tirsdag 30. oktober 2012

Heksekost hos Gran og Furu


Heksekost på gran i Valdres
Heksekost på Gran og Furu er sjeldent fenomen, årsaken til dette er beskrevet i litraturen som en mutasjon, forårsaket av en sopp eller virus. Nyere forskning heller mot at det er en virus som forandrer arvestoffet (DNA) slik at det blir unormal knoppsetting. Kjeglegran som er ofte å se på kirkegårder og i hager er også et slikt fenomen. Av og til remuterer disse og får tilbake normal vekst.

mandag 22. oktober 2012

Vedhoggerens skrekk!!!!


Et sted i nærheten står denne grana bare stammen er ca.18 kubikkmeter med greiner er den sikkert mye over 20 kubikkmeter.  Nå på søndag ble jeg klar over denne kjempen av et tre.





lørdag 20. oktober 2012

Bilder fra skoleskogdager i sommer og høst!!!













Innspill til Høring for ”Strategi for skog- og tresektoren i Hedmark og Oppland 2013 til 2016”


1. Innledning.

Skogselskapet i Oppland er en ideell organisasjon  med visjon om at ”alle mennesker skal oppleve skog som en verdifull kilde til livskvalitet.  Skogselskapet i Oppland og Hedmark har dels en rolle som en langsiktig, ideell ivaretaker  av skogens sak og har også konkrete funksjoner. Vår viktigste oppgave er å drive et målrettet arbeid for skogen, gjennom å drive kunnskapsbasert formidling til skogeiere, politikere, barn og unge og allmenheten for øvrig.  I denne høringsuttalelsen er det særlig lagt vekt på bioøkonomiens betydning, og da spesielt for skogbruket.

2. Skog og Bioøkonomi

Skogselskapet i Oppland vil innledningsvis henlede oppmerksomheten til ”Meld. St. 9 (2011 -2012) Landbruk- og matpolitikken Velkommen til bords. På side 279 står det:

”Den kunnskapsbaserte bioøkonomien inkluderer alle industrier og økonomiske sektorer som produserer og utnytter biologiske ressurser, her- under jordbruk, skogbruk, reindrift, havbruk, fiskeri og tilhørende industrier. Europakommisjonen omtaler den kunnskapsbaserte bioøkonomien som bærekraftig produksjon og bearbeiding av biomasse til mat, helseformål, produkter fra fiber, samt industrielle produkter og energi. Biomasse omfatter i denne sammenhengen fornybart biologisk materiale som et produkt i seg selv eller som råmateriale. ”

På samme side finnes også figur  11.3 som er hentet fra EU – dokument ”The European Bioeconomy in 2030”.


2.2 Bioøkonomiens tidsalder

Vi anbefaler at Strategien for skog- og tresektoren i Hedmark og Oppland behandler strategidokumentet og tar innover seg det perspektivet som bioøkonomien stiller opp og gjør dette til et sentralt utgangspunkt.

  • -       Bioøkonomien er viktig fordi den skaper nye rammer for næringspolitikk og forskning.
  • -       Bioøkonomien omskaper vår tradisjonelle konseptualisering av næringsbegrepene.
  • -       Bioøkonomien lanserer en helhetlig tilnærming der alle produksjoner som er biologisk basert og deres verdikjede sees i sammenheng.
  • -       Bioøkonomien kombinerer ny og gammel biologisk kunnskap med ny innsikt fra andre vitenskaper.
  • -       Bioøkonomien skaper grunnlag for høy produktivitet og mer miljøvennlig prosesser ved også å ta i bruk ny informasjonsteknologi.
  • -       Bioøkonomien  muliggjør småskalaprosesser på områder hvor tidligere teknologi har krevd storskalaløsninger.
  • -       Bioøkonomien legger til rette for verdikjeder hvor alle deler av biomassen får en optimal anvendelse og i tillegg gir bidrag til energiforsyningen.
  • -       Bioøkonomien gir et samlet og nytt perspektiv på forvaltningen av biosfæren som et virkemiddel i klimapolitikken.
  • -       Bioøkonomien bygger en bærekraftig, fornybar – økologisk – økonomi.
  • -       Bioøkonomien åpner en visjon om et samfunn som ikke påfører seg selv skade ved utnyttelse av de fossile resursene.
  • -       Bioøkonomien tilrettelegger for godt betalte, kompetansebaserte og desentraliserte arbeidsplasser.


