tirsdag 30. desember 2014

Vi må endre våre liv!


Noen forandringer skjer fort, noen skjer sakte. Gjennom uttrykket ”alt flyter” antydet filosofen Heraklit (540-480 f.kr.) at naturen synes å være i konstant forandring og bevegelse.  Siden jordas opprinnelse for ca. 4,6 milliarder år siden har jorda vært i endring, noen veldig langsomme som jordas geologi.  Plantene oppsto for 2 milliarder år siden. Antall arter på jorda er siden den gang estimert til 10 milliarder. Endringer har medført at ca. 1 % av disse artene lever i dag.

Gjennom jordas historie vet vi også at klima har forandret seg mange ganger, også noen ganger svært brått. Store vulkanutbrudd eller nedslag av meteoritter har i løpet av relativt korte tidsperioder skapt store forandringer for livet på jorda.

Utviklingen av global middeltempratur de siste 100 år
De endringer av klima vi opplever i dag skjer i løpet av veldig få år, og vi kan nå med stor sikkerhet konkludere at klimaendringene de siste 50 til 100 årene er menneskeskapt. Vi har brent og brenner store mengder fossilt materiale som i løpet av kort tid har endret sammensetningen av gasser i atmosfærene. Konsekvensen av menneskets forbruk av fossile resurser, er at det har blitt og blir varmere på jorda. Vi har fått mer ekstremvær, endringer i nedbørsmønstre skaper problemer innen matproduksjon, og store utfordringer for  bygging og vedlikehold av infrastrukturer. Rundt omkring på jorda opplever mennesker at livsgrunnlaget deres blir revet bort, og verden får stadig nye utfordringer knyttet til håndtering av sykdommer.  Alt som en konsekvens av endrede klimatisk forhold.

Dette gjør klimaendringer til vår tids største utfordring – en utfordring som krever at mye må endres i årene som kommer. Vi må endre våre liv, virksomheter må endre sine aktiviteter, og hele samfunn må tilpasse seg en varmere jordklode. Dette er krevende og handler om at vi må forandre oss. Utfordringen er at dette er en kollektiv oppgave som krever helhetlig forståelse av en verden som har vært og er kompleks. Kollektivet er viktig, det betyr at vi alle må delta, vi må aksepterer å bo tettere, planlegge samfunnet for fornybare løsninger. Endrede transportløsninger av folk og varer  slik at vi får minst mulig belastn  ing på miljøet. I dag har jeg begynt med det nærmeste, jeg sto på Strandtorget og besluttet at jeg ikke kjøper fyrverkeri i år. Det er fint å se på fyrverkeri men sløsing av energi.  
.

Det handler om å forstå selve klimautfordringen, det handler om  å utvikle bærekraftige energiløsninger, det handler om å bremse forbruket av fossile energikilder og det handler om kollektiv global politisk vilje.

Uttrykket ”alt henger sammen med alt” hørte jeg første gang av Norges første kvinnelige statsminister Gro Harlem Bruntland. Hun hadde også helt rett! Alt henger sammen med alt, selv tastetrykket jeg utfører akkurat nå når jeg skriver dette og maten jeg har spist til frokost påvirker verdens energiforbruk. Jeg har selvfølgelig kjøpt denne energien hos min lokale strømleverandør og kjøpmann.  Maten og elektrisiteten er produsert et sted ute i verden og på ulikt vis transportert hit til meg. Det rommet jeg sitter i er oppvarmet med trepellets som kommer fra et tre som spiret for nærmere 100 år siden – lenge før jeg ble født. Bilturen til Lillehammer i dag forbrant jeg fossil energi. Selv om en stor del av den energien jeg bruker kommer mer eller mindre direkte fra sola er en uforsvarlig andel av mitt samlede energiforbruk basert på fossile ressurser. Dette er ikke bærekraftig.

Kobler vi sitatene fra Heraklit og Gro Harlem Bruntland kan vi si noe sånt som at ”alt henger sammen med alt i konstant endring”. Vi må ta endring på alvor fordi vi lever i en verden i konstant endring. Hvor hurtig eller hvor sakte endringer skjer eller gjennomføres varierer. I de fleste sammenhenger er det imidlertid ikke klokt å stå stille, selv om det absolutt kan være riktig å være behørig konservativ når endringer skal gjennomføres.

