tirsdag 24. desember 2013

Bestefar sa nissen ble litt gal av for mye sukker!

Dette hente for lenge, lenge siden. Det var den gangen det var hvit jul og snøen dalte ned i store mengder. Jeg selv var så liten at jeg ikke kunne se over vinduskarmen.

Vi våknet tidlig denne juleaften, måtte ned å se på treet det var ikke pyntet når vi la oss, det skulle være en overraskelse.  
Mor står nede på kjøkkenet allerede og koker julegrøt,  bestefar sitter å drikker kaffe, ny for anledningen, det er jo jul. Julegrøten den er ikke til oss, den er til nissen. Det er han som passer på dyra, sist jul krangla han med Pompidou. Pompidou var en av bestefars fineste sauebukker, en stor og kraftig dalasau den fineste i sitt slag, på sommerbeite var han sjefen. Om vinteren var han var innesperra  bak to tom åtte tom,  men jula året før brøt han seg ut, bestefar sa at han hadde krangla med nissen.  Men i år sa mor,  skal nissen få den fineste grøten av alt, kanskje han holder fred  med Pompidou.

Det nærmet seg kveld, å mor hadde laga en stor grøtbolle med masse sukker og kanel. Bestefar sa nissen ble litt gal av for mye sukker, men det er jo julaften så litt galskap går vel greit.  Blakka, Jærkerstjerna og Polly (av søndre mølle) fikk røde sløyfer i mana og det beste høyt på låven,  det var mye bra høy dette året, god tørk sa bestefar. På julaften hadde alltid bestefar spart litt høy med ekstra kløver, de
fikk også lau som var tørka grønt, masse deilig mat for en hest. Vi kunne se at de skjønte det var jul, i vertfall Blakka, hu var snart 20 år.

Før vi selv skulle spise, var det nissen som skulle få grøten sin, vi var pyntet og klare, lille søss (Ane) var den som var mest nervøs, for nissen kunne være litt av en skøyer.  (Ps. var nærvøs je å)

Meg med grøt bollen ca. 1969.
Grøtbollen var så stor at jeg nesten ikke klarte å bære den. Vi nærma oss fjøset og stallen der hestene sto, det hadde snødd så mye i desember , det var som en tunnel av snø inn mot døra til fjøset. Jeg og søss åpna døra forsiktig inn til stallen, den knirka, og denne kveld ble det litt mer skummelt en vanlig, for vi viste at nissen var der. Høy luka var åpen over Blakka, å på trauet foran henne skulle grøten stå. Vi lista oss inn, forsiktig opp på trauet, og plutselig da skjedde det. Nissen gjorde seg synlig i luka, rau topplue og rødt skjerf , han hadde alltid det i jula, men han var mye mindre en jeg trodde.  Han kunne ikke være mer en 50 cm høy. Men han så ganske snill og koselig ut.  At han kunne være en slik skøyer skjønte jeg ikke. Men plutselig varn borte igjen. Da vi gikk hørte vi han dansa oppe på høyloftet. 
Bestefar sa at han viste seg vanligvis ikke for folk, men det hente vist han gjorde det for unga og at det var et godt tegn på at han trives.

Etter dette har jeg alltid trodd på nissen.  
God Jul! Ta godt vare på nissen i deg.

Ingen kommentarer:

Legg inn en kommentar