mandag 6. januar 2014

Lokalkjente i bare støvler går foran

På fisketur på islagte fjellvann. Denne opplevelsen kan være enestående når stjernehimmelen lyser, den stille natta bare brytes av tre kompiser på isen med bøtta full av ståsnører på jakt etter fjellørreten. All støyen skylles stort engasjement og litt rødvin, før turen gikk ut på isen.

Men jakta har begynt, den mest lokalkjente i bare støvler går foran og viser vei, den andre med truger, mark og stikker den tredje bakerst på ski med isboret. Disse karene er  lit av et syn der dem går sikksakk bortover isen og leter etter pilkehulla fra i fjor.

Men det er ørret de er ute etter, Fjellørret denne gangen. Det fins mange typer øret. Fjellørret regnes av noen som en egen art. Det er stadig flere som mener den må klassifiseres som en genetisk variant. I så måte finnes det også en lokal variant i Norge som kalles finprikkørret, hovedsakelig utbredt øverst i Numedalsvassdraget. Mjøsørret, Storørret, bekkeørret, fjellørret og sjøørret er andre navn.

Etter 1 time er 12 stikker satt ut på isen, da går turen inn i varm hytte, og en saftig biff fra ei norsk ku(omdøpt til storfe for anledningen) den havner i panna og senere ned i magen, sammen med nydelig peppersaus med fersk sopp og mais fra andre fremmede kontinenter. Mer rødvin kommer også på bordet, en fransk to portugisiske .



Mette og trette litt senere ut i natta, sovner karene og drømmer om stor ørret, damer og sang…..
 
En tidlig oppe, det er stille i fjellet, kafelukta brer seg  i hytta, snart er de to andre også oppe.  Nykokt kaffe mmmmmm………

Så etter en liten time går turen atter ut på isen, det har ikke blåst det er lett å finne stikkene. I det første hullet der satt det en, litt liten men dette er lovende. Da det var igjen to hull ble kara i godt humør, flott fisk på 500 gram opp av høle , det ble til sammen 7 fisker ikke verst på 12 stikker.


Så kom det fra en av kara: ”De rike har det godt, jeg lurer på hvordan middelklassen har det”.

Ingen kommentarer:

Legg inn en kommentar