onsdag 11. november 2015

Min egen stemme.

øving
Det er onsdag og lenge siden sist je har skrivi på bloggen, I garasjen spiller tre damer irsk musikk. Je sitt å hører, deilig for hodet. 14,35, 38 ble i dag noen tilfeldige tall som datt ned i garasjen. Den blodrøde garasjen, noe er rart vi bygger fine hus men sitt i garasjen på kvelden, men denni garasjen er noe spesielt, en slags utvidet tenketank. Planen min var egentlig å video-blogge. Har prøvd men det er ikke lett, je lik itte stemmen min når je høren i fra utsia. Hvorfor høres stemmen så rar ut i opptak? Det er som det itte er meg. Men en ting er sikkert, je skjønner at noen tror dom syng pent i dusjen, å je skjønner at dom bør bli i dusjen.
Detti rare stemmebåndene er et underlig organ, det er to bånd som strekker seg horisontalt gjennom strupehodet.(Strupehodet sitt mitt i hærsjen og lager lyd. Det har også en viktige oppgaver under fordøyelse når vi svelger mat og væske, og når vi puster.) Når luft kjæm ut av lungene så passerer den stemmespalten, som er mellomrommet mellom stemmebåndene. Da oppstår det lyd. Lyse stemmer har tynne og slanke stemmebånd.mens mørke stemmer har tykke og lengre stemmebånd. Dette organet gir mye glede, Spesielt når en trener og får kontroll over lydene som kommer ut. I garasjen er det et slikt sted det er mye kontroll av lyd.
Men til min egen stemme, det er nok slik at inni hue mitt høres min stemme flott ut, Den er jo den je har klemt ut i ælle år å vent meg tæl. Forsjelen mellom meg og dek er at je også hører lyden min innafra. Så er du en tom skalle kæn det bli litt resonans……..:)
Ha en fin kveld med egen stemme.

lørdag 17. oktober 2015

Tv - Aksjon 2015 for Skogsaken


Skogselskapet har i år engasjert seg i Tv - Aksjonen som går til inntekt for å bevare noen av de mest sårbare skogene i verden og bidra til at de menneskene som bor i disse skogene kan forvalte egene skoger. Les mer på Regnskogfondet  hjemmesider. 
Vi i skogselskapet har bestemt oss for å auksjonere bort en hel grillet ELG til et selskap eller en bedrift som ønsker oppleve noe spesielt fra de norske skoger, bør by på denne aksjons gjenstanden. En sa til meg etter å ha spist kjøtt fra en hel grillet elg jeg hadde grillet. "Du har jo laget indrefile av hele elgen du" Jeg garanterer at den som får denne vil få en fantastisk opplevelse. Ønsker du og by på dette objektet kan du gå inn HER .






mandag 31. august 2015

Verdens Kuleste Dag 2015 - Videoblogg

Klart vi kan ta imot flyktninger.

Bilde fra en av Mine turer i Etiopia.
Det nærmer seg lokalvalg. Og jeg stiller til valg fordi jeg er interessert i å være med på å utvikle denne kommunen jeg bor i. For noen dager siden så jeg overskrift der det det står «en flom av flyktninger», og det er  Per Sanberg i FrP som står bak. For å ta hans utsagn ned på jorda så dreier dette seg om 31 stykker fordelt over to år til Gjøvik. Dette etter at stortinget vedtok hvor mange vi skulle ta i mot i Norge fra Syria. Ikke akkurat en flom, spør du meg. 

