Aktivt
skogbruk – et under i klimakampen
Skog som vokser tar karbondioksid direkte ut av
atmosfæren gjennom en karbon-fangst som er alle tekniske metoder overlegen.
Skog fanger og lagrer karbon gratis. Fotosyntesen bygger biomasse som kan
erstatte det fossile sorte karbonet.
Bilde av Stortings representant Knut Storberget planter skog sammen med en ungdom fra Lesterud Skole. |
Den klimapolitiske utfordringen består i at innholdet
av karbondioksid i atmosfæren øker med omlag en halv prosent per år. En
skogstrategi hvor man globalt øker samlet biomasse av skog med en halv prosent
per år vil gi store gevinster. Det er dette FNs klimapanel nå gjør til et av
sine aller viktigste tiltak: Det
anbefales massiv skogplanting og utstrakt bruk av trevirke og bioenergi.
Etter fremleggelsen av statsbudsjettet har
Miljødirektoratet offentliggjort rapport «Kunnskapsgrunnlaget for
lavutslippsutvikling». I denne vises et dramatisk fall i karbonopptaket i norsk
skog dersom man ikke planter mer skog nå.
Regjeringen legger til grunn i statsbudsjettet at tilveksten i skogen er
fallende, men ser bort fra årsakene som er for lave investeringer i foryngelse
av skog. Dette fallet forsterkes av de øvrige delene av budsjettet:
- Tiltakene under Landbruks- og matdepartementet
kuttes.
- Innsatsen fra samme departement til opplysning og
opplæring om skogforvaltning kuttes drastisk.
- Klima- og miljødepartementet stopper
gjødslingsplanen som er det mest kostnadseffektive og raskest virkende
klimatiltaket.
- Det samme departementet kutter planteprogrammet
dramatisk til bare 3 millioner kroner i 2015.
- Klima- og miljødepartementet
vil dessuten utrede vern av skog som klimatiltak.
I en situasjon med stort behov for virkningsfulle og
kostnadseffektive tiltak for karbonbinding, er det meget overraskende at
skogtiltakene velges bort.
Ulike
perspektiver på skogforvaltningen
Det har i Norge gjennom lengre tid utviklet seg et
stadig sterkere motsetningsforhold mellom to forskjellige perspektiver på
skogforvaltning. De kan betegnes som «La skogen råtne på rot» og «Aktivt,
bærekraftig skogbruk». Disse to perspektivene står i dag mer og mer som klare
motsetninger i en lite opplyst særnorsk debatt, der poenget er at det ikke
nødvendigvis er en motsetning mellom målene.
Solbergregjeringen synliggjør nå en linje som setter
dette valget på spissen; i strid med Stortingets vedtak av klimameldingen våren
2012.
Forståelsen
av skogvern i den tredje verden og i Norge
Vern kan ha helt forskjellige formål og uttrykk: Vern
på norsk innebærer at skogen ikke lenger skal utnyttes, mens vern i den tredje
verdens tropiske regnskoger skal forhindre arealbruksendring og tapt
karbonbinding – skog skal fortsatt være skog.
Skogselskapet i Oppland anbefaler at det utredes
konsepter for vern som gjør at biomassen i større grad kan nyttiggjøres.
Skogens produksjon av biomasse – og alle dens anvendelser – er alle andre deler
av den grønne økonomien totalt overlegen. Det gjelder enten perspektivet er
økologi, bærekraft eller kostnadseffektivitet.
Vi har to
valg for den norske skogen
1. Norge kan gjenta forrige århundres suksess-strategi:
Fordoble tilveksten fra 25 til 50 millioner kubikkmeter og
fordoble stående masse fra 900 til 1.800 millioner kubikkmeter.
- Norge kan holde plantingen
på dagens lave nivå og resultatet blir en tilvekst som faller videre under
20 millioner kubikkmeter, med stor vekt på vern.
Vi forventer at Stortinget gjennom
budsjettbehandlingen sørger for at det avsettes midler til oppfølging av
tidligere vedtak om skogens rolle i klimasammenheng, ref. Klimameldingen fra
2012 og etterfølgende rapporter fra Miljødirektoratet m.fl. om skogplanting og
gjødsling som klimatiltak.