Stemmerettjubileet
I 2013 er det 100 år siden kvinner fikk lik stemmerett som
menn. Slik lyder
lovteksten fra 1903: Stemmeberettigede
er de norske Borgere, Mænd og Kvinder, der have fyldt 25 aar, og som have været
bosatte i landet i 5 aar og opholde sig der (Grunnloven § 5).
Det sentrale i innføringen for innføringen av
stemmerett for kvinner i Norge, var at de utgjorde halvparten av befolkningen
og burde derfor ha innflytelse på felleskapets beslutninger. Dette berører
kjernen i den demokratiske idé om at samfunnsstyring basert på et bredt utvalg
av befolkningen er bedre enn andre former for styring. Jo flere som bestemmer,
jo flere vil ha tillit til avgjørelsene. Når innflytelsen fordeles på mange,
sikres dessuten en forsvarlig vekting av gruppers interesser. Bred politisk
deltakelse er også den beste garantien for at et folk ikke skal bli underkastet
diktatorers eller autoritære mindretalls vilkårlige vilje.
![]() |
4 kvinner som jobbet hart for stemmeretten til norske Kvinner |
Prosessen fram til stemmerett har mange historier, men en av
dem er underskriftskampanjen fra 1905. I stortingsarkivet ligger pakker med
4-5000 lister fra hele landet med 300 000 underskrifter av kvinner.
Underskriftene stammer fra Landskvindestemmeretsforeningen sin aksjon i
augustdagene 1905. I 1900 var det ca. 2 millioner mennesker i Norge. Det vil si
at nesten 1/3 av alle kvinner skrev under.
Det sentrale argumentet for å innføre stemmerett for
kvinner, var at de utgjorde halvparten av befolkningen, og burde derfor ha
innflytelse på felleskapets beslutninger. Stemmeretten til alle er
forutsetningen for reelt folkestyre, men ikke nok alene. et demokrati krever
ytringsfrihet, bevegelsesfrihet, forening og forsamlingsfrihet, i tillegg en
rettferdig rettsorden. Uten ytringsfrihet, ingen informasjon og politisk
debatt. Uten organisasjonsfri het, ingen alternative politiske partier. Og
uten trygghet og bevegelsesfrihet kan ikke folk komme seg til stemme lokalene.
Dette er kjernen i den demokratisk ide.
Ifølge demokratiindeksen til Economist Intelligence Service,
er det bare 25 stater som er definert som fullverdige demokratier. De landene
som topper denne liste er Norge, Island, Sverige, Danmark og New Zealand.
Selv om stemmeretten er en fundamental menneskerett, er den
derfor ikke realisert for millioner av mennesker i hele verden. Folk kan være
nektet stemmerett, eller ikke ha anledning til å bruke den. Årsaker kan være
fattigdom, analfabetisme, mangel på utdanning og informasjon, diskriminering og
nedverdigende behandling, urettferdige valgprosesser eller mangel på sikkerhet.
Særlig utsatt er personer uten statsborgerskap, ung dommer, minoriteter,
funksjonshemmede, kriminelle, fattige, hjemløse og kvinner.
I år er det Stortingsvalg, bruk stemmeretten det er den beste
måten vi beholder demokratiet. Almen stemmeretten er fortsatt ingen selvfølge i mange land i verden.
Noen andre hendelser som skjedde året 1913.
1. jan – Trondheim kommunale pensjonskasse ble opprettet.
23. jan – Tyrkias statsminister Nazim Pasja ble myrdet
under et statskupp.
18. feb – Raymond Poincaré ble fransk president.
12. mars – Canberra ble hovedstad i Australia.
18. mars – Kong Georg I av Hellas ble myrdet i Saloniki.
20. mars – Sung Chiao-jen, en av grunnleggerne av det
kinesiske nasjonalistpartiet ble skadd i et attentatforsøk, og døde to dager
senere.
13. mai – Igor Sikorsky ble den første til å fly et
firemotors fly.
16. juni – Den andre balkankrigen brøt ut.
7.
juli – Stortinget vedtar enstemmig å gi kvinner allmenn stemmerett.
29. juli – Oslo Vålerengens Idrettsforening blir stiftet
under navnet Spring som endres året etter.
10. okt– Woodrow Wilson fullførte Panamakanalen.
25. okt - Stavanger Norsk Bibliotekforening blir stifta.
3. nov – I USA fikk Mary Phelps Jacob patent på BH-en.
1. des – Linje A på Buenos Aires’ undergrunnsbane ble
åpnet.
21. des – Verdens første kryssord ble trykt i New York
Worlds søndagsutgave.
Noen andre ting som skjedde dette året som ikke er
tidfestet:
- Niels Bohr publiserte den første beskrivelsen av atomets
struktur.
- Max Planck ble utnevnt til rektor for Universitetet i
Berlin.
- Gideon Sundbäck oppfant glidelåsen.