onsdag 9. november 2011

Kalkstein også kalt Limstein


Kalksteins bruddet rett ovenfor ovnen.

I Biri er det rike forekomster av kalkstein, Birikalk har sikkert alle fra biri hørt om. Før sementen ble satt i produksjon var kalk det mest brukt til fuging av murstein.
Limstein kommer fra det engelske ordet “lime” på norsk lim, “Lime murstein” i navnetradisjonene i Biri ser vi rester av denne aktiviteten med navn som “limovnenga””Limstuggua” osv. Det finnes rester av lim ovner mange steder i bygda.
Lim ovnen på Berg er en av de største og best bevarte, men også her har restaurerings arbeidet vært omfattende.
Hvordan brenningen foregikk går fram av en beretning fra en som hvar med og brente kalk rundt 1930. Kalkovnen på Berg antas å ha hvert i drift fram til ca. rundt 1900.
Kalkovnen på Berg
Ovnen var bygget opp av gråstein som tålte den høye temperaturen. Det ble fyrt opp i bunnen og over il stedet ble kalksteinen stablet opp mot toppen av ovnen, den ble stablet så luftig at varmen og røyken kunne stige opp gjennom kalksteinen.
Det var tidkrevende og det ble fyrt dag og natt i 12 til 14 døgn, deretter ble ovnen avkjølt i 3 til 4 døgn før kalken kunne rakes ut av ovnen.

Kalkstein i Oslofeltet: bergart som hovedsakelig består av kalsiumkarbonat CaCO3, oftest i form av kalsitt. Kalkstein er oftest dannet av marine sedimenter og utgjør 15 % av alle sedimentære bergarter. De fleste kalksteiner er dannet av skall fra organismer, som muslinger og koraller.

Kalkstein er kjent fra alle geologiske perioder, og rene kalksteiner er gjerne avsatt under et varmt klima.
Kalkstein brukes til bygningsstein, som råmateriale ved kalkbrenning og i kjemisk industri, bl.a. til fremstilling av sementkalksalpeterkalsiumkarbidmaling og papir.


I Norge finnes kalkstein av teknisk betydning særlig i Oslofeltet (kambrosiluriske, lite omdannede). I kyststrøkene i Hordaland, Møre og Romsdal, Trøndelag, Nordland og Troms finnes kalkstein omdannet til grovkrystallinsk marmor.

Ingen kommentarer:

Legg inn en kommentar