2.3 Bioøkonomiens særlige utfordringer

For Skog og tresektoren blir det nå en  utfordring å få til et samlet perspektiv hvor landbrukssektoren og energisektoren tar disse mulighetene i bruk også i Hedmark og Oppland. Introduksjonen av det bioøkonominske perspektivet er dels en nødvendighet for å ivareta konkurransedyktigheten i næringa, men også et spørsmål om å utnytte mulighetene i den fasen gevinsten fra innovasjon er stor.

Situasjonen i øyeblikket er at biologisk utdanning, forskning og næringsutvikling fortrenges av oljesektoren og maktstrukturer som ikke er åpne for den nye biologiske tidsalderen.

Det er påfallende og beklagelig at det under sluttbehandlingen av landbruksmeldinga har vært mer fokus på smørkrise enn det faktum at den norske avlingen av matkorn i 2011 falt fra en selvforsyningsgrad på 80 prosent og ned mot 10 prosent.

Det vekker heller ikke oppmerksomhet at Sverige har maktet å få til en bioenergiandel på 30 prosent i sin energiforsyning mens Norge stagnerer på 5 prosent.

Vi anbefaler at strategien for skog- og tresektoren benytter anledningen i til å legge om retningen på næringspolitikken i retning av Bioøkonomi.

2.4 Skogen og Bioøkonomien

For forståelse av bioøkonomiens potensiale har skog en overordnet interesse fordi den så lettfattelig viser fotosyntesens virkemåte og effektivitet.

Skogen har et særlig fortrinn i tillegg til å produsere store mengder biomasse til en lav kostnad sammenlignet med annen planteproduksjon. De tilhørende verdikjedene har også høy effektivitet. Dette er et viktig fortrinn i lys av bioøkonomiens muligheter. Den legger til grunn for en vesentlig økt produksjon av biomasse, for en økt utnyttelsesgrad og ikke minst at produktene får en bredere utnyttelse.

Perspektivet er at skogen i tillegg til den nåværende anvendelsen gir forstoffer og råstoff til legemiddelindustrien og kjemisk industri. Det sentrale er anvendelse av nye biologiske metoder gjør det mulig å fordele, foredle hele treet til en rekke anvendelser.

Fordi skogsektoren er en så effektiv planteprodusent vil dette skape et nytt fortrinn. Dette er også en vesensforskjell for skogbruk i forhold til jordbruk og de ettårige plantene. Jordbuksvekster må høstes og brukes i løpet av kort tid. En annen måte å forstå dette på er at planteproduksjon i skogbruk og landbruk blir mer likestilt.

Skogbruk gir mer frihet til å velge tidspunkt for høsting og utnyttelse. Utnytte evnen til å produsere avhenger av at det høstes, men muligheten til å bygge opp skog er stor, også i innlandet.

Introduksjon av bioøkonomi i skog åpner for vesentlig mer effektiv planteforedling og dermed en høyere utnyttelse av produksjonsmulighetene. Rommet får å øke skogproduksjonen i innlandet er stort. Utnyttelsen av dette vil være koblet mot energimarkedene og klimapolitikken. Påskoging er for lite påaktet.

Karbonlagret i verdens skoger har i dag samme størrelsesorden som atmosfærens innhold av karbon i form av CO2. Den klimapolitiske utfordringen består i at innholdet av CO2 i atmosfæren øker med underkant av 1 prosent pr år. Dette betyr at en skogstrategi hvor en øker samlet stående masse av skog med 1 prosent pr år vil være et vesentlig bidrag. En rekk land, inklusiv Norge har oppfylt dette målet.

Skog fanger CO2, den lagrer karbon og erstatter de fossile lagerkildene. Bioøkonomi gjør skogstrategien vesentlig mer lønnsom og bærekraftig i alle disse sammenhengene.



3. Se til Sverige

Vi har allerede påpekt at Sverige har økt sin andel av bioenergi fra under 10 prosent til om lag 30 prosent. I Norge stagnerer bioenergiens andel i den totale energiforsyningen på 5 posent. Svenskene planlegger fortsatt økning, og skogen er sentral.

Selv om skogsektoren er relativt sett sterkere i Sverige enn i Norge ser vi store utfordringer når vi konkret sammenligner Norge og Sverige. Produksjonsgrunnlaget for skogproduksjon i Norge er 30 prosent av Sverige. Den svenske tilveksten er økende, mens den er fallende i Norge, og utgjør 25 prosent av Sverige. Avvirkningen, det årlige uttaket av tømmer, er 10 prosent av det tilsvarende svenske. Særlig skremmende er misforholdet når vi sammenligner investeringene, vi ligger bare på tre prosent av Sverige.

Dette betyr at våre investeringer i skogens primærproduksjon måtte øke med tigangen  for å få like høy framtidig utnyttelse av skogressursene relativt sett som det Sverige nå får til.