Men etter dette fikk jeg lyst til å fortelle to små historier jeg opplevde for noen år siden. 
Denne historien handler om en opplevelse i Bahir Dar ved innsjøen Tana, i Etiopia, det var ca. 30 pluss grader denne ettermiddagen.
Etter å ha sittet noen timer å jobbet med noen notater, bestemte jeg meg for å gå ettermidagstur før det ble mørkt. Jeg bestemte meg for å gå veien langs sjøen, turen min gikk ut til enden av veien og tilbake, ca. 6 km. 
Etter å ha godt et stykke, fikk jeg se en gutt som lå på steinhellene ca. 100 meter forhand meg. Han så fattig ut der han lå i skyggen av et tre. Jeg senket farten og tenkte "han der ser ikke bra ut". Det var en observasjon jeg straks skjønte var riktig. Gutten må ha vert mellom 16 og 20 år gammel. Når jeg nærmet meg så jeg han var rød i øya og helt utmagra, med bare en fillete kortbukse på seg. Han bor antagelig ute på gata, å foreldrene er trolig døde av sykdom, det er mye av det her. Ingen av de lokaleinnbyggerne som var der så ut til å bry seg om gutten, de mister nærmest synet av hva som skjer rundt dem.
Jeg gikk også forbi, ikke fordi jeg ikke vil hjelpe, men fordi det er mange som han her. Når jeg gikk videre fikk jeg dårlig samvittighet og så tenkte jeg at ligger han på samme sted når jeg kommer tilbake skal han få noen birr (lokale penger), slik at han vertfall kunne få noe mat i kroppen denne dagen. Så når jeg kom for meg selv, lenger bortpå stien, fisket jeg fram noen birr (penger) for å være forberedt, men når jeg kom tilbake var han borte, bare forsvunnet, jeg gikk litt rundt for å se etter han men fant han ingen steder. Denne gutten er nok død om noen dager, tenkte jeg med meg selv. Antagelig av aids eller noe…. Medisiner får han ikke av noen, å han har trolig ikke råd til det selv heller.

En annen gang hjalp jeg er gutt som var syk. Legen som jeg fikk til å sjekke han fortalte at det var en infeksjon. Heldig vis så var det medisiner å få mot dette, så jeg dro å kjøpte medisiner til gutten. Det kosta meg ca.150 kr. Gutten ble frisk og jeg fikk en venn for livet, han hadde ikke overlevd hvis ikke han tilfeldigvis hadde møtt meg den dagen. 

Etter 10 år i Etiopia og andre land i Afrika har jeg sett mye nød og ledighet, og har mange slike historier som de to over.  Det er klart at vi kan både ta imot flyktninger og hjelpe der de er. Vi bor et av verdens rikeste land. Vi har gjort det før og kan gjøre det igjen.

Hvis noen lurer på om vi kan ha råd til å ta imot flyktninger så har vi 7100 milliarder på bok (oljefondet) i tillegg flommer vi over av velstand (for og bruke Per Sanbergs utrykk). Så når FrP kommer med sin skremselspropaganda bør vi heller tenke på hva dette handler om. Ta vare på grunnleggende verdier som vårt samfunn er bygget på. Ikke bli grådige og selvopptatte. Vi må være mer opptatt av å skape i sammen og deretter dele med andre. Det må vi ikke glemme oppi all vår rikdom.

onsdag 26. august 2015

Biri midt i !

«Landsbyen» Biri med omliggende bygder ligger sentralt mellom de tre store mjøsbyene. Her har vi et aktivt næringsliv i vekst, med gode boligområder. Der det er trygt å vokse opp og trygt å bli gammel. Her er det nylig investert i ny ungdomskole, ny idrettshall skal bygges og eldreomsorgen bedres med nytt sykehjem under planlegging. 

For noen år sida sleit næringslivet, det var tomme lokaler på Spareland. Nå er lokalene nærmest fylt opp av nytt næringsliv, ved siden av er det bygget nytt trykkeri som trykker snart alle avisene i innlandet. Mjøsbruket har investert millioner av kroner de seneste åra, og Madshus skifabrikk er ledende i verden med sin skiproduksjon.Vi kan også se at Nordic Isoelementer as på Sigstadplassen går bra. I tillegg er det mange  små og mellomstore bedrifter som går godt, og vi ser flere og flere nye etablerer. 
Skogbruket har en spesiell rolle i bygda som i fjor hogg mer en 60 000 kubikkmeter tømmer. Skogbrukets kurssenter ligger i bygda, med etterutdanning og er et kompetansesenter for hele skognæringen i Norge. Mjøsbruket er et av Norges største sagbruk. Skogplanter østnorge som produserer 8 millioner skogplanter i året og er i stor vekst, leverer skogplanter over hele Norge. 
Med dette yrende næringslivet er det lett å se at Gjøvik kommune bør investere i Biri og bygdene rundt.

