søndag 16. september 2012

Historien om Bua - Erik

Denne lørdagen i september kom jeg og Bente over ei lita bu som en skulle tru at inngen kunne bo i.

Først på 1700 tallet vart denne steinhytta murt opp av en kar som gikk fredløs omkring i fjella her. Det ensetse som folk fikk vite var fornavnet hans- de kalte ham Bua-Erik.

Litt fra historien om Bua - Erik:
I denne bua bodde Erik til han døde, her livnærte han seg
 ved å jakte og fiske.
I ung alder forelska han seg i en vakker jente fra hjembygda si. Hun var født av husmannsslekt, det var ikke godt nok for Erik som var Odelsgutt til en stor gård, mente far hans.
Det verste av alt var at disse to unge skulle ha barn sammen. De planla derfor å rømme sammen. Men så kom ulykke, på ferden til en ny fremtid, vart jenta dårlig og fødte for tidlig. barnet ble dø født. Folk med vonde hensikter skulle ha det til at Erik hadde drept barnet. og  det var strenge straffer for slikt på den tida................. og Erik ble fredløs.

Slik starta historien om Bua - Erik som førte han til Gausdal vestfjell og traktene rundt. Lenningen.

Les mer HER

lørdag 8. september 2012

Dette er ikke som hjemme.....



Gamle markedet i Nairobi
Høne, kjøtt, fisk osv alt er å få her
Lørdag i Nairobi er ikke som hjemme på Biri, kommer ned i resepsjonen går ut av døra på hotellet og møter en øredøvende lyd av biler, mennesker, tuting og skravling. Min første tanke dette er ikke som hjemme, hold på lommeboka tenker jeg. Jeg svinger til høyre og går tvers over Moi Avenue og videre ca.1 km til Railwais Park det er denne parken som Wangari Mathai reddet for å bli utbygget, hun mistet nesten livet her, ble slått og banka. I parken ser jeg både skopussere og en som sitter i rullestol, han har et telefonapparat på styre, tror han livnærer seg på og være en slagst telefonsentral/kiosk. Svinger inn i gatesystemet igjen og havner på Stanely dette stedet er kjent for å være det mest kjente møtestedet i hele Afrika. Når du var i Nairobi måtte du innom her å se om det var noen beskjeder til deg, eller at du måtte legge igjen en bedsje til noen kom forbi. Det sto nemlig et tre her som folk hengte opp lapper med beskjeder på, en slags sms tre. Det gamle treet er borte men de har plantet et nytt å i dag hengte jeg opp en beskjed der, du som leser dette må faktisk dra innom får å se hva jeg skrev….. god mat her så ikke nøl. Etter Stanely virret jeg rundt i gatene og havnet på det gamle markedet i byen, her treffer du de beste selgerne i Kenya og kanskje hele Afrika, for jeg ble sikkert lurt. Har du lyst til å se hva jeg kjøpte, må du komme og bade i stampen på Biri til vinteren. Etter en lang spasertur finer jeg endelig hotellet.  Nå er det kveld i Nairobi, sitter på verandaen nede på gata går det tiggere, politi, gutter og jenter og så kjører det en masse biler, det er nesten trafikk kork hele døgnet, de sier også at Nairobi har stor kriminalitet men i dette strøket jeg er nå skal det vist være ganske bra. Men jeg blir her,  fint å sitte å seJ

onsdag 5. september 2012

Snekkerverksted

I byene i Etiopia er det en enorm byggeaktivitet. Det er bare en hake ved dette de bygger alt i betong vinduene er av aluminium eller stål, de har imitert panel i taket laget av plast og plastikk lister. Jeg traff en som drev snekkerverksted i dag, en pensjonert flyver. Han fortalte at det var vanskelig å konkurrere på vinduer og hus.  Alle ville ha stå eller aluminium, jeg mistenker denne industrien for å kjøre en kampanje mot tre som ikke er ærlig.  Denne mannen hadde 14 ansatte og produserte skaper, dører, kjøkken og senger.

Her hadde de litt å lære fra en god snekker. Min bror Fritjof hans sønn Sondre hadde hatt mye og lære bort her. Kanskje de burde reise til Addis og starte møbelsnekkerverksted?
Det gode i dette landet er at de fleste bor på bygda og bygger fortsatt sine hus i TRE. På øyene ute i Tanasjøen er det noen kirker som er flere hundre år gamle bygget i tre.








tirsdag 4. september 2012

Hønene virrer rundt beina mine.