Denne negative utviklingen har vært kamuflert av at tilveksten lenge var økende og at den stående massen er sterkt økende som følge av den lave hogsten.

Vi foreslår at strategien for Skog-og tresektoren for innlandet tar et initiativ til en utredning som tar for seg skogsektoren i innlandet i forhold til den svenske - eventuelt også den finske. Vi tror at en sånn direkte sammenligning vil være nyttig for næringa.

4. Skogbasert verdiskapning

I skogstrategien settes det fokus på økt bruk av trevirke. Det er viktig å sette fokus på kostnadseffektiv og klimavennlig byggemateriale. Økt bruk av tre er også omtalt i samfunnet i de senere årene i flere politiske dokumenter og stortingsmeldinger.

Trebasert innovasjonsprogram ble evaluert våren 2011 og denne konkluderer med at programmet bidrar til økt bruk av tre øker lønnsomheten i verdikjeden.

Vi har merket oss at i Stortingsmeldinga ”velkommen til bords” vises det til at det er behov for å samordne informasjons-og formidlingsarbeidet i skog- og trenæringa gjennom hele verdikjeden. På side 156 står det:

det er behov for å samordne informasjons- og formidlingsarbeidet i skog og trenæringen gjennom hele verdikjeden. En samordnet informasjonstjeneste bør innrettes slik at den dekker et informasjonsbehov både hos næringens utøvere og hos forbrukerne. Landbruks- og matdepartementet oppfordrer næringen til å vurdere behovet for en mer samordnet informasjonsbase for skog- og tresektoren”

Skogselskapet i Oppland i samarbeid med Det norske Skogselskap og de andre fylkesskoselskapene regner med at dette arbeidet blir satt i gang og vi er berett til å bistå som koordinator og pådriver i dette arbeidet. Her kan også strategien for skog- og tresektoren for innlandet bidra til at dette kommer på plass.

5. Skogselskapets mål, strategier og aktiviteter.
Skogselskapet har i 112 år drevet kunnskapsformidling og opplysning om skog og har som hovedoppgave å synligjøre skogens mange muligheter.  I våre nye strategiske retningslinjer heter det at Skogselskapets visjon er ideell, langsiktig og global. Videre skal to målområder ha overordnet posisjon; Klima og helse. Skogselskapet skal synligjøre skogens store samlede verdiskapning både for næring, klima og samfunn.

Skogselskapets arbeid får stadig økt aktualitet på flere områder. Skogens rolle i klimasammenheng er behørig omtalt. Når det gjelder vårt andre målområde skog og helse, står det i Stortingsmeldinga ”Velkommen til bords” på 173:

Regjeringen er opptatt av å legge til rette for økt fysisk aktivitet i befolkningen og for mer fysisk aktivitet i skolen”

Videre i kapittelet heter det:

”Regjeringen legger til grunn at tilretteleggingstiltak i by- og tettstedsnære skoger kan være kostnadseffektive tiltak sammenlignet med andre anlegg og tiltak rettet mot helse, oppæring og rekreasjon.”

Det er gledelig at stortingsmeldinga legger stor vekt på fysisk aktivitet for særlig barn og unge og de enorme mulighetene som skogen representerer.  Dette er viktige elementer som bør være med i Strategien for Skog og tresektoren for innlandet.

Skoleskogdager er Skogselskapets varemerke. Hundrevis av skolebarn i Hedmark og Oppland får hvert år innblikk i skogens mange muligheter og forståelse av sammenhengen i naturen.
I 8 år har Skogselskapet gjennomført  skog og klimadager for 9. trinn i ungdomsskolen i Gjøvik, og de siste to årene har også Ringsaker og Hedmark vært med. I dette prosjektet får ca. 600 15 åringer hvert år innblikk i hvilken rolle skog har i klimasammenheng og forståelse i bruk av skog.
Det siste året har Skogselskapet arrangert Tre om Tre, der alle landets og fylkenes 6. klassinger har vært invitert til gjennom tre bilder og tre tekster fortalt hva skogen betyr for dem.  Vinner av landskonkurransen er fra Elverum og heter Tonje Edvardsen. Hun er fra Hanstad barne- og ungdomsskole, som også var fylkesvinner i Hedmark. Fylkesvinneren i Oppland er Karoline Røken fra Solvang skole på Hadeland. Konkurransens mål var å få flere unge ut i skogen. Det er også målet med en mobilapplikasjon med et omfattende løype- og opplevelsesnett som Skogselskapet er i ferd med å utvikle.
Skogselskapet i Hedmark og Oppland har store muligheter til å jobbe enda mer intensivt med dette viktige området, dersom kostnadsrammene blir lagt til rette for det.  Vi håper strategien for Skog og tresektoren følger opp og vil referere til stortingsmeldingen på side 174 der det står:

” for å styrke forståelsen og kunnskapen om skogens verdi for helse og velferd ønsker Landbruk- og matdepartementet en gjennomgang av dette saksfeltet med deltagelse fra skogbrukets organisasjoner, idrettsbevegelsen, friluftsorganisasjoner og skogbruks, frilufts-, helse og utdanningsmyndighet”.

