søndag 27. november 2011

Naturens verden på NRK

På Krageberg går i Biri under opptak av naturens verden.
Ola Krageberg og Tove Fuglenes fra NRK 
Her kan du lytte til meg og Ola Krageberg NRK Naturens verden   
Det er også mer å lese om krageberg gård på facbook og nett
Krageberg gård har eksistert siden 1400-tallet. I hvert fall er det da vi har de første dokumenterte kildene. Slekta som bor på Krageberg kom hit fra Snertingdal i 1830, og flyttet hit på grunn av nærheten til skogen og naturen. Som ivrige jeger i generasjoner har beliggenheten vært til glede og berikelse.

Kjerraten i Åsa


Kjerraten i Åsa er et teknologisk fenomen uten sidestykke i hele verden. Det ble bygget som et vanndrevet tømmertransportsystem som skulle bidra til mer effektiv tømmereksport. Kjerraten ble i sin samtid beskrevet som den største enkeltinvestering gjort av en privatperson i Skandinavia, og dannetgrunnlaget for et eget lite industrisamfunn i Åsa i årene 1803 til 1851, fra oppbygging og prøvedrift til utfasing og nedriving. Da Peder Anker i 1803 kjøpte store skogstrekninger i Land og Valdres, fulgte det med en stor transportmessig utfordring. Tømmeret kunne uten problemer fløtes ned vassdragene til Hønefoss, ut i Tyrifjorden og inn i Steinsfjorden til Åsa. Men for å få tømmeret transportert lettest mulig til Ankers sager i Lysakervassdraget, måtte stokkene føres opp på Nordmarksplatået. I en tid lenge før motoriserte kjøretøyer fantes, innebar dette en nærmest umulig teknologisk utfordring. Men Peder Anker var en mann med et omfattende internasjonalt nettverk, og for å hanskes med de nesten 400 meters høydeforskjell mellom Steinsfjorden og Damtjern tok han kontakt med den svenske ingeniøren Samuel Bagge (1774-1814). Bagge hadde erfaring fra Trollhättan sluseverk i Vest-Sverige og han tok fatt på oppgaven med datidens fremste teknologi i bagasjen. Løsningen ble Kjerraten i Åsa, et unikt tømmertransportsystem verden ikke hadde sett – eller senere fikk se – maken til.


Les mer på Kjerratmuseet i Åsa

mandag 14. november 2011

Vi trenger skog til mer.....

Vi trenger skog til mer en ved på peisen,
avispapir, kartong og veggpanel,
Vi trenger skog til drømmens båt på reisen,
og for å bygge kirken i vår sjel,
Et tre gir fred fordi det selv har fred
med jord og himmel som et møtested for begge,
For i dets rot er tyngdens makt,
mens tetthet er i kronen himmelstrakt,
Dets rot vil jorden, toppen vil det fjerne,
for slik står alle juletrærne,
på gaver og med toppen i en stjerne.


Dette er sånn min far tolket et dikt av Andre Bjerke

fredag 11. november 2011

Det er nesten som å være i Beijing

Det er stor aktivitet på byggefronten i Biri om dagen. Trykkeri og ny skole er under oppføring. På u-skolen skal de flytte inn rett over jul.




Byggekraner over alt!




Skjelden kost med så mye på en gang i Biri. Men dette gleder oss.
- Posted from my iPhone

onsdag 9. november 2011

Kalkstein også kalt Limstein


Kalksteins bruddet rett ovenfor ovnen.

I Biri er det rike forekomster av kalkstein, Birikalk har sikkert alle fra biri hørt om. Før sementen ble satt i produksjon var kalk det mest brukt til fuging av murstein.
Limstein kommer fra det engelske ordet “lime” på norsk lim, “Lime murstein” i navnetradisjonene i Biri ser vi rester av denne aktiviteten med navn som “limovnenga””Limstuggua” osv. Det finnes rester av lim ovner mange steder i bygda.
Lim ovnen på Berg er en av de største og best bevarte, men også her har restaurerings arbeidet vært omfattende.
Hvordan brenningen foregikk går fram av en beretning fra en som hvar med og brente kalk rundt 1930. Kalkovnen på Berg antas å ha hvert i drift fram til ca. rundt 1900.
Kalkovnen på Berg
Ovnen var bygget opp av gråstein som tålte den høye temperaturen. Det ble fyrt opp i bunnen og over il stedet ble kalksteinen stablet opp mot toppen av ovnen, den ble stablet så luftig at varmen og røyken kunne stige opp gjennom kalksteinen.
Det var tidkrevende og det ble fyrt dag og natt i 12 til 14 døgn, deretter ble ovnen avkjølt i 3 til 4 døgn før kalken kunne rakes ut av ovnen.

Kalkstein i Oslofeltet: bergart som hovedsakelig består av kalsiumkarbonat CaCO3, oftest i form av kalsitt. Kalkstein er oftest dannet av marine sedimenter og utgjør 15 % av alle sedimentære bergarter. De fleste kalksteiner er dannet av skall fra organismer, som muslinger og koraller.

Kalkstein er kjent fra alle geologiske perioder, og rene kalksteiner er gjerne avsatt under et varmt klima.
Kalkstein brukes til bygningsstein, som råmateriale ved kalkbrenning og i kjemisk industri, bl.a. til fremstilling av sementkalksalpeterkalsiumkarbidmaling og papir.


I Norge finnes kalkstein av teknisk betydning særlig i Oslofeltet (kambrosiluriske, lite omdannede). I kyststrøkene i Hordaland, Møre og Romsdal, Trøndelag, Nordland og Troms finnes kalkstein omdannet til grovkrystallinsk marmor.