lørdag 20. april 2013

På en steinhellene ca. 100 meter forhand meg………


Vakkert men alikevell fattig....

I Norge nærmer det seg valg. De politiske partiene overgår hverandre i lovnader, intercity utbygging, aldersomsorg, helse, skole, skattelette osv.
Men denne historien handler om noe jeg opplevde i går kveld her i Bahir Dar ved innsjøen Tana, kilden til den blå Nilen. i ca. 30 pluss grader.
Etter å ha sittet å jobbet i noen timer, bestemte jeg meg for å gå en tur før det ble mørkt. Det går en promenade langs sjøen som er ca. 6 km lang, jeg bor cirka på midten av denne, turen min gikk ut til enden og tilbake ca. 6,2 km.
Kart over Bahir Dar
Men etter å ha godt et stykke, fikk jeg se en gutt som lå på steinhellene ca. 100 meter forhand meg. Han så fattig ut der han lå i skyggen av et tre. Jeg senket farten, tenkte han der ser ikke bra ut. Det var en observasjon jeg straks skjønte var riktig. Gutten må ha vert mellom 16 og 20 år gammel. Når jeg nærmet meg så jeg han var rød i øya og helt utmagra, med bare en fillete kortbukse på seg. Han bor antagelig ute på gata å foreldrene er trolig døde av sykdom, det er mye av det her.
 Det var mye folk, så jeg valgte og ikke fotografere. Ingen av de lokaleinnbyggerne som var der så ut til å bry seg om gutten, de mister nærmest synet av hva som skjer rundt dem.
Jeg gikk også forbi, ikke fordi jeg ikke vil hjelpe, men fordi det er mange som han her. Når jeg gikk videre, tenkte jeg at liggerne på samme sted når jeg kommer tilbake skal han få noen birr (lokale penger), slik at han vertfall kunne få noe mat i kroppen denne dagen. Så når jeg kom for meg selv lenger bortpå stien fisket jeg fram noen birr for å være forbrett, når jeg kom tilbake var han borte, bare forsvunnet, jeg gikk litt rundt for å se etter han men fant han ingen steder. Denne gutten er nok død om noen dager, tenkte jeg med meg selv. Antagelig av aids eller noe... Medisiner får han ikke av noen, å han har trolig ikke råd til det selv heller.
Dette landet er merkelig, full av rikdom og så vakkert at du knapt kan drømme om, men likevel så utrolig fattig.
Når en opplever det som jeg opplevde i går ettermiddag, blir valgkampen hjemme litt rar å følge, det er ikke det at  vi diskuterer slik som intercity, helse og skole som er uviktig. Men det handler mer om å ta vare på grunnleggende verdier som vårt samfunn er bygget på. Ikke bli grådige og selvopptatte. Vi må være mer opptatt av å skape i sammen og deretter dele med andre. Det må vi ikke glemme oppi all vår rikdom. 

Ingen kommentarer:

Legg inn en kommentar