fredag 31. juli 2015

Bjørka - fremtidens miljøtre.

Forsøksfelt av Bjørk plantet av meg i 23 år siden.
I dag  har CO2 binding, natur og miljø en  sentral plass i miljødebatten. Dette gir våre stedegne treslag muligheter. Dette gjør at skogbruket for større utfordringer, men også muligheter. Våre lokale treslag skal ikke bare produsere nyttvirke, men være klimaregulatorer, som deler av et vakkert landskap eller som co2 binder og vern mot forurensning som blir stadig viktigere.

Bjørka
Bjørka´s optimalområde er det indre Østlandsområdet, Det er rundt Mjøsa, Randsfjorden og tilstøtende vassdrag den trives best. Og det er spesielt hengebjørk (Betula Verrucosa). Dette treslaget står fram som mulighetenes tre. Vakker lys og produktiv.
Bare i liten grad er dette treslaget blitt utnyttet i nyere tid. Virket egner seg bl.a. til møbelproduksjon, parkett og interiør, men også innen for ny teknologi som tre-kjemi har den sine fordeler. Bruken av importerte treslag fra stert beskattede områder i verden som for eks. regnskogen kan reduseres ved økt bruk av våre egne treslag, og spesielt bjørk. Ved å produsere bjørk med høy kvalitet kan vi fint konkurrere med ander land som har satset på dette, et slik land er Finland.

Kulturlandskapet
Vårt kulturlandskap har de siste 40 åra blitt fattigere, nydyrkingen og det moderne landbruket , bakkeplaneringen og arronderingen av landbruksarealene har ført til mindre behov for kulturbeite. dette har ført til at skog er fjernet og trær som tidligere var viktig bidrag i kulturlandskapet er borte. Grunnet for liten etterspørsel og derved for lave priser har heller ikke bjørka fått den plassen den fortjener i det vanlige skogbruket.

Forurensning.
Spesielt i de sener åra har skogens betydning i klimasammenheng og vern mot forurensning fått større betydning. Skogen binder ikke bare CO2 men renser både luft og jord der den vokser. Bjørka kan i sitt optimalområde  brukes aktivt ved å fremelske lyse, vakre bjørkebelter langs våre innsjøer og elver. På denne måten kan en oppnå aktiv CO2 binding, men ikke minst fange opp nærings/avrenning (forurensning) fra for eks. landbruket og omsette dette i vakkert kulturlandskap og CO2 nøytralt høykvalitets virke.

Nærområde og landskapspleie.
Bjørka egner seg ypperlig i områder der folk ferdes og bor, som byer og tettseder og friluftsområder. I disse områdene bør det planmessig kunne etableres slike skoger av bjørk, da er planting og stell av dette er aktuelt. Slike plantinger medfører at vi samtidig som vi produsere og renser jord og luft, opprettholder og styrker kulturlandskapet.

Plantemateriale og Kunnskap.
Det har i mange år vært forsket og foredlet på bjørk. Kunnskapsnivået på dette område er ganske høyt hos fagfolk. Men for den lokale grunneier/ skogeier må kunnskapen heves. Bjørke planter for salg av lokale gode klimasorter kan produseres i store mengder i dag. Men arbeidet med foredling, planteproduksjon, landskapspleie, og kunnskap om stell av bjørkeskogen på må styrkes.

For innlandet er bjørka mulighetenes treslag, den binder CO2 den renser luft og jord, og den tar vare på et vakkert kulturlandskap der vi bor og ferdes.

torsdag 30. juli 2015

Friheten ligger i sosialdemokratiet.

Som politiker er frihet det jeg ønsker mest av alt. Fri vilje og frie valg er viktig for oss mennesker for å kunne utvikle oss, og ta gode valg i livet. 

I dag har høyrepartiene forgrepet seg på frihetsbegrepet, de har forkledd frihetsbegrepet i blå fløyel. Friheten Høyre og Fremskrittspartiet som de mener og forvalter betyr: du vinner, du forsyn deg, høyresidens frihet vil ha mer til meg og mine, ingen formueskatt, ingen eiendomskatt, skattelette i milliardkassen til de rikeste. Friheten deres innebærer at de som har mest penger skal kunne velge de beste skolene og det beste helsetilbudet. Høyrepartiene streber ikke etter likeverd, de er opptatt av rangering. Hva de er inspirert av er ikke godt å si, men jeg tror det er en form for egoisme blendet med konkurranseøkonomien. Høyrepartiene skal ikke få ta monopol på ordet frihet med å definere sitt egoistiske frihetsbegrep.

Jeg mener friheten ligger i sosialdemokratiet, Det er fagbevegelsen og Arbeiderpartiet som har skapt frihet i dette landet. 
  • De skapte samfunnseide skoler og universiteter, statens lånekasse som gir alle frihet til utdanning uavhengig av bakgrunn.
  • Arbeidsmiljøloven som har befridd mennesker fra undertrykkelse, og gitt oss medinnflytelse i bedriftene og næringslivet.
  • Folketrygden har gitt folk i dette landet frihet fra fattigdom og nød, når helsa ikke holder eller du mister jobben.
  • Abortloven som gir kvinner eiendomsretten til egen kropp.
  • En samfunnseid helsetjeneste, der alle får førsteklasses hjelp uavhengig av økonomi eller posisjon i samfunnet.
  • Det er Arbeiderpartiet som har godt foran i å sette folk fri fra fattigdom, kunnskapsløshet og kjønnsrolletvang.
Disse frihetene som Arbeiderpartiet og arbeiderbevegelsen står for har høyrepartiene alltid motarbeidet. Den regjeringen vi har nå med Høyre og Fremskrittspartiet vil flytte friheten fra et sosialdemokratisk samfunnprosjekt til et jeg-prosjekt. Det er ikke en slik frihet jeg vil ha!


lørdag 18. juli 2015

Slottsfjell 2015 dag to.