Når det gjelder klima, så skjer det mye, ikke minst når det gjelder ny teknologi for mer bærekraftig produksjon, distribusjon og forbruk av energi. Men vi har fortsatt en lang vei å gå for å nå målet om at menneskeskapte utslipp til atmosfæren ikke skal øke temperaturen på kloden med mer enn 2 grader celsius. Utfordringen er om vi klarer å ta klimaendringen på alvor, klarer vi i hverdagen å endre oss tilstrekkelig raskt nok? Mye og mange er i gang med å ta dette på alvor, men vi venter fortsatt på den store dugnaden. Er denne oppgaven for stor for oss?

Denne artiklene er i store trekk laget av Bror Morten og er publisert på Dærnt`s Corner. Jeg synes den var så bra at jeg sjal den og endret litt på teksten slik at den ble litt mer meg.

Jul i Myrasundet

Mobilbilder fra Julefeiring på Husøy










mandag 15. desember 2014

Juletreet 5 bete tips.


Klonjul

Det går mot jul og det er tid for fråtsing i god mat og godt drikke. Mye av det vi nyter og er glad i når vi kommer til jul kommer fra klonformerte organismer. Vi kan med rette si at jula er klonenes høytid. Både poteten og gjærsoppen er kloner, Akevitten er på denne måten et foredlet avkom etter to kloner. Alle eplesortene er fra klonformerte tre. Julestjerna og julebegonia er kloner de også. For noen år tilbake jobbet jeg med å klone juletre det er også mulig.

Nei’ dette skulle handle om å stelle pent med juletreet.

– mine 5 beste tips. For å ha lengst mulig glede av juletreet er det en del enkle tiltak som kan gjøres.
1.    Treet må akklimatiseres. Et tre som har stått ute i frost, må få en gradvis tilvenning til inneklimaet.
2.    Før treet tas inn i stuevarmen, bør det oppbevares på et skyggefullt og kaldt sted. Hvis det er mulig, sett det i garasjen eller kjelleren slik at det tiner opp hvis det har vært frosset. Klipp av eventuell emballasje så greinene får rette seg ut.
3.    Sag en tynn skive ( 2-3 cm) av rotenden før treet settes i juletrefoten med vannbeholder. Det gjør det lettere for treet å ta opp vann.
4.    Siden etterfylles med kaldt vann. Om det har noen effekt å blande holdbarhetsmiddel, sitronbrus eller noe annet i vannet er det ulike meninger om. Det viktigste er at treet har tilgang på friskt vann.
5.    Unngå å plassere treet for nær varmekilder.
Kort sagt behandles juletreet slik en gjør med vanlige snittblomster

God Jul!!



onsdag 5. november 2014

tirsdag 28. oktober 2014

La verdens skoger redde klimaet

Aktivt skogbruk – et under i klimakampen
Skog som vokser tar karbondioksid direkte ut av atmosfæren gjennom en karbon-fangst som er alle tekniske metoder overlegen. Skog fanger og lagrer karbon gratis. Fotosyntesen bygger biomasse som kan erstatte det fossile sorte karbonet.

Bilde av Stortings representant Knut Storberget planter skog
sammen med en ungdom fra Lesterud Skole.
Den klimapolitiske utfordringen består i at innholdet av karbondioksid i atmosfæren øker med omlag en halv prosent per år. En skogstrategi hvor man globalt øker samlet biomasse av skog med en halv prosent per år vil gi store gevinster. Det er dette FNs klimapanel nå gjør til et av sine aller viktigste tiltak: Det anbefales massiv skogplanting og utstrakt bruk av trevirke og bioenergi.

Etter fremleggelsen av statsbudsjettet har Miljødirektoratet offentliggjort rapport «Kunnskapsgrunnlaget for lavutslippsutvikling». I denne vises et dramatisk fall i karbonopptaket i norsk skog dersom man ikke planter mer skog nå.

