv miljøpolitikk kan vi handle lokalt og tenke globalt. For noen dager siden fikk vi vite at Eidsiva har vedtatt å investere 650 mill. kr i et av de største biobrenselanlegg i Norge.  Det gledelige er at dette skal skje i Gjøvik. Dette vil bidra til at vi i Gjøvik er med på å redusere utslipp av menneskeskapt CO2.  Med denne satsingen på fornybar energi vil vi raskt kunne bidra til et bedre karbonregnskap lokalt, nasjonalt og globalt. Utslippene i Gjøvik vil bli redusert med mer enn 30 %.

Hvordan er dette mulig - at det å brenne tre er miljøvennlig?
-Skog som vokser fanger CO2 fra atmosfæren og omgjør denne til karbon i fast og ufarlig form. Dette betyr at jo mer skog som vokser, jo mer renses lufta.
- Når skogen er utvokst vil den dø og deretter begynne å råtne. Ved råtning vil karbonet i fast og ufarlig form igjen bli omgjort til CO2 som slippes ut i atmosfæren. Det er derfor viktig å bruke skogen før den råtner. Dette gjør vi best ved å hogge den, lage trematerialer og deretter bygge trehus. På denne måten flytter vi karbonlagret fra skogen og inn i husene. Et trehus kan fungere som karbonlager i flere hundre år. Ved å bruke mer trematerialer vil vi også kunne erstatte klimaskadelige materialer som betong, glass og aluminium. Produksjonen av slike materialer medfører enorme CO2-utslipp. Økt bruk av tre ved husbygging har derfor to fordeler: 1)Fungerer som karbonlager og 2) forhindrer store utslipp ved produksjon av f.eks. betong.
- Det er bare deler av et tre det går an å lage trematerialer av. De øvrige delene kan vi bruke som brensel (biobrensel/bioenergi). Når vi bruker biobrensel til oppvarming reduserer vi strømforbruket. Jo mer bioenergi vi bruker, jo mer strøm får vi tilgode. Ved eksport kan vi kan dermed redusere strømproduksjonen i Europa, som skjer i store kullkraftverk. Kullkraftverk slipper ut enorme mengder CO2.
Derfor er bruk av trevirke et viktig verktøy i arbeidet med å bremse klodens negative klimautvikling.

Energien som skal produseres på Kallerud er kortreist energi (biobrensel), den kommer fra skogene rundt byen. I skogene fanges energien opp gjennom fotosyntesen, og omsettes til lokal verdiskapning. Ringvirkningene av et biobrenselanlegg som dette kan beregnes. Det er ganske åpenbart at det lokale næringslivet vil ha nytte av dette. Det vil bli større avsetning på skogsvirke, og gjennom dette styrkes næringsgrunnlaget til den lokale bonden. I tillegg merkes ringvirkningene hos de som sørver næringa, og hos de som trenger forutsigbar energiforsyning – som industri og næringsliv. Dernest kommer det arbeidsplasser på biobrenselanlegget under og etter bygging.

Noen stiller seg tvilende til at menneskeskapte klimautslipp er av betydning for miljøet.  Men uansett hvem som har rett i denne debatten, har vi som mennesker en plikt til å leve slik at vi kan overlevere kloden til neste generasjon i en forfatning som ikke er dårligere enn da vi selv overtok.

Jeg har akkurat kommet hjem fra Etiopia på Afrikas horn, på jobb for Skogselskapet. Der er det store problemer med tørke, og tusenvis av mennesker dør hver dag på grunn av vannmangel. Her i landet har vi den våteste sommeren på over 110 år. Enkelte opplever store vannskader på sine eiendommer, og bøndene har problemer med å få avlingene i hus. Disse klimahendelsene har kanskje en større sammenheng enn det vi er villige til å innse.  Hvis det nå er slik, er det vår plikt å gjøre noe med det. Vi kan starte med å redusere bruk av fossil energi, ved å erstatte denne med fornybar energi. Vi må bli mer bevisste på å unngå utslipp gjennom å leve mer på naturens premisser. I dette bildet er det for oss som bor midt i skogen viktig å bruke mulighetene som ligger rett foran nesa på oss; nemlig bioenergi fra skogen - som er en klimanøytral ressurs.

Skogene i Gjøvik binder hvert år ca 200 000 tonn co2. Vi bruker omtrent halvparten av denne energien i form av papir, byggematerialer til hus, ved osv. Det betyr at ca. 100 000 tonn co2 slippes ut i atmosfæren gjennom en forråtning i skogen hvert år. Ved å bli en større del av denne kjeden, og bruke mer av denne ressursen, kan vi erstatte vår bruk av fossil energi(kull og olje) med fornybar energi (biomasse fra skog). Vi vil da bidra til en bedre co2 balanse, og et mer forutsigbart klima i fremtiden.

Til slutt vil jeg gratulere Gjøvik med sin handlekraft i å satse på fornybar energi - det er dette som er å handle lokalt og tenke globalt!

1 kommentar:

  1. Dette var godt skrevet Ola, men kan det virkelig stemme at 100 000 tonn CO2 slippes ut gjennom forråtnelse i Gjøvikskogene pr år?
    Hilsen Nina /SKI

    SvarSlett