Det er morgen i Woldeia, jeg sitter på en kaffe og spiser frokost, plutselig går den største geitebukken forbi. Hønene virrer rundt beina mine. Litt kjølig morgen, det er godt med en varm kopp te. Åsene rundt denne byen begynner å bli skogkledd. ORDA har drevet planteskole og planting her i snart 6 år.
Det står lastebil på lastebil langs veien gjennom sentrum, de fleste har overnattet her, de ligger i bilene sine, dette er et knutepunkt for trafikken i området. Det er ca. 55 mil til Addis, ca. 36 mil til Bahir Dar og 25 mil til Tigrei. Det gryr av dag, plutselig er gatene fulle av mennesker, hvor kommer alle fra. Jo nå husker jeg det bor 20 millioner mennesker i Amara.
Etter kjøp av bananer som niste , går turen videre til Dessie, det er ikke så lang kjøretur men vi skal innom en del steder, se på flere prosjekter,  bare noen minutters  kjøring, kommer det en bil med to sauer bunnet fast på taket, og deretter en bil full av kuer, litt av et syn, ville vell havna i fengsel hjemme for å gjøre noe sånt, vertfall fått en kraftig bot.
Etterhvert kommer vi innom et sted der de deler ut skogplanter i en landsby.  En gutten er fornøyd, har to planter i handa.
Derfra går reiser innom et lite sted ca.10 km fra hovedveien, denne veien vi nå kom inn på ville ingen ha kjørt med ”bil” i Norge, den går over to flomelver, plutselig rett foran oss dukker det opp en buss.  Litt av et sted å kjøre bussrute. Etter mye humping  kommer vi fram til en liten landsby, dessverre vet  jeg ikke vet navnet på landsbyen. Her skal vi møte kusina til Yerh. Hun bor her sammen med fire nydelige barn og en mann. Den store nyheten er at hun forteller Yerh at hun er blitt muslim( konverter fra kristendommen), mannen hennes er vist muslim. Etter en liten stund her å masse prat på språket jeg ikke skjønner drar vi tilbake med full bil av folk. Det er slik at når transport byr seg, som det sikkert ikke gjør så ofte, benytter de sjansen  til å bli med et stykke. 
Etter besøk  ute i skogen, det blir fortalt her i området er det mest skog i hele Etiopia,  det stemmer nok for her er åsene er skogkledd.  Like i nærheten bygger ORDA et lokalt senter for å honning. Et slags honningmottak for bøndene i område, etter en lang dag kommer vi fram til Dessie, nå gjelder det å finne et hotell. Kvaliteten på hotellene er ikke alltid like bra, men etter hvert finner vi et lite og koselig hotell som heter Jossa det er ikke så dyrt heller, bare 50 kr natta.  
Nå har jeg løsningen på gåten hvorfor Etiopierne er så gode til å løpe, dette starter ved middagen i dag, den var noe for seg selv, bestilte kylling ”namm tengte jeg”,  men fikk seig gammal høne, den var rett og slett helt som gummi.  måtte sende den ut for partering tok 10 minutter så kom den inn igjen like seig å hard som første gangen….. Det hele ente med spagetti. Antagelig er det hønene de flyr etter når de blir så gode til å løpe for den høna mi har de løpt lenge etter før de fanga. Kanskje det var den høna  jeg så i dag tidlig. 

Vei ?

lørdag 1. september 2012

Lørdag kveld i Bahir Dar



Skogselskapet over hele værden
ser litt morsk ut men er
egentlig ganske bli.
Dansebarene har åpnet, lyden av Etiopia skjærer gjennom lufta. Rett borti gata er det fotballkamp på tv tror de skulle vise Tottenham …… engelsk fotball er det beste de kan se.  Jeg sitter på hotellet og ser ut over tana sjøen. Der kommer det noen store fugler seilene innover, det gjør de alltid om kvelden når det begynner å mørkne. I dag har det stort sett hvert jobb med pc i handa, i morgen skal jeg ut og inspisere noen av årets plantinger oppe i fjella, håper ikke alle veiene har reina bort i løpet av reintida. Reintida varer ca. fra slutten av juni og ut august, den er i ferd med å gi seg nå. Nå på denne tida regner bare litt ca. en time pr dag.  Ha en fin lørdags kveld, Ola på reise i Etiopia