tirsdag 28. oktober 2014

La verdens skoger redde klimaet

Aktivt skogbruk – et under i klimakampen
Skog som vokser tar karbondioksid direkte ut av atmosfæren gjennom en karbon-fangst som er alle tekniske metoder overlegen. Skog fanger og lagrer karbon gratis. Fotosyntesen bygger biomasse som kan erstatte det fossile sorte karbonet.

Bilde av Stortings representant Knut Storberget planter skog
sammen med en ungdom fra Lesterud Skole.
Den klimapolitiske utfordringen består i at innholdet av karbondioksid i atmosfæren øker med omlag en halv prosent per år. En skogstrategi hvor man globalt øker samlet biomasse av skog med en halv prosent per år vil gi store gevinster. Det er dette FNs klimapanel nå gjør til et av sine aller viktigste tiltak: Det anbefales massiv skogplanting og utstrakt bruk av trevirke og bioenergi.

Etter fremleggelsen av statsbudsjettet har Miljødirektoratet offentliggjort rapport «Kunnskapsgrunnlaget for lavutslippsutvikling». I denne vises et dramatisk fall i karbonopptaket i norsk skog dersom man ikke planter mer skog nå.

Regjeringen legger til grunn  i statsbudsjettet at tilveksten i skogen er fallende, men ser bort fra årsakene som er for lave investeringer i foryngelse av skog. Dette fallet forsterkes av de øvrige delene av budsjettet:

- Tiltakene under Landbruks- og matdepartementet kuttes.
- Innsatsen fra samme departement til opplysning og opplæring om skogforvaltning kuttes drastisk.
- Klima- og miljødepartementet stopper gjødslingsplanen som er det mest kostnadseffektive og raskest virkende klimatiltaket.
- Det samme departementet kutter planteprogrammet dramatisk til bare                        3 millioner kroner i 2015.
- Klima- og miljødepartementet vil dessuten utrede vern av skog som klimatiltak.

I en situasjon med stort behov for virkningsfulle og kostnadseffektive tiltak for karbonbinding, er det meget overraskende at skogtiltakene velges bort.

Ulike perspektiver på skogforvaltningen
Det har i Norge gjennom lengre tid utviklet seg et stadig sterkere motsetningsforhold mellom to forskjellige perspektiver på skogforvaltning. De kan betegnes som «La skogen råtne på rot» og «Aktivt, bærekraftig skogbruk». Disse to perspektivene står i dag mer og mer som klare motsetninger i en lite opplyst særnorsk debatt, der poenget er at det ikke nødvendigvis er en motsetning mellom målene.
Solbergregjeringen synliggjør nå en linje som setter dette valget på spissen; i strid med Stortingets vedtak av klimameldingen våren 2012.

Forståelsen av skogvern i den tredje verden og i Norge
Vern kan ha helt forskjellige formål og uttrykk: Vern på norsk innebærer at skogen ikke lenger skal utnyttes, mens vern i den tredje verdens tropiske regnskoger skal forhindre arealbruksendring og tapt karbonbinding – skog skal fortsatt være skog.

Skogselskapet i Oppland anbefaler at det utredes konsepter for vern som gjør at biomassen i større grad kan nyttiggjøres. Skogens produksjon av biomasse – og alle dens anvendelser – er alle andre deler av den grønne økonomien totalt overlegen. Det gjelder enten perspektivet er økologi, bærekraft eller kostnadseffektivitet.

Vi har to valg for den norske skogen
     1.     Norge kan gjenta forrige århundres suksess-strategi: Fordoble tilveksten fra 25 til 50   millioner kubikkmeter og fordoble stående masse fra 900 til 1.800 millioner kubikkmeter.
  1. Norge kan holde plantingen på dagens lave nivå og resultatet blir en tilvekst som faller videre under 20 millioner kubikkmeter, med stor vekt på vern.


Vi forventer at Stortinget gjennom budsjettbehandlingen sørger for at det avsettes midler til oppfølging av tidligere vedtak om skogens rolle i klimasammenheng, ref. Klimameldingen fra 2012 og etterfølgende rapporter fra Miljødirektoratet m.fl. om skogplanting og gjødsling som klimatiltak.

Ingen kommentarer:

Legg inn en kommentar