mandag 27. januar 2014

Mooly Malone, Dublin's Fair City "Cockles and Mussels"

Bente og Mooly i Dublin
Mooly  Malone eller Cockles and Mussels som den også heter er blitt en slags uoffisiell hymne av Dublin. Sangen tragiske heltinne Molly Malone og hennes kjerre har kommet til å stå som en av de mest kjente symbolene i hovedstaden. Sangen er ofte knyttet til irske puber og restauranter som bærer hennes navn. Det er derfor blitt reis en statue av Molly og hennes kjerre i Dublin, monument er blitt et kjent landemerke i enden av Grafton Street. La oss prøve reiser tilbake i tid for å se hva vi kan finne ut om den virkelige Molly Malone.


Tilbake til Dublin for 315 år siden, nærmere bestemt i Dublin's Fair City
13 juni 1699. Dette var en lun sommerkveld, det myldrer av liv i de trange gatene. Vi går ned en av disse gatene sommeren i 1699, plutselig blir vår oppmerksomhet tiltrukket av en liten folkemengde som har samlet seg rundt en jente på bakken .
Fylt av en blanding av nysgjerrighet og bekymring, bli vi vitne til at en ung kvinne ligger død, hun er kledd i en ull kjole og spanske zapota sko. Til tross for hennes død, kan vi se at hun var en sterk og attraktiv jente, med spesielt godt utviklet bryster.

"Hvem er det?", Spør vi "Molly Malone fiskehandler, og hun er ikke mer ", svarer en ung gutt. Hun ble undersøkt av en kvakksalver som konstatert død, antagelig tyfus eller noe hun har fått på Tavernaen ved kaia i en sen nattetime. Folk stjal både klær og sko.  Vi trakk oss fort unna.
En Taverna i Dublin 2014
På Tavernaen sener på kvelden går snakkisen om den døde Molly Malone og om hennes korte og tragiske liv. Taverna verten forteller at faren og moren var fiske handlere og bodde i Fishamble Street.
Byen var full av pene jenter men Molly var en av de peneste.

På en slik Taverna oppsto sannsynlig denne sagen om jenta som var fiske handlere om dagen og  kanskje gledespike om natta i det gamle Dublin.


Årene går, men Molly er ikke glemt . Balladen begynner sånn ”I Dublins rettferdige by, der jentene er så pen, jeg først satt mine øyne på søte Molly Malone".

In Dublin's Fair City
Where the girls are so pretty
I first set my eyes on sweet Molly Malone
As she wheel'd her wheel barrow
Through streets broad and narrow
Crying cockles and mussels alive, alive o!

Chorus
Alive, alive o!, alive, alive o!
Crying cockles and mussels alive, alive o!

She was a fishmonger
But sure 'twas no wonder
For so were her father and mother before
And they each wheel'd their barrow
Through streets broad and narrow
Crying cockles and mussels alive, alive o!

Chorus

She died of a fever
And no one could save her
And that was the end of sweet Molly Malone
But her ghost wheels her barrow
Through streets broad and narrow
Crying cockles and mussels alive, alive o!

Chorus
Cinear O Conner performing Cockles & Mussels live.


Slik den er i dag ble Sangen er første gang publisert i 1883 i Cambridge, Massachusetts.
I 1988 i Dublin vedtok de "Molly Malone dag" som skulle være 13 juni.


torsdag 23. januar 2014

Dublin

Her er noen bider





- Posted using BlogPress from my iPhone

Irland Dublin, festival


I denne stund sitter jeg på flyet til Dublin, på vei til festival med irsk tradisjonsmusikk. Jeg er sammen med Bente, Knut og Lise, gode venner og familie.
Når vi kommer fram til du lin skal vi først besøke et gammelt kulturlandskap sør for Dublin, dessverre husker jeg ikke navne på stedet men et bilde legges til.
Det jeg vet om Dublin er at Norske vikinger var der ca 815 litt før de danske. Så dette blir spennende, fra gammelt av er jo dette landet med nord Irland forbundet med en form for borgerkrig for min generasjon.
Det er Knut som har fått meg med på denne turen og det er jeg veldig glad for. Takk Knut.
Morten hvil vel vite litt om golf forholdene men det blir nok mest innsiden av lokale puber denne gangen. Så sorry Morten dette dreier seg mest om lokale ølsorter.
Oppfølger kommer



- Posted using BlogPress from my iPhone

mandag 6. januar 2014

Lokalkjente i bare støvler går foran

På fisketur på islagte fjellvann. Denne opplevelsen kan være enestående når stjernehimmelen lyser, den stille natta bare brytes av tre kompiser på isen med bøtta full av ståsnører på jakt etter fjellørreten. All støyen skylles stort engasjement og litt rødvin, før turen gikk ut på isen.

Men jakta har begynt, den mest lokalkjente i bare støvler går foran og viser vei, den andre med truger, mark og stikker den tredje bakerst på ski med isboret. Disse karene er  lit av et syn der dem går sikksakk bortover isen og leter etter pilkehulla fra i fjor.

Men det er ørret de er ute etter, Fjellørret denne gangen. Det fins mange typer øret. Fjellørret regnes av noen som en egen art. Det er stadig flere som mener den må klassifiseres som en genetisk variant. I så måte finnes det også en lokal variant i Norge som kalles finprikkørret, hovedsakelig utbredt øverst i Numedalsvassdraget. Mjøsørret, Storørret, bekkeørret, fjellørret og sjøørret er andre navn.

Etter 1 time er 12 stikker satt ut på isen, da går turen inn i varm hytte, og en saftig biff fra ei norsk ku(omdøpt til storfe for anledningen) den havner i panna og senere ned i magen, sammen med nydelig peppersaus med fersk sopp og mais fra andre fremmede kontinenter. Mer rødvin kommer også på bordet, en fransk to portugisiske .



Mette og trette litt senere ut i natta, sovner karene og drømmer om stor ørret, damer og sang…..
 
En tidlig oppe, det er stille i fjellet, kafelukta brer seg  i hytta, snart er de to andre også oppe.  Nykokt kaffe mmmmmm………

Så etter en liten time går turen atter ut på isen, det har ikke blåst det er lett å finne stikkene. I det første hullet der satt det en, litt liten men dette er lovende. Da det var igjen to hull ble kara i godt humør, flott fisk på 500 gram opp av høle , det ble til sammen 7 fisker ikke verst på 12 stikker.


Så kom det fra en av kara: ”De rike har det godt, jeg lurer på hvordan middelklassen har det”.