Regjeringen legger til grunn  i statsbudsjettet at tilveksten i skogen er fallende, men ser bort fra årsakene som er for lave investeringer i foryngelse av skog. Dette fallet forsterkes av de øvrige delene av budsjettet:

- Tiltakene under Landbruks- og matdepartementet kuttes.
- Innsatsen fra samme departement til opplysning og opplæring om skogforvaltning kuttes drastisk.
- Klima- og miljødepartementet stopper gjødslingsplanen som er det mest kostnadseffektive og raskest virkende klimatiltaket.
- Det samme departementet kutter planteprogrammet dramatisk til bare                        3 millioner kroner i 2015.
- Klima- og miljødepartementet vil dessuten utrede vern av skog som klimatiltak.

I en situasjon med stort behov for virkningsfulle og kostnadseffektive tiltak for karbonbinding, er det meget overraskende at skogtiltakene velges bort.

Ulike perspektiver på skogforvaltningen
Det har i Norge gjennom lengre tid utviklet seg et stadig sterkere motsetningsforhold mellom to forskjellige perspektiver på skogforvaltning. De kan betegnes som «La skogen råtne på rot» og «Aktivt, bærekraftig skogbruk». Disse to perspektivene står i dag mer og mer som klare motsetninger i en lite opplyst særnorsk debatt, der poenget er at det ikke nødvendigvis er en motsetning mellom målene.
Solbergregjeringen synliggjør nå en linje som setter dette valget på spissen; i strid med Stortingets vedtak av klimameldingen våren 2012.

Forståelsen av skogvern i den tredje verden og i Norge
Vern kan ha helt forskjellige formål og uttrykk: Vern på norsk innebærer at skogen ikke lenger skal utnyttes, mens vern i den tredje verdens tropiske regnskoger skal forhindre arealbruksendring og tapt karbonbinding – skog skal fortsatt være skog.

Skogselskapet i Oppland anbefaler at det utredes konsepter for vern som gjør at biomassen i større grad kan nyttiggjøres. Skogens produksjon av biomasse – og alle dens anvendelser – er alle andre deler av den grønne økonomien totalt overlegen. Det gjelder enten perspektivet er økologi, bærekraft eller kostnadseffektivitet.

Vi har to valg for den norske skogen
     1.     Norge kan gjenta forrige århundres suksess-strategi: Fordoble tilveksten fra 25 til 50   millioner kubikkmeter og fordoble stående masse fra 900 til 1.800 millioner kubikkmeter.
  1. Norge kan holde plantingen på dagens lave nivå og resultatet blir en tilvekst som faller videre under 20 millioner kubikkmeter, med stor vekt på vern.


Vi forventer at Stortinget gjennom budsjettbehandlingen sørger for at det avsettes midler til oppfølging av tidligere vedtak om skogens rolle i klimasammenheng, ref. Klimameldingen fra 2012 og etterfølgende rapporter fra Miljødirektoratet m.fl. om skogplanting og gjødsling som klimatiltak.

fredag 10. oktober 2014

Et statsbudsjett for egoister

I uka som var kom statsbudsjettet, det var trist lesning, og da tenker jeg spesielt på retningen det tar. Det er mye som tyder på at det tar Norge feil vei, vekk fra det som er den norske velferdsmodellen. I budsjettfremlegget kommer det fram at 3,4 millioner nordmenn får under tusenlappen i skattelette fra Siv og Erna, mens 3400 stykker som tjener over to millioner får i gjennomsnitt 38400 kroner i skattelette. Jeg er blant de 3,4 millioner, jeg ønsker at min tusenlapp kan gå til noen som trenger det, jeg har nok. Og de som tjener mer en 2 millioner trenger vel strengt tatt ikke denne skatteletten.

Siv og Erna snakker om frihet til å velge. Det jeg tror de mener er;  de som er rike skal ha frihet og mulighet til å velge, mens de som ikke har så mye penger skal ha frihet til ikke å kunne velge.  I min oppfatning bør alle ha frihet til å velge. Uavhengig av inntekt og sosial rang i samfunnet, det er dette jeg legger i ordene ”frihet til å velge”.

Det er kommunene som produserer velferden i Norge som skole, eldreomsorg, osv. Jeg vil gjerne se den Høyreordfører som er fornøyd med å få strammere rammer fra sin egen regjeringen for å løse velferdsoppgavene.

Jeg er glad jeg er i et parti som vil prioritere å gi kommunene rom til å løse sine oppgaver. Sørge for mer penger til omsorg og skole – velferd tett på folk. Det er viktig for velferden, verdiskapningen og næringslivet.