tirsdag 28. oktober 2014

La verdens skoger redde klimaet

Aktivt skogbruk – et under i klimakampen
Skog som vokser tar karbondioksid direkte ut av atmosfæren gjennom en karbon-fangst som er alle tekniske metoder overlegen. Skog fanger og lagrer karbon gratis. Fotosyntesen bygger biomasse som kan erstatte det fossile sorte karbonet.

Bilde av Stortings representant Knut Storberget planter skog
sammen med en ungdom fra Lesterud Skole.
Den klimapolitiske utfordringen består i at innholdet av karbondioksid i atmosfæren øker med omlag en halv prosent per år. En skogstrategi hvor man globalt øker samlet biomasse av skog med en halv prosent per år vil gi store gevinster. Det er dette FNs klimapanel nå gjør til et av sine aller viktigste tiltak: Det anbefales massiv skogplanting og utstrakt bruk av trevirke og bioenergi.

Etter fremleggelsen av statsbudsjettet har Miljødirektoratet offentliggjort rapport «Kunnskapsgrunnlaget for lavutslippsutvikling». I denne vises et dramatisk fall i karbonopptaket i norsk skog dersom man ikke planter mer skog nå.

Regjeringen legger til grunn  i statsbudsjettet at tilveksten i skogen er fallende, men ser bort fra årsakene som er for lave investeringer i foryngelse av skog. Dette fallet forsterkes av de øvrige delene av budsjettet:

- Tiltakene under Landbruks- og matdepartementet kuttes.
- Innsatsen fra samme departement til opplysning og opplæring om skogforvaltning kuttes drastisk.
- Klima- og miljødepartementet stopper gjødslingsplanen som er det mest kostnadseffektive og raskest virkende klimatiltaket.
- Det samme departementet kutter planteprogrammet dramatisk til bare                        3 millioner kroner i 2015.
- Klima- og miljødepartementet vil dessuten utrede vern av skog som klimatiltak.

I en situasjon med stort behov for virkningsfulle og kostnadseffektive tiltak for karbonbinding, er det meget overraskende at skogtiltakene velges bort.

Ulike perspektiver på skogforvaltningen
Det har i Norge gjennom lengre tid utviklet seg et stadig sterkere motsetningsforhold mellom to forskjellige perspektiver på skogforvaltning. De kan betegnes som «La skogen råtne på rot» og «Aktivt, bærekraftig skogbruk». Disse to perspektivene står i dag mer og mer som klare motsetninger i en lite opplyst særnorsk debatt, der poenget er at det ikke nødvendigvis er en motsetning mellom målene.
Solbergregjeringen synliggjør nå en linje som setter dette valget på spissen; i strid med Stortingets vedtak av klimameldingen våren 2012.

Forståelsen av skogvern i den tredje verden og i Norge
Vern kan ha helt forskjellige formål og uttrykk: Vern på norsk innebærer at skogen ikke lenger skal utnyttes, mens vern i den tredje verdens tropiske regnskoger skal forhindre arealbruksendring og tapt karbonbinding – skog skal fortsatt være skog.

Skogselskapet i Oppland anbefaler at det utredes konsepter for vern som gjør at biomassen i større grad kan nyttiggjøres. Skogens produksjon av biomasse – og alle dens anvendelser – er alle andre deler av den grønne økonomien totalt overlegen. Det gjelder enten perspektivet er økologi, bærekraft eller kostnadseffektivitet.

Vi har to valg for den norske skogen
     1.     Norge kan gjenta forrige århundres suksess-strategi: Fordoble tilveksten fra 25 til 50   millioner kubikkmeter og fordoble stående masse fra 900 til 1.800 millioner kubikkmeter.
  1. Norge kan holde plantingen på dagens lave nivå og resultatet blir en tilvekst som faller videre under 20 millioner kubikkmeter, med stor vekt på vern.


Vi forventer at Stortinget gjennom budsjettbehandlingen sørger for at det avsettes midler til oppfølging av tidligere vedtak om skogens rolle i klimasammenheng, ref. Klimameldingen fra 2012 og etterfølgende rapporter fra Miljødirektoratet m.fl. om skogplanting og gjødsling som klimatiltak.

fredag 10. oktober 2014

Et statsbudsjett for egoister

I uka som var kom statsbudsjettet, det var trist lesning, og da tenker jeg spesielt på retningen det tar. Det er mye som tyder på at det tar Norge feil vei, vekk fra det som er den norske velferdsmodellen. I budsjettfremlegget kommer det fram at 3,4 millioner nordmenn får under tusenlappen i skattelette fra Siv og Erna, mens 3400 stykker som tjener over to millioner får i gjennomsnitt 38400 kroner i skattelette. Jeg er blant de 3,4 millioner, jeg ønsker at min tusenlapp kan gå til noen som trenger det, jeg har nok. Og de som tjener mer en 2 millioner trenger vel strengt tatt ikke denne skatteletten.

Siv og Erna snakker om frihet til å velge. Det jeg tror de mener er;  de som er rike skal ha frihet og mulighet til å velge, mens de som ikke har så mye penger skal ha frihet til ikke å kunne velge.  I min oppfatning bør alle ha frihet til å velge. Uavhengig av inntekt og sosial rang i samfunnet, det er dette jeg legger i ordene ”frihet til å velge”.

Det er kommunene som produserer velferden i Norge som skole, eldreomsorg, osv. Jeg vil gjerne se den Høyreordfører som er fornøyd med å få strammere rammer fra sin egen regjeringen for å løse velferdsoppgavene.

Jeg er glad jeg er i et parti som vil prioritere å gi kommunene rom til å løse sine oppgaver. Sørge for mer penger til omsorg og skole – velferd tett på folk. Det er viktig for velferden, verdiskapningen og næringslivet.

fredag 3. oktober 2014

Elg jakt og øret med bare henda.

Det lysner over Helgøya

Det er fredag morgen, klokka kimer den er 06.00. Ny dagJ Jeg bor i skriverstugua til far, den er bygget av osp som er plantet av bestefar en gang på 50 tallet.

øret med bare henda!
Det er ennå mørkt ute men jeg kan se det begrunner å lysne over Helgøya å at himmelen er i ferd med å farges rød, det kommer liksom sigende opp før det går over i en blå grå himmel. Kaffen er etter en stund på termosen og jeg på vei ned i bua til de andre. Kl. er 07.00, her sitter brodern, han har alt kokt kaffe og er i gang å planlegge morrasøkta. Det ern Solan som skal finne elg i dag. Hen Solan er ei vederstyggelig god elgbikke. Vi begynner i Skonhovdshaugen i dag. Je trekker post nr.14 som ligg like ved Svartbekken. Brodern som er jaktleder har innført et rettferdig postfordeling, slik var det itte før. Posten je skal sitta på er bygd oppi ei gran, fin beliggenhet med god utsikt til Skonhovdshaugen. På vei opp langs svartbekken så jeg flere øretter på vei opp for å gyte. Akkurat da je skulle passere bekken, fikk je sjå en øret sprelle oppover bekken, jeg kaste meg uti bekken, det ble noen basketak, å for første gang fanget jeg en øret med bare henda. Denne morran ble helt perfekt. Ha en god dag..!

torsdag 2. oktober 2014

Doglas gran

Heme på garden står det en Doglas som ble plantet da far ble født. For 82 årstiden.  Det er min bror bonden ( FRITJOF) som står ved siden av.