I forbindelse med disponeringen av overskuddet fra kommunens drift i 2014 vedtok kommunestyret på initiativ fra Biri Arbeiderlag å bevilge penger til en sentrumsplan for Biri. Arbeidet med denne planen starter i høst. Dette håper vi i Biri Arbeiderlag sammen med Gjøvik Arbeiderparti kan løfte Biri framover. Det er viktig at folk i Biri kommer med innspill i denne prosessen, dette for at vi skal få en best mulig plan for Biri´s fremtid. 
Jeg håper vi klarer å lage en langtidsplan der vi kan se framover de neste 50 år, prøve og tenke oss hvordan vi vil ha det i Biri, med gater, bebyggelse og annen infrastruktur. Lykkes vi kan dette gi oss en plan som kommune og næringsliv kan jobbe etter i mange år fremover. Dette vil gjøre bygda vår attraktiv. Ikke bare for næringslivet men også for de som vil bygge og bo her. I en slik planprosess er det viktig at bygdas befolkning deltar. Biri Arbeiderlag vil være en garantist for at alle skal kunne delta i en åpen prosess, og komme med innspill til planen.

Biri er et godt sted å bo og skal i fremtiden bli et enda bedre sted å bo. Der mennesker skal bry seg og tar vare på hverandre, 

Og dette ønsker jeg å kunne bidra til. Jeg vet at mange i Biri vil delta i dette arbeidet for bygda si. BIRI MIDT I 

onsdag 19. august 2015

Vårdag i 1972 da det brænn i kjæften.


Je ble sju år denne våren, min bestefar hadde gitt meg en 10 kroner. Det var en slik blå fin seddel helt ny, med bilde av Fridtjof
Nansen humanist og fredsprisvinner. Jeg fikk den kanskje fordi bestefar hadde samme navn. Den gamle som ble erstatta var gul med bilde av Christian Michelsen. Penga brant i lomma, hadde itte hat så mye peeng før, tengte je skulle kjøpe det beste je viste. Å dæ hadde dom i Hunndalen hos han Petter Viken , han solgte dunder-salt mmmmm.  Noe ta det bæste je viste, slike sukkertøy som brænt i munn og var søte og gode ætterpå. Dom som husker,så solgte han dom slik at du kunne få 1 vis du hadde 5 øre, je hadde jo akkurat fått 10 kroner så je kjøpte likegodt for hele tiern. Dæ ble  to-hundre dunder-salt. Je vart så sår i kjæften, å da je la meg den kvællen smaka maten itte noen ting, tal og med salt sild sklei ned uten smak. og je var like blakk som før. men je lik dunder- salt fortsatt. om itte så mye på en gong.

Kulturhus og Kino i Gjøvik

Les Høst og Vinter programmet 2015
Kultur idrett og frivillighet gjør samfunnet rikere. Verdien av dette for enkeltmenneske gjør hverdagen rikere. Lag og foreninger bidrar til utvikling i samfunnet som skaper gode steder å bo. Kulturen skaper nye arbeidsplasser god helse og inkludering.
Gjøvik Arbeiderparti ønsker i størst mulig grad og støtte opp under frivilligheten. Dugnaden lag og foreninger gjør for at barn og unge slik at alle kan delta å bli inkludert er speilet viktig.
Gjøvik kulturhus med kino er en viktig arena for kunst og underholdning. Jeg registrere at speilet kinodrift diskuteres i media, Høyrepartiene og Senterpartiet vil privatisere denne. Gjøvik Arbeiderparti mener dette er en dårlig idde. Ikke fordi at kommersiell kinodrift nødvendig vis skal vær kommunalt drevet, men fordi kulturhuset med kino i Gjøvik inneholder mye mer, slik som teater, musikk, forskeligge kunst utrykk i en blandet mix. Denne driftsformen gjør at kino bare er en brikke i dette bildet. Det må også sies at kinodriften bidrar til at vi kan ha god servise til brukerne også på kveldstid. De som jobber på kinoen gjør andre oppgaver, ikke bare kinodrift. I følge berginger gjort i forbindelse med budsjettbehandlingen i 2014 bidrar kino driften med verdier og synergier på mer en 1,5 millioner kr til kulturen i Gjøvik. Dette kommer det frivillige kulturarbeidet i Gjøvik tilgode. Det at kulturhus og kino er så integrert gjør at vi i Gjøvik kan ha lokaler billig/gratis for lag og foreninger som tilrette for barn og unge.

Jeg mener at vår viktigste oppgave er å ha arenaer tilgjengelig for de som driver kultur,idrett og frivillighet. Derfor er kommunal drift av Gjøvik kino viktig.

tirsdag 11. august 2015

En dotur kan bringe tankene på gli.

