torsdag 31. januar 2013

1913 bare 100 år siden

Stemmerettjubileet

 I 2013 er det 100 år siden kvinner fikk lik stemmerett som menn. Slik lyder  lovteksten fra 1903: Stemmeberettigede er de norske Borgere, Mænd og Kvinder, der have fyldt 25 aar, og som have været bosatte i landet i 5 aar og opholde sig der (Grunnloven § 5).

4 kvinner som jobbet hart for stemmeretten til norske Kvinner
Prosessen fram til stemmerett har mange historier, men en av dem er underskriftskampanjen fra 1905. I stortingsarkivet ligger pakker med 4-5000 lister fra hele landet med 300 000 underskrifter av kvinner. Underskriftene stammer fra Landskvindestemmeretsforeningen sin aksjon i augustdagene 1905. I 1900 var det ca. 2 millioner mennesker i Norge. Det vil si at nesten 1/3 av alle kvinner skrev under.

Det sentrale argumentet for å innføre stemmerett for kvinner, var at de utgjorde halvparten av befolkningen, og burde derfor ha innflytelse på felleskapets beslutninger. Stemmeretten til alle er forutsetningen for reelt folkestyre, men ikke nok alene. et demokrati krever ytringsfrihet, bevegelsesfrihet, forening og forsamlingsfrihet, i tillegg en rettferdig rettsorden. Uten ytringsfrihet, ingen informasjon og politisk debatt. Uten organisasjonsfri­ het, ingen alternative politiske partier. Og uten trygghet og bevegelsesfrihet kan ikke folk komme seg til stemme­ lokalene. Dette er kjernen i den demokratisk ide.

Ifølge demokratiindeksen til Economist Intelligence Service, er det bare 25 stater som er definert som fullverdige demokratier. De landene som topper denne liste er Norge, Island, Sverige, Danmark og New Zealand.

Selv om stemmeretten er en fundamental menneskerett, er den derfor ikke realisert for millioner av mennesker i hele verden. Folk kan være nektet stemmerett, eller ikke ha anledning til å bruke den. Årsaker kan være fattigdom, analfabetisme, mangel på utdanning og informasjon, diskriminering og nedverdigende behandling, urettferdige valgprosesser eller mangel på sikkerhet. Særlig utsatt er personer uten statsborgerskap, ung­ dommer, minoriteter, funksjonshemmede, kriminelle, fattige, hjemløse og  kvinner.

Det sentrale i innføringen for innføringen av stemmerett for kvinner i Norge, var at de utgjorde halvparten av befolkningen og burde derfor ha innflytelse på felleskapets beslutninger. Dette berører kjernen i den demokratiske idé om at samfunnsstyring basert på et bredt utvalg av befolkningen er bedre enn andre former for styring. Jo flere som bestemmer, jo flere vil ha tillit til avgjørelsene. Når innflytelsen fordeles på mange, sikres dessuten en forsvarlig vekting av gruppers interesser. Bred politisk deltakelse er også den beste garantien for at et folk ikke skal bli underkastet diktatorers eller autoritære mindretalls vilkårlige vilje. 


I år er det Stortingsvalg, bruk stemmeretten det er den beste måten vi beholder demokratiet. Almen stemmeretten er fortsatt ingen selvfølge i mange land i verden.


Noen andre hendelser som skjedde året 1913.

1. jan – Trondheim kommunale pensjonskasse ble opprettet.
23. jan – Tyrkias statsminister Nazim Pasja ble myrdet under et statskupp.
18. feb – Raymond Poincaré ble fransk president.
12. mars – Canberra ble hovedstad i Australia.
18. mars – Kong Georg I av Hellas ble myrdet i Saloniki.
20. mars – Sung Chiao-jen, en av grunnleggerne av det kinesiske nasjonalistpartiet ble skadd i et    attentatforsøk, og døde to dager senere.
13. mai – Igor Sikorsky ble den første til å fly et firemotors fly.
16. juni – Den andre balkankrigen brøt ut.
7. juli – Stortinget vedtar enstemmig å gi kvinner allmenn stemmerett.
29. juli – Oslo Vålerengens Idrettsforening blir stiftet under navnet Spring som endres året etter.
10. okt– Woodrow Wilson fullførte Panamakanalen.
25. okt - Stavanger Norsk Bibliotekforening blir stifta.
3. nov – I USA fikk Mary Phelps Jacob patent på BH-en.
1. des – Linje A på Buenos Aires’ undergrunnsbane ble åpnet.
21. des – Verdens første kryssord ble trykt i New York Worlds søndagsutgave.
Noen andre ting som skjedde dette året som ikke er tidfestet:
- Niels Bohr publiserte den første beskrivelsen av atomets struktur.
- Max Planck ble utnevnt til rektor for Universitetet i Berlin.
- Gideon Sundbäck oppfant glidelåsen.


Ingen kommentarer:

Legg inn en kommentar