mandag 31. august 2015

Verdens Kuleste Dag 2015 - Videoblogg

Klart vi kan ta imot flyktninger.

Bilde fra en av Mine turer i Etiopia.
Det nærmer seg lokalvalg. Og jeg stiller til valg fordi jeg er interessert i å være med på å utvikle denne kommunen jeg bor i. For noen dager siden så jeg overskrift der det det står «en flom av flyktninger», og det er  Per Sanberg i FrP som står bak. For å ta hans utsagn ned på jorda så dreier dette seg om 31 stykker fordelt over to år til Gjøvik. Dette etter at stortinget vedtok hvor mange vi skulle ta i mot i Norge fra Syria. Ikke akkurat en flom, spør du meg. 

Men etter dette fikk jeg lyst til å fortelle to små historier jeg opplevde for noen år siden. 
Denne historien handler om en opplevelse i Bahir Dar ved innsjøen Tana, i Etiopia, det var ca. 30 pluss grader denne ettermiddagen.
Etter å ha sittet noen timer å jobbet med noen notater, bestemte jeg meg for å gå ettermidagstur før det ble mørkt. Jeg bestemte meg for å gå veien langs sjøen, turen min gikk ut til enden av veien og tilbake, ca. 6 km. 
Etter å ha godt et stykke, fikk jeg se en gutt som lå på steinhellene ca. 100 meter forhand meg. Han så fattig ut der han lå i skyggen av et tre. Jeg senket farten og tenkte "han der ser ikke bra ut". Det var en observasjon jeg straks skjønte var riktig. Gutten må ha vert mellom 16 og 20 år gammel. Når jeg nærmet meg så jeg han var rød i øya og helt utmagra, med bare en fillete kortbukse på seg. Han bor antagelig ute på gata, å foreldrene er trolig døde av sykdom, det er mye av det her. Ingen av de lokaleinnbyggerne som var der så ut til å bry seg om gutten, de mister nærmest synet av hva som skjer rundt dem.
Jeg gikk også forbi, ikke fordi jeg ikke vil hjelpe, men fordi det er mange som han her. Når jeg gikk videre fikk jeg dårlig samvittighet og så tenkte jeg at ligger