Utsikt fra en utedo
Jeg sitte i sakens anledning på en utedo i Nordmarka å får tankene på gli,jeg hører saue bjellene utafor, de beiter på utmarksbeite. 
Bonden må være Norges viktigste arbeidsplass. Han har opp gjennom åra fått retten til å forvalte egne resurser og råvarene. Disse råvarene som skapes av den fantastiske sola vår, som gjennom fotosyntesen omdanner karbondioksid om til sukker i plantene. Deretter gjør bonden dette om til mat og energi for oss. (Kua spiser gress som omdannes til melk og kjøtt osv.)
Vi må tilrettelegge for at bonden har rammevilkår for å gjøre denne viktige jobben. Vi kan omsette deres produkter, gjøre deres produkter om til industri som skaper arbeidsplasser. Vi kan sammen med bonden foredle maten om til høyverdige produkter, kvalitetsvarer av alle slag. Gjøvik Arbeiderpartiet vil gjennom å tilrettelegge for et aktivt landbruk med levedyktige bygder, bidra til at de som forvalter jorda og skog skal få best mulig vilkår. Dette for at de skal kunne fortsette å gjøre den fantastiske jobben enda bedre, skape fornybar energi og kortreist mat. Gjøvik Arbeiderparti jobber for et 0 utslippssamfunn. Målet vi har satt oss er at dette skal vi få til innen 2020. 
Og i sakens anledning hvor jeg nå sitter, så dreier jo dette seg i bunn og grunn om mat og energi.


fredag 31. juli 2015

Bjørka - fremtidens miljøtre.

Forsøksfelt av Bjørk plantet av meg i 23 år siden.
I dag  har CO2 binding, natur og miljø en  sentral plass i miljødebatten. Dette gir våre stedegne treslag muligheter. Dette gjør at skogbruket for større utfordringer, men også muligheter. Våre lokale treslag skal ikke bare produsere nyttvirke, men være klimaregulatorer, som deler av et vakkert landskap eller som co2 binder og vern mot forurensning som blir stadig viktigere.

Bjørka
Bjørka´s optimalområde er det indre Østlandsområdet, Det er rundt Mjøsa, Randsfjorden og tilstøtende vassdrag den trives best. Og det er spesielt hengebjørk (Betula Verrucosa). Dette treslaget står fram som mulighetenes tre. Vakker lys og produktiv.
Bare i liten grad er dette treslaget blitt utnyttet i nyere tid. Virket egner seg bl.a. til møbelproduksjon, parkett og interiør, men også innen for ny teknologi som tre-kjemi har den sine fordeler. Bruken av importerte treslag fra stert beskattede områder i verden som for eks. regnskogen kan reduseres ved økt bruk av våre egne treslag, og spesielt bjørk. Ved å produsere bjørk med høy kvalitet kan vi fint konkurrere med ander land som har satset på dette, et slik land er Finland.

Kulturlandskapet
Vårt kulturlandskap har de siste 40 åra blitt fattigere, nydyrkingen og det moderne landbruket , bakkeplaneringen og arronderingen av landbruksarealene har ført til mindre behov for kulturbeite. dette har ført til at skog er fjernet og trær som tidligere var viktig bidrag i kulturlandskapet er borte. Grunnet for liten etterspørsel og derved for lave priser har heller ikke bjørka fått den plassen den fortjener i det vanlige skogbruket.

Forurensning.
Spesielt i de sener åra har skogens betydning i klimasammenheng og vern mot forurensning fått større betydning. Skogen binder ikke bare CO2 men renser både luft og jord der den vokser. Bjørka kan i sitt optimalområde  brukes aktivt ved å fremelske lyse, vakre bjørkebelter langs våre innsjøer og elver. På denne måten kan en oppnå aktiv CO2 binding, men ikke minst fange opp nærings/avrenning (forurensning) fra for eks. landbruket og omsette dette i vakkert kulturlandskap og CO2 nøytralt høykvalitets virke.

Nærområde og landskapspleie.
Bjørka egner seg ypperlig i områder der folk ferdes og bor, som byer og tettseder og friluftsområder. I disse områdene bør det planmessig kunne etableres slike skoger av bjørk, da er planting og stell av dette er aktuelt. Slike plantinger medfører at vi samtidig som vi produsere og renser jord og luft, opprettholder og styrker kulturlandskapet.

Plantemateriale og Kunnskap.
Det har i mange år vært forsket og foredlet på bjørk. Kunnskapsnivået på dette område er ganske høyt hos fagfolk. Men for den lokale grunneier/ skogeier må kunnskapen heves. Bjørke planter for salg av lokale gode klimasorter kan produseres i store mengder i dag. Men arbeidet med foredling, planteproduksjon, landskapspleie, og kunnskap om stell av bjørkeskogen på må styrkes.

