lørdag 28. februar 2015

Falun VM ski 2015


For et par dager siden gikk turen østover til min venn Kjetil i Sverige. Målet var en  by/landsby der han og Anna (hans festmøy) har kjøpt et lite svensk småbruk. Her ligger husene tett samlet med skog og jord rundt, en typisk gård i Dalarna. Vi har hatt tre flotte dager her nå og tatt 3 gull under ski VM i Falun mens jeg har vert her, en hver dag. På 3 milen i dag gikk Therese Johaug allerede i fra etter 6 km og dermed ødela hun spenningen i løpet allerede fra start. Dame med «is i buken» det gitt:) Noen stemningsbilder fra skistadion er viktig å vise fram. Svenskene har virkelig klart å lage en hyggelig stemning under VM :) 






90% nordmenn i hoppbakken.



Gullllllllllllll:) Herrestafetten 3 Glade gutter

Engasjert og overbevisende:)

Linselus på tv.

tirsdag 24. februar 2015

Elgen - skogens kongle


Meg selv:)
Jeg har skrive og lesevansker, i fagkretser kaller de det dyslektiker,  det er derfor jeg opprettet denne bloggen (olasstubbe.blogspot.com) i 2009, jeg gjorde dette for å lære meg å skrive bedre. Jeg er snart 50 år og opplever stadig vekk at folk påpeker mine skrivefeil foran andre, retter på ord som skulle være skrevet i ett med bindestrek, å/og, dobbelt konsonanter er også vanlige feil osv. Hvilken glede har disse menneskene av dette? De forstår jo hva som er skrevet, skrivefeilen er jo ofte en liten bagatell.

Hvorfor forventer noen mennesker feilfri tekst. hvorfor skal jeg som har lese og skrivevansker bruke så mye energi på å skrive riktig viss jeg blir forstått, jeg vet at jeg aldri vill lære og skrive helt feilfritt. noen tar faktisk ikke en mail eller tekst fra meg seriøst fordi den inneholder skrivefeil.  Er det slik at man ville gjort det samme ovenfor andre handikappede mennesker. Det er mange folk som gir til kjenne at de irriterer seg over skrivefeil og koser seg med å rette andre. Høyskoleforsker Sanna Sarromaa skriver blant annet i sin kronikk, «Det norske språkets forfall» , om hvordan hun retter på barnehageansattes skrivefeil. Og hvordan en av hennes kolleger valgte å sette en student til lavest mulige ståkarakter på grunn av en skrivefeil.
Er det slik at man ville gjort det samme ovenfor andre handikappede? Er det akseptert å si at men ikke takler å se rullestolbrukere, eller å gå bort på gata og peke på noen som halter?

Når dere går på gata ser dere hvem som har lese og skrivevansker? En av verdens største fysikere skal ha hatt lese og skrivevansker. Albert Einstein. Den gangen var det ikke mange som nådde langt, men i dag kan mange nå ganske langt, vår Statsminister er dyslektiker.

De som retter meg og andre med røde streker tenker garantert ikke på at han eller hun skulle gjøre narr av en med handikapp. Skrivefeil er ofte en liten bagatell, men små bagateller har en tendens til å hope seg opp etter en stund, en skal ha ganske sterk ryggrad for å fortsette å skrive når en aldri blir møtt med faglige motargumenter, men kun påpekninger av skrivefeil.

Men det er viktig å ikke svartmale situasjonen men se positivt på sitt handikap, jeg vil påstå et med et slikt handikapp lærer man mye som andre ikke kan. man lærer å være åpen om sine feil og mangler, skrivefeil er ikke lett å skjule for andre, den eneste måten da å få aksept for det er å være åpen og ærlig om det.

Denne ærligheten fører også til noen fordeler: man lærer og takle ting på en annen måte en andre, tør å spørre om hjelp. når man spør får man som oftest hjelp, folk liker å hjelpe hverandre. man lærer å tilegne seg kunnskap på andre måter, og alt dette er hvert å ta med seg i andre deler av livet.

fredag 20. februar 2015

Etiopia har ambisjoner om å gjenskape skogen.



Skog gir håp om en bedre fremtid
Skogressurser er blant de naturressursene som har størst betydelige sosialøkonomiske, kulturelle og økologiske. Skogen er viktige for å bevare jord og vann. Skogen er viktig for å beskytte vannkildene, mikroklima, i tillegg  binder skogen karbon fra atmosfæren og lagre dette.

Skogarealene utgjør i dag i underkant av 3% av landarealet i Etiopia. I 1975 utgjorde skogarealet ca.40% av landarealene. Utfordringen ligger i å endre produksjon i jordbruket, skaffe til veie bedre sorter korn og landbruksprodukter som produserer mere pr. arealenhet. Bedre utnyttelse av beite, ved og utvikle husdyra til å produsere melk og kjøtt, eks. «gjennomsnittlig melkeproduksjon i Etiopia pr. ku er 350 liter pr år mens i Norge er den på vel 10 000 liter pr år.»

Planter på vei ut til plantefeltene. 
Etiopia har startet et viktig arbeid med skogreising og har satt seg et mål om å skogreise 22 millioner hektar skog. Dette arbeidet krever en enorm innsats, det betyr at de bør plante ca. 3 milliarder trær som skal overlever hvert år de neste 10 åra.  For å sette dette i perspektiv har norske skogeiere plantet ca. 3 milliarder i løpet av de siste 60 år. Som har bidratt til at Norge har ca. 3 ganger så store skogresurser i dag en vi hadde for  100 år siden. 

Det er registrer ca. 1200 treslag i Etiopia, 400 av disse treslagene er det utarbeidet god dokumentasjon på. ca 100 arter av disse er rød listet, bare to av disse 100 artene har dokumentert god frøsetting. Dette viser at utviklingen er dramatisk.


Etiopia er et stort land på 1 104 300 km² og en befolkning på ca 94 millioner mennesker. De har store ambisjoner om å klare og takle klimautfordringen, de må starte på grasrota mobilisere folket, å for å klare dette, må kunnskapen og holdninger endres. Ny kunnskap må nå fram til jordbruker og skogbruker. 
Det finnes noen gamle skoger igjen. dette er 
fra Sebeta Sabu Natural Forest

søndag 1. februar 2015

På vei til demonstrasjon i Dublin

 Dette burde handle om ytringsfrihet og reskimers undertrykkelse av folk, men det handler om en ettermiddag i Dublin. Det startet egentlig for flere uker siden da bloggerne Raif Badawi ble dømt til 1000 og 10 års fengsel for bare å si hva han mente. 
Det er tordag kveld i Dublin og vi er på vei til den saudi Arabiske Ambasaden for å demonstrere. Vi kaster oss inn i en drosje nær hotellet, etter en stund merker vi at trafikken her er som i de fleste store byer, ordet er kaos. Men drosje sjåføren er en opplyst mann, forteller om irsk tilknytning til EU og Euro og er ganske lei av Europa som fører en økonomisk politikk som ikke lar de små land i Europa komme seg på beina igjen. Vi ble sittende å prate om Hellas og sammenlignet Irland med han. Det var en viktig forskjell, det at irrer har høy skattemoral derfor går det bedre her.
Hyggelig tur, tok 1 time å komme 1,5 km. Mye lærdom i den turen. Vel framme ved Ambasaden demonstrerte vi og fikk laiks av amnesty Irland på Facebook. Det ble ingen pisking fredag da hjalp det denne fredagen også. Har dere mulighet gjør det samme som oss hver fredag forran en saudi Arabisk Ambassde.

Det skal sies at det tok bare 15 min å gå tilbake.