tirsdag 31. desember 2013

Ut av 2013 inn i 2014, fra stemmerett til grunnlov

Grunnloven av 1814
Nå går vi ut av året 2013, å det er snart 101 år siden kvinner fikk lik stemmerett på lik linje som menn. I 2014 har vi også noe å feire. Det er 200 år siden vi fikk vår grunnlov. Det er en av de eldste grunnlover i verden så hvit meg bekjent, det er bare den Amerikanske grunnloven som er eldre, fra 1787. Til sammenligning fikk Danmark sin grunnlov 5 juni 1848 og Sverige har tre lover med grunnlovs status (1971–75), regjeringsformen, suksesjonsordningen og trykkefrihetsforordningen.  Storbritannia er et eksempel på et land som ikke har noen grunnlovs i det helet tatt. Den britiske forfatningen fremgår av sedvanerett og vanlige lover å regnes ikke som grunnlov.

Men tilbake til Gjøvik og de tre valgmenn som ble valg til å representere Oppland Fylke eller Christians amt som det het i 1814. Den 14 mars i 1814 møttes 37 valgmenn fra 18 prestegjeld på Hunn gård i Vardal. De valte tre representanter til riksforsamlingen på Eidsvold sogneprest Hans Jacob Stabel fra Søndre Aurdal, sorenskriver Lauritz Weidemann fra Toten, og lensmann Anders Lysgaard fra Biri.
Hunn gård ca 1910

Hunn gård har gjennom historien vært et av de viktigste møte punkter i vårt område den er første gang nevnes i skriftlige kilder  i 1334, altså 15 år før Svartedauen nådde området. Men eldre arkeologiske utgravninger tilsier at det har vært bosetting i område eldre en det.  

Den 14 mars 2014 blir det et nytt møte på Hunn, da møtes representanter fra kommuner over hele fylket til markering av grunnlovsjubileet.



Godt Nytt År!

onsdag 25. desember 2013

Julekonsert Gjøvik kirke 16.12.2013




Anna og Ragnhild spiller i gjøvik kirke før jul. Det er far til Anna som har tatt opp dette. Jørgen.


tirsdag 24. desember 2013

Bestefar sa nissen ble litt gal av for mye sukker!

Dette hente for lenge, lenge siden. Det var den gangen det var hvit jul og snøen dalte ned i store mengder. Jeg selv var så liten at jeg ikke kunne se over vinduskarmen.

Vi våknet tidlig denne juleaften, måtte ned å se på treet det var ikke pyntet når vi la oss, det skulle være en overraskelse.  
Mor står nede på kjøkkenet allerede og koker julegrøt,  bestefar sitter å drikker kaffe, ny for anledningen, det er jo jul. Julegrøten den er ikke til oss, den er til nissen. Det er han som passer på dyra, sist jul krangla han med Pompidou. Pompidou var en av bestefars fineste sauebukker, en stor og kraftig dalasau den fineste i sitt slag, på sommerbeite var han sjefen. Om vinteren var han var innesperra  bak to tom åtte tom,  men jula året før brøt han seg ut, bestefar sa at han hadde krangla med nissen.  Men i år sa mor,  skal nissen få den fineste grøten av alt, kanskje han holder fred  med Pompidou.

Det nærmet seg kveld, å mor hadde laga en stor grøtbolle med masse sukker og kanel. Bestefar sa nissen ble litt gal av for mye sukker, men det er jo julaften så litt galskap går vel greit.  Blakka, Jærkerstjerna og Polly (av søndre mølle) fikk røde sløyfer i mana og det beste høyt på låven,  det var mye bra høy dette året, god tørk sa bestefar. På julaften hadde alltid bestefar spart litt høy med ekstra kløver, de
fikk også lau som var tørka grønt, masse deilig mat for en hest. Vi kunne se at de skjønte det var jul, i vertfall Blakka, hu var snart 20 år.

Før vi selv skulle spise, var det nissen som skulle få grøten sin, vi var pyntet og klare, lille søss (Ane) var den som var mest nervøs, for nissen kunne være litt av en skøyer.  (Ps. var nærvøs je å)

Meg med grøt bollen ca. 1969.
Grøtbollen var så stor at jeg nesten ikke klarte å bære den. Vi nærma oss fjøset og stallen der hestene sto, det hadde snødd så mye i desember , det var som en tunnel av snø inn mot døra til fjøset. Jeg og søss åpna døra forsiktig inn til stallen, den knirka, og denne kveld ble det litt mer skummelt en vanlig, for vi viste at nissen var der. Høy luka var åpen over Blakka, å på trauet foran henne skulle grøten stå. Vi lista oss inn, forsiktig opp på trauet, og plutselig da skjedde det. Nissen gjorde seg synlig i luka, rau topplue og rødt skjerf , han hadde alltid det i jula, men han var mye mindre en jeg trodde.  Han kunne ikke være mer en 50 cm høy. Men han så ganske snill og koselig ut.  At han kunne være en slik skøyer skjønte jeg ikke. Men plutselig varn borte igjen. Da vi gikk hørte vi han dansa oppe på høyloftet. 
Bestefar sa at han viste seg vanligvis ikke for folk, men det hente vist han gjorde det for unga og at det var et godt tegn på at han trives.