For innlandet er bjørka mulighetenes treslag, den binder CO2 den renser luft og jord, og den tar vare på et vakkert kulturlandskap der vi bor og ferdes.

torsdag 30. juli 2015

Friheten ligger i sosialdemokratiet.

Som politiker er frihet det jeg ønsker mest av alt. Fri vilje og frie valg er viktig for oss mennesker for å kunne utvikle oss, og ta gode valg i livet. 

I dag har høyrepartiene forgrepet seg på frihetsbegrepet, de har forkledd frihetsbegrepet i blå fløyel. Friheten Høyre og Fremskrittspartiet som de mener og forvalter betyr: du vinner, du forsyn deg, høyresidens frihet vil ha mer til meg og mine, ingen formueskatt, ingen eiendomskatt, skattelette i milliardkassen til de rikeste. Friheten deres innebærer at de som har mest penger skal kunne velge de beste skolene og det beste helsetilbudet. Høyrepartiene streber ikke etter likeverd, de er opptatt av rangering. Hva de er inspirert av er ikke godt å si, men jeg tror det er en form for egoisme blendet med konkurranseøkonomien. Høyrepartiene skal ikke få ta monopol på ordet frihet med å definere sitt egoistiske frihetsbegrep.

Jeg mener friheten ligger i sosialdemokratiet, Det er fagbevegelsen og Arbeiderpartiet som har skapt frihet i dette landet. 
  • De skapte samfunnseide skoler og universiteter, statens lånekasse som gir alle frihet til utdanning uavhengig av bakgrunn.
  • Arbeidsmiljøloven som har befridd mennesker fra undertrykkelse, og gitt oss medinnflytelse i bedriftene og næringslivet.
  • Folketrygden har gitt folk i dette landet frihet fra fattigdom og nød, når helsa ikke holder eller du mister jobben.
  • Abortloven som gir kvinner eiendomsretten til egen kropp.
  • En samfunnseid helsetjeneste, der alle får førsteklasses hjelp uavhengig av økonomi eller posisjon i samfunnet.
  • Det er Arbeiderpartiet som har godt foran i å sette folk fri fra fattigdom, kunnskapsløshet og kjønnsrolletvang.
Disse frihetene som Arbeiderpartiet og arbeiderbevegelsen står for har høyrepartiene alltid motarbeidet. Den regjeringen vi har nå med Høyre og Fremskrittspartiet vil flytte friheten fra et sosialdemokratisk samfunnprosjekt til et jeg-prosjekt. Det er ikke en slik frihet jeg vil ha!


lørdag 18. juli 2015

Slottsfjell 2015 dag to.

OnkelP og SLEKTA

Jaggu var det like bra andre dag på fjellet, Jinten  er blie å musikkene bra, kvællen avsluta med onkelP og Slekta. «drit bra» som dom sier. Je koste meg, mens sola skite, det lå noe i lufta. Je trur det var lukta av kjærligket.

 Det har itte ælit vært slik på fjelle, i år 1207 sløss dom her, baglerne og birkebeinerne. det gikk ganske dårlig for dem begge, så ved juleti samma år, delte dom Norge mellom seg i to, det vestlandsk-trønderske birkebeinerriket  og østlandske baglerriket. Det blæs  i dag, felle ose av fredelig musikk. Så je gleder meg:)


Fjelle ca. 1200

fredag 17. juli 2015

Slotsfjell 2015

Bilde: MD
I går møtte je en søt jinte, Hu lyste opp, så ut som ei sammarseng med blommer. Det var foresten itte bære ei, dom var der i tusentall. Ballblom, fiol, orkideer .... blommer av alle slag. Mørke, lyse og noen mitt i mellom. Det er itte mulig å ha det bære.
 I hengekøya på fjellet kan en kose seg og tenke gode tanker, sola skinn, og jinten er bære blie å dom vil ligge annføttes, da bruser det i "løvet". Je trur baglerne opplevde slik for tusen år sia å. Væla har jo itte forændre seg mye, fjelle er jo det sommå. Musikken fra Irland "flogging molly" fikk blodet til å bruse i "askeladd" han er forelske det kan alle se. Det kunne itte bære væra gått øll som har godt tæl hue pån, noe anna  låg i lufta. Kanskje det var musikken, vi var jo i Dublin i år 841, hændelsfolk som kanskje kom fra detta fjellet. Gleder meg til ny dag på fjellet :)

onsdag 8. juli 2015

Menneskene i Skogen

Vi er også menneskene i skogen!