Skogselskapet i Hedmark og Oppland har lange tradisjoner med å jobbe med slike prosjekter. Som fri og uavhengig organisasjoner er det enkelt for oss å ta en slik rolle , og vi vil gjerne delta i dette arbeidet for strategien for Skog og tresektoren.

Videre blir arbeidet med kunnskapsformidling viktigere etter som stadig færre har skog som sin hovedinntektskilde. Antall skogsarbeidere har sunket dramatisk, det samme har antall skogeiere som er økonomisk avhengig av skog. Slik taper skogen interesse og kunnskapsnivået synker.  Behovet for informasjon og opplysning rundt skogens mangfold er derfor økende.


6. Skogplanting, skogstreforedling , frøforsyning
I Stortingsmeldinga slår regjeringen fast at de vil styrke oppbyggingen av skogressursene, særlig med tanke på oppbyggingen av et økt karbonlager i skog.

De siste 20 årenes tilbakegang i plantetallet gir seg utslag i redusert tilvekst i skogene i innlandet. For å opprettholde eller øke årlig tilvekst må plantetallet økes. Et virkemiddel son neves er økt kontroll av foryngelsen i trå med skogloven og en bærekraftforskrift.

Økt kontroll kan ha en effekt, forutsatt at avdekning av manglende foryngelse blir fulgt opp i trå med gjeldene lovverk. Spørsmålene som kan reises er : Hvem skal utfør kontrollarbeidet og hvem skal betale kostnadene forbundet med mer kontroll? Det er også viktig å ha komme med virkemidler i form av gulrot og ikke bare kontroll og tvang.
I dette arbeidet er det viktig med tilrettelagt informasjon direkte til skogeier.


6.1 Planteproduksjon
Det er viktig å opprettholde regionale planteskoler også i innlandet, det  som er avgjørende for at disse planteskolene skal opprettholdes, er økonomien i planteproduksjonen. For Hedmark og Oppland bør en dobling av plantetallet på fra 10 millioner planter til 20 millioner planter gi trygg økonomi i planteskolene. På landsbasis bør vi øke fra 20 millioner planter til 40 millioner. Skogplanteskolene er beredt til å dekke en slik økning i plantetallet. Det er viktig at strategien for skog- og tresektoren setter klare og konkrete mål, og at det arbeides for å få konkrete virkemidler på plass.

6.2 Skogplanteforedlingen
Skogplanteforedlingen bør trekkes fram, med tanke på å produsere frø til trær som kan tåle kommende klimaendringer. Skogstreforedlingen er også viktig for å øke tilveksten og dermed karbonlagre i skog. Sikring av ekspropriasjonsrett for arealer med frøplantasjer er en viktig del av dette arbeidet med skogstreforedling. Det er viktig å opprettholde et arbeid som pågår over så lang tid. Men det bør søkes å sikre arealene gjennom frivillige avtaler mellom partene.

Det er utarbeidet en egen strategi for skogstreforedling, der det gis noen skisser for kostnadene vedrørende skogtreforedlingsarbeidet. Strategien for Skog og tresektoren bør støtte opp under dette.

Gevinsten ved skogstreforedling faller dels på skogeier i form av økt fremtidig avvirkningspotensiale, dels på ”samfunnet” i kraft av økt binding av karbon. I Stortingsmeldingen ”Velkommen til bords” på side 160 fremholdes at vedlikehold av skog som fornybar ressurs er et samfunnsansvar, i  strategien for Skog og tresektoren bør det komme fram konkrete forslag på hvordan en kan bidra til finansiering av dette.

Det er  viktig  at Det norske Skogfrøverk på Hamar har en viktig rolle i dette arbeidet og at de får en rolle i dette arbeidet i strategien for Skog og tresektoren for innlandet.