OnkelP og SLEKTA

Jaggu var det like bra andre dag på fjellet, Jinten  er blie å musikkene bra, kvællen avsluta med onkelP og Slekta. «drit bra» som dom sier. Je koste meg, mens sola skite, det lå noe i lufta. Je trur det var lukta av kjærligket.

 Det har itte ælit vært slik på fjelle, i år 1207 sløss dom her, baglerne og birkebeinerne. det gikk ganske dårlig for dem begge, så ved juleti samma år, delte dom Norge mellom seg i to, det vestlandsk-trønderske birkebeinerriket  og østlandske baglerriket. Det blæs  i dag, felle ose av fredelig musikk. Så je gleder meg:)


Fjelle ca. 1200

fredag 17. juli 2015

Slotsfjell 2015

Bilde: MD
I går møtte je en søt jinte, Hu lyste opp, så ut som ei sammarseng med blommer. Det var foresten itte bære ei, dom var der i tusentall. Ballblom, fiol, orkideer .... blommer av alle slag. Mørke, lyse og noen mitt i mellom. Det er itte mulig å ha det bære.
 I hengekøya på fjellet kan en kose seg og tenke gode tanker, sola skinn, og jinten er bære blie å dom vil ligge annføttes, da bruser det i "løvet". Je trur baglerne opplevde slik for tusen år sia å. Væla har jo itte forændre seg mye, fjelle er jo det sommå. Musikken fra Irland "flogging molly" fikk blodet til å bruse i "askeladd" han er forelske det kan alle se. Det kunne itte bære væra gått øll som har godt tæl hue pån, noe anna  låg i lufta. Kanskje det var musikken, vi var jo i Dublin i år 841, hændelsfolk som kanskje kom fra detta fjellet. Gleder meg til ny dag på fjellet :)

onsdag 8. juli 2015

Menneskene i Skogen

Vi er også menneskene i skogen!

Det er to viktige skoger i verden; de boreale barskoger - som ligger som et grønt skjerf rundt toppen jordkloden, og regnskogen som er det flotte mangfoldige grønne magebeltet rundt midten på kloden. Det er store ulikheter i disse skogene, men felles for dem; det bor mennesker i begge skogene.
I diktet Tanker ved Ånestakrysset skriver Rolf Jakobsen: «For ved Ånestadkrysset i Løten begynner taigaen. (Visste du det?) Det euro-asiatiske barskog-beltet, jordklodens grønne skjerf rundt halsen. Som ikke ender før i Stillehavets bølger, ved Vladivostok». 
Vi er menneskene i skogen. For 201 år siden startet tiden for den moderne lovgivningen i Norge, vi fikk egen grunnlov. Siden da har alle som elsker skog jobbet for en bærekraftig utvikling i skogene. Utover på 1800-tallet ble vi flere mennesker i skogene, vi dyrket mere mat og fikk flere husdyr i skogene. Samtidig kom den industrielle revolusjonen, som trengte energi. Energien kom fra skogene, som begynte å bli hogget ut. På slutten av 1800-tallet så noen at noe måtte gjøres for å sikre fremtidens skoger. Det var først lærere som begynte og ta med elever i skogen for å plante trær, de så behovet for å organisere seg, så ble Skogselskapet stiftet, med formål å bygge opp igjen skogene i Norge. Gjennom arbeidet med lovgivning, organisasjonsbygging og systematisk arbeid er det i dag snart fire ganger så mye skog i Oppland og Hedmark som på 1800-tallet. Det har ikke vært så mange store, gamle trær i skogen på flere hundre år og det er mere løvskog enn noen gang. Vi menneskene i skogen tok tak her hjemme - og vi klarte det. 
Menneskene som bor i regnskogen står nå over for de samme utfordringer vi gjorde for 115 år siden. Siden andre verdenskrig har vi mennesker forsynt oss av regnskogen. Ca. 50% har forsvunnet på 70 år, og fortsatt hogges det ned et areal på størrelse med Oppland og Hedmark hvert år.  Den store forskjellen er at disse arealene forblir skogløse. Her bor det mennesker som mangler rettigheter til egen skog, slik vi har. Denne retten trenger de for å forvalte skogene på en bærekraftig måte. Det bor ca. 260 millioner mennesker i regnskogene. De trenger utdanning, opplæring  og støtte til å fremme lovfestede rettigheter. Alt dette trenger de hjelp til.
Regnskogen er minst 60 millioner år gammel og inneholder opp mot 80 % av alle dyre og plantearter i verden. Det er sannsynligvis tusenvis av arter i regnskogen vi fortsatt ikke kjenner til. 
I høst, 18. oktober, handler tv-aksjonen om menneskene og skogene deres. Pengene som samles inn i år går til Regnskogfondet, som jobber med rettighetene til urbefolkningen i regnskogen. Dette bør vi alle støtte, det handler også om vår alles fremtid.
Skogselskapet har jobbet for skogen i over 115 år, og vi gleder oss til fortsatt å sette fokus på skogens rolle i menneskers liv, og viktigheten av skogens verdi for klimaet på jorda. Skogen gir oss frisk luft, stabile årstider og energi vi trenger, men bare hvis vi forvalter den på en god måte.

Vi ser fram til høstens dugnad for skogen!