Det er to viktige skoger i verden; de boreale barskoger - som ligger som et grønt skjerf rundt toppen jordkloden, og regnskogen som er det flotte mangfoldige grønne magebeltet rundt midten på kloden. Det er store ulikheter i disse skogene, men felles for dem; det bor mennesker i begge skogene.
I diktet Tanker ved Ånestakrysset skriver Rolf Jakobsen: «For ved Ånestadkrysset i Løten begynner taigaen. (Visste du det?) Det euro-asiatiske barskog-beltet, jordklodens grønne skjerf rundt halsen. Som ikke ender før i Stillehavets bølger, ved Vladivostok». 
Vi er menneskene i skogen. For 201 år siden startet tiden for den moderne lovgivningen i Norge, vi fikk egen grunnlov. Siden da har alle som elsker skog jobbet for en bærekraftig utvikling i skogene. Utover på 1800-tallet ble vi flere mennesker i skogene, vi dyrket mere mat og fikk flere husdyr i skogene. Samtidig kom den industrielle revolusjonen, som trengte energi. Energien kom fra skogene, som begynte å bli hogget ut. På slutten av 1800-tallet så noen at noe måtte gjøres for å sikre fremtidens skoger. Det var først lærere som begynte og ta med elever i skogen for å plante trær, de så behovet for å organisere seg, så ble Skogselskapet stiftet, med formål å bygge opp igjen skogene i Norge. Gjennom arbeidet med lovgivning, organisasjonsbygging og systematisk arbeid er det i dag snart fire ganger så mye skog i Oppland og Hedmark som på 1800-tallet. Det har ikke vært så mange store, gamle trær i skogen på flere hundre år og det er mere løvskog enn noen gang. Vi menneskene i skogen tok tak her hjemme - og vi klarte det. 
Menneskene som bor i regnskogen står nå over for de samme utfordringer vi gjorde for 115 år siden. Siden andre verdenskrig har vi mennesker forsynt oss av regnskogen. Ca. 50% har forsvunnet på 70 år, og fortsatt hogges det ned et areal på størrelse med Oppland og Hedmark hvert år.  Den store forskjellen er at disse arealene forblir skogløse. Her bor det mennesker som mangler rettigheter til egen skog, slik vi har. Denne retten trenger de for å forvalte skogene på en bærekraftig måte. Det bor ca. 260 millioner mennesker i regnskogene. De trenger utdanning, opplæring  og støtte til å fremme lovfestede rettigheter. Alt dette trenger de hjelp til.
Regnskogen er minst 60 millioner år gammel og inneholder opp mot 80 % av alle dyre og plantearter i verden. Det er sannsynligvis tusenvis av arter i regnskogen vi fortsatt ikke kjenner til. 
I høst, 18. oktober, handler tv-aksjonen om menneskene og skogene deres. Pengene som samles inn i år går til Regnskogfondet, som jobber med rettighetene til urbefolkningen i regnskogen. Dette bør vi alle støtte, det handler også om vår alles fremtid.
Skogselskapet har jobbet for skogen i over 115 år, og vi gleder oss til fortsatt å sette fokus på skogens rolle i menneskers liv, og viktigheten av skogens verdi for klimaet på jorda. Skogen gir oss frisk luft, stabile årstider og energi vi trenger, men bare hvis vi forvalter den på en god måte.

Vi ser fram til høstens dugnad for skogen!

tirsdag 9. juni 2015

søndag 17. mai 2015

17 Mai, Gratulere med dagen:)

Biristrand musikkforening foran i barnetoget på Biristarnd
tidligere var de først i barnetoget på Biri.

Sambygdinger gratulere med dagen.



- For 201 år siden ble den Norske Grunnloven vedtatt den17 mai  1814, på Eidsvold.
- Grunnloven vi fikk i 1814 var startpunktet for det moderne norske demokratiet; den satte folket i sentrum for statens styre.
I år kan vi derfor feire 201 år med folkestyre.
- Grunnloven bygget også på ideen om menneskerettighetene.
Den befestet noen grunnleggende rettigheter for enkeltmennesket. Blant disse var
ytringsfrihet,
eiendomsrett
og vern mot tortur.