7. Bruk av ny teknologi
Bruk av ny teknologi har endret landbruket sterkt. Nytt utsyr og nye metoder har ført til at produksjonen kan økes samtidig som arbeidskraftsbehovet reduseres vesentlig og arbeidet blir mindre belastende.
Denne omstillingen har vært særlig rask i skogbruket. Dette innebærer at selve skogbruket nå nesten ikke har sysselsettingseffekt. Til gjengjeld er verdiskapningen per arbeidsplass svært høy. Næringen har imidlertid helt skiftet karakter, men er samtidig vår mest desentraliserte næring.
Dette har ført til behov for ny kunnskap, i innlandet er det viktig at Strategien for Skog og tresektoren legger forholdene til rette for å øke kunnskapen hos de som utøver skogbruk. I den forbindelse er det viktig å nevne Skogbrukets kursinstitutt, som formidler kunnskap direkte til yrkesutøver og skogeier, Utdanningsinstitusjonene på Sønsterud skogskole og Institutt for skog- og utmarksfag på Evenstad i Østerdalen, Skog museet på Elverum må også nevnes, de er et av verdens største og dyktigste i formidling av skog historie til allmenheten, om ny og gammel skogdrift.
Alle disse utdanningsstedene er viktige for en stadig mer kunnskapsbasert næring, der ny teknologi tas i bruk daglig. Dette bør strategien for Skog og tresektoren si noe om.

8. Aktivisering av små skogeiendommer.
På side 200 i Landbruksmeldingen ”Velkommen til bords” finnes figuren 8.2. Den deler de 185 000 landbrukseiendommene inn i ulike typer landbruksbedrifter. Det ligger åpenbart ikke til rette for en nevneverdig eiermessig strukturendring av disse. Dette ser vi også i høringsdokumentet på side 7. Vi anbefaler en grundig gjennomgang av denne situasjonen. Vi tror at den samlede politikken må formuleres på nytt og det må utvikles nye rollemodeller for de mange bønder og skogeiere. For et stort antall av disse styres forholdet til, og forvaltningen av, eiendommen av andre verdier enn faglig og økonomiske mål. Det postindustrielle samfunns mangfoldige verdisett har økende betydning for et stort antall eiendommer. Man må i større grad gjøre seg nytte av samfunnsfag og adferdsvitenskap i eiendomspolitikken.

Av de 23 000 skogeierne i innlandet (120 000 nasjonalt) er det svært mange som ikke har skogsdrift som sitt viktigste næringsgrunnlag.  For å øke avvirkningen og ikke minst investeringene er det nødvendig å øke aktiviteten kraftig i den store gruppen av skogeiere med små eiendommer.

Skogselskapet i Oppland foreslår at strategien for Skog og tresektoren tar et initiativ til å starte et arbeid sammen med nasjonale myndigheter delt inn i tre faser. Den første er å kartlegge og forstå hva som skal til for at ulike grupper av små skogeiere driver sin skog mer aktivt. Samtidig bør det innhentes erfaringer fra tiltak som gjennomføres mange steder i næringen. Andre fase er å utvikle og teste tiltak gjennom pilotprosjekter, her bør Hedmark og Oppland ta en rolle. Tredje fase er full utrulling av de tiltak som har en dokumentert positiv virkning.

Det er viktig også å minne om at Sverige og Finland har opprettholdt en stor offentlig veiledningstjeneste særlig rettet mot skog. Som det fremgår av Landbruksmeldinga er den tilsvarende norske tjenesten langt på vei avviklet. Skogselskapet i Hedmark og Oppland er beredt til å ta en rolle i utviklingen og utprøvingen av nye modeller for veiledning og samarbeid.


9. Skogen skal gi vekst i innlandet
Skal strategien for Skog- og tresektoren 2013 til 2016 for Hedmark og Oppland være et instrument for å gjennomføre en aktiv skogpolitikk og oppnå de mål som settes, må de mål som settes være konkrete og følges opp med konkrete tiltak i treårsperioden strategien varer. Strategien for Skog- og tresektoren bør også trekke opp de langsiktig mål om hvordan den nasjonale skogpolitikken skal følges opp, og følge opp det som står i Meld nr. 21 Norsk Klimapolitikk og Landbruksmelding nr. 9 Velkommen til bords.

Skogselskapet ser fram til å jobbe sammen med myndigheter og skogsektoren for å nå hovedmålene i strategien ”Skogen og de skogbaserte næringene skal gi økt verdiskaping i Innlandet, og bidra til å løse viktige samfunnsoppgaver innen miljø og klima.”

mandag 1. oktober 2012

Topptur i Valdres

Fra hytta til toppen og tilbake er det ca 32 km. sykling og gange.

Rundemellen i bakgrund

På toppen av Rundemellen


Energi må man ha....