Etter dette har jeg alltid trodd på nissen.  
God Jul! Ta godt vare på nissen i deg.

mandag 16. desember 2013

Sprø svor på ribba

Hvert år snakkes det om sprø svor på ribba, samme tema oppat og oppat,. Men hvorfor blir det sprø svor på ribba?
Når temperaturen overstiger 180 grader polymeriserer fettet, det vil si at flere fettmolekyler blir til større molekyler ved å knytte seg sammen. I tillegg skjer det at når svoren utsettes for høy varme denatureres proteinet i svoren, som betyr at vannet trekkes ut av svoren og proteinstrukturen blir mye tettere. Kult ikke sant.

Det er ikke noe rart at vi Nordmenn er opptatt av og få svor på ribba når det nærmer seg jul, det antas at ca. 60% av vi som bor på Østlandet spiser ribbe på julaften. og det sies at vi spiser ca. 3 millioner kg ribbe til jul i Norge.

Her er min oppskrift på ribbesteking:

1. Det er viktig å ha ribba tilgjengelig 2 til 3 dager før den skal spises. Jeg ruter opp svoren på ribba med en skarp kniv, deretter gnir jeg inn ribba med salt og pepper, i tillegg smører jeg inn ribba med litt grov sennep. Så pakker jeg  inn ribba i folie og legg den i kjøleskapet.

2. Når julaften kommer legger jeg ribba i en langpanne med svoren opp, krøller litt sølvfolie og legger under midten på ribba, (da renner fettet ned i panna.) Så heller jeg på kokenes vann, tetter langpanna med folie og damper ribba på 245 grader i ca. 40minutter.

3. Deretter fjerner jeg folien og reduserer temperaturen i stekeovnen til 180 grader, så er det bare å vente i ca.2 timer så er ribba nesten ferdig. Husk at ribbe tåler en del steking, ribbe som ikke er stekt lenge nokk er ikke god.

4. Så kommer svor trikset, det er viktig at svoren blir sprø jevnt over hele ribba, da er det her varmepistol, eller lignende kommer til sin rett. (det er også mulig å skaffe seg proft flamberingsutstyr, skibrenner eller lignende, men vær forsiktig!). Husk vær litt forsiktig slik at du ikke svir svoren på ribba. Svartbrent ribbe er ikke godt.

mmmmmmmmmmmmmJ


En Riktig God Jul!

mandag 9. desember 2013

Hva gjorde de for å undertrykke vinterens kraft.

De brukte grønne vekster for å undertrykke vinterens kraft og beskytte seg mot overnaturlige krefter.
Doglasgran.

Jòl eller jòlablòt er et felles nordisk navn for feiringen av vintersolverv.  Det var i norden på gammel tid to slike fester, eller blot, hvert år, den ene var midtsommer og den andre var midtvinters, eller vintersolverv som det kalles. Man feiret for et godt år og at sola snudde og det gikk mot lysere tider. Under denne festen hang de ofte opp grønne kvister og trær i taket, dette var forløperen til dagens juletre.
De første kjente beskrivelsene av juletreet slik vi kjenner det i dag ble gjort på 1500 tallet. Det var i lokalene til håntverkerlaugene der de holdt felles juleselskaper,  trærne  ble pyntet med kaker, som ble høstet av barna på Heligetrekongersaften 5 januar. Siden spredde det seg utover Europa, til Sverige kom det allerede på 1700 tallet, Danmark i 1811, den første beskrivelsen av juletre i Norge skal være fra 1822, det var fengselsdirektør Ricard Petersen som beskriver et barndomsminne. Det var ført utover på 1900 tallet at jule treet ble vanlig hos folk flest. I dag finnes det nesten ikke et hjem i Norge som ikke har et juletre. Noen har Gran noen Edelgran og Furu. og i år har vi Doglasgran.

    Stell pent med juletreet –  mine 5 beste tips.

For å ha lengst mulig glede av juletreet er det en del enkle tiltak som kan gjøres.

Treet må akklimatiseres. Et tre som har stått ute i frost, må få en gradvis tilvenning til inneklimaet.

Før treet tas inn i stuevarmen, bør det oppbevares på et skyggefullt og kaldt sted. Hvis det er mulig, sett det i garasjen eller kjelleren slik at det tiner opp hvis det har vært frosset. Klipp av eventuell emballasje så greinene får rette seg ut.

Sag en tynn skive( 2-3 cm) av rotenden før treet settes i juletrefoten med vannbeholder. Det gjør det lettere for treet å ta opp vann.

Siden etterfylles med kaldt vann. Om det har noen effekt å blande holdbarhetsmiddel, sitronbrus eller noe annet i vannet er det ulike meninger om. Det viktigste er at treet har tilgang på friskt vann.

Unngå å plassere treet for nær varmekilder.

Kort sagt behandles juletreet slik en gjør med vanlige snittblomster

God Jul!!