På talerstolen i Biri.
 

- I dag 17 mai feiring vi en 201 år lang demokratisk prosess,
 der enkeltmennesker,
arbeiderforeninger,
kvinneforeninger,
politiske partier
og frivillige organisasjoner har stått sentralt.
- En av Grunnlovens fremste styrker er at den lever i pakt med samfunnsutviklingen. Den er vanskelig å endre, med den kan endres.Til sammen over 300 ganger siden 1814. Grunnloven har gjennom 201 år gradvis blitt endret i takt med folkestyret fremvekst. Den symboliserer derfor både kontinuitet og fornyelse.
- Etter 201 år med Grunnloven er det derfor viktig ikke bare å feire fortiden, men også å se fremover. Eidsvollsmennene var for sin tid fremtidsrettet og moderne. Lik som fremtidens Norge var utgangspunktet for eidsvollsmennene i 1814, må vi i dag også ha et blikk for hva slags samfunn vi ønsker fremtidige generasjoner skal bygge videre på.
- Her i Biri er det nå på trappene og bygge nytt omsorgsenter, her på furulund, dette ble vedtatt i kommunestyre tidligere i vår.
Beliggenhet var et stort tema, det positive med dette var at vi Biringer engasjerte oss i  spørsmålet om beliggenhet.
- Dette har medført at kommunen også har bevilget penger til langtidsplanlegging av Biri sentrum. Fra Furulund i sør til Skrinhagen i nord
og opp til idrettsplassen.
- Det engasjementet som ble vist under debatten om beliggenhet av omsorgsentret håper jeg fortsetter videre. I debatten om langtidsplanen for Biri sentrum.
- Vi må prøve og se inn i fremtiden og tenke oss hvordan Biri bør se ut om 50 til 100 år. med gater, næringsliv, boliger og skole praktisk talt alt et moderne samfunn trenge.
- En annen viktig ting er bygging av Idrettshall som Biri il er i ferd med å realisere, dette har  stor betydning for folkehelsa og vill bety mye for barn å unge i bygda.
- 17 mai er en god anledning til å stoppe opp og tenke litt ekstra over de grunnleggende verdiene i vårt samfunn.
Og stille oss spørsmålet.
Hvordan skal fremtidens samfunn se ut?
Sambygdinger gratulere med dagen!

torsdag 30. april 2015

Det handler om vår fremtid.

 Regnskogfondet er tildelt TV Aksjonen 2015. 
Bildet er hentet fra Regnskogsdondet.
Det er to viktige skoger i verden, den ene er skjerfet rundt halsen, de boreale barskoger som vi bor i og den andre er magebelte som vi kaller regnskogen. Disse to viktige skogene regulerer klimaet på kloden. I regnskogen som denne historien skal handle om finnes 80% av alle verdens insektarter og det finnes over 300 papegøye arter. i Regnskogen bor det 260 millioner mennesker, de har skogen som sitt hjem. Disse skogene er minst 60 millioner år gammel.

   Problemene for regnskogen er at vi har  ved veibygging, vannkraftverk olje-  og gassutvinning og gruvedrift rasert store deler av regnskogen, siden 1945 har halvparten av verdens regnskoger blitt borte. Hvert år forsvinner regnskog på strøelse med Danmark, dette for at vi etterspør råvarer som   minnetaler, olje, tømmer, kjøtt, soya og palmeolje. 
  Tv aksjonen handler om å ta vare på menneskene som bor der ved å trygge deres hjem, å bevare regnskogen er avgjørende for klodens klima, hindre store utslipp av co2 til atmosfæren. slike utslipp vill fører til et varmere klima. 
  I tillegg til at regnskogen er viktig for klima, er den et grønt univers der det meste er uoppdaget. Med sin rikdom av arter og livsformer er regnskogen jordas skattekammer med uante muligheter.
  Vi i Norge som har utviklet et system for å ta vare på våre boreale skoger, bør nå stille opp for regnskogen, eller det grønne magebeltet. Jeg vil jeg oppfordre alle til å delta  og bidra for å sette fokus på den viktige funksjonen regnskogen har for alle mennesker på jorda.

torsdag 2. april 2015

Våren er i anmars!!!!!

1 april er over, sitter alene på hytta og prøver å skive noe intelligent, å det er ikke altig så lett. I dag har gauken galt, sola skint og snøen falt, jeg har lest 100 sider av Jo Nesnø ikke verst av en som ikke kan lese.:) ellers, boka til Nesbø er og blir bra, det er sjelden jeg blir viril av å lese, men i dag skjedde det, kunne vært fint om jeg som er ordblind og har lese vansker kunne skrive bok. Jeg har en ide' er det noen som vil hjelpe til så er jeg......her. Skrive bok altså:)
 Vannet i bekken er rent og klart, ingen ting er som nordmarksvann, grave seg ned 1 meter i søfonda og der er det rennende friskt vann, istapper  og frost vannet holder bare 1 + grad fryser nesten i koppen.mmmmm.... Så dukker linderla opp hu har flydd helt fra Afrika opp hit for å hekke, fantastisk av en så liten fuggel. Våren er i anmars.
  

mandag 30. mars 2015

Revetassen og VM klister

 Det er mandag morgen i Nordmarka. Snøen har lava ned i 1 1/2 døgn, 35 cm med nydelig påskesnø. Nå er det nok 1 meter utpå tunet. Det lukter deilig nykokt kaffe i hele hytta. mmmmmm... Revetassen har vært innom på morrakvisten, ser nok etter en matbit, i morra ligger en pølsebit å venter pån. Kanskje je får et bilde tan. Skiturer i dag går med VM klister under skia.


VM klister fra Swix 1982 er nok påskes beste venn. Møtte en mann i en butikk på Lillehammer  før påske, har du en slik kjøper jeg den for 1000 spen, beste som er laget, san. Klistret fra den gangen skal vist ha inneholdt harpiks, harrpiks ble forbutt med noen EU regler som kom. Og har vist vært vanskelig å erstatte. I dag lages det en VM klister som er så lik den originale versjonen som mulig. Det gjør at påskeskia får feste i år også.

Det er merkelig at Harpiks ikke kan brukes i klister, det er jo det mest naturlige av alt, Harpiks, eller kvae som mange kaller det, er en seigtflytende blanding av terpener, fenylpropanoider og gummistoffer som utsondres fra sårflater på trær og stivner i kontakt med luft.
Vi forbinder dette med furufammilien, der harpiksen skilles ut i harpikskannaler, det er treets forsvarsmekanisme mot angrep av insekter og sopp, når barkebillene angriper og gnager seg inn under barken kommer kvaeutfloden, da må som regel billa gi tapt, spesielt på friske trær i vekst.

Harpiks består av ulike hydrokarboner og stivner fort. Den brukes til en rekke formål, blant annet i produksjonen av terpentin. Det er også brukt i smykker under navnet rav, forsteinet harpiks, ekstra dyre vis de inneholder insekter.

For meg er det et mysterium at EU kan forby harpiks i vm klister...

mandag 16. mars 2015

Grilling av elg på Grundsetmartn

Gamelmartn med Skogselskapet og Skogmuse
Grundsetmartn er et av Norges eldste markeder, og har en historie som strekker seg over 400 år tilbake i tid. Over 40 000 kom til Elverum, 500 fikk servert hel grillet elg i lompe. REPORTASJE I NRK.  Radio

Martn`s rock i Østmolåven

Flåing av rev.

Grillingen startet kl 04.00 natt til lørdag.

Bent Roger sikler på elgkjøtt.

Fortsatt 2 timer til mat, mye folk i Elverum.

Straks servering, 500 får smake elg i lompe..

Bent Roger gratulerer vinneren av Skogselskapet`s
konkurranse "Hva veier kubben"

lørdag 28. februar 2015

Falun VM ski 2015


For et par dager siden gikk turen østover til min venn Kjetil i Sverige. Målet var en  by/landsby der han og Anna (hans festmøy) har kjøpt et lite svensk småbruk. Her ligger husene tett samlet med skog og jord rundt, en typisk gård i Dalarna. Vi har hatt tre flotte dager her nå og tatt 3 gull under ski VM i Falun mens jeg har vert her, en hver dag. På 3 milen i dag gikk Therese Johaug allerede i fra etter 6 km og dermed ødela hun spenningen i løpet allerede fra start. Dame med «is i buken» det gitt:) Noen stemningsbilder fra skistadion er viktig å vise fram. Svenskene har virkelig klart å lage en hyggelig stemning under VM :) 






90% nordmenn i hoppbakken.



Gullllllllllllll:) Herrestafetten 3 Glade gutter

Engasjert og overbevisende:)

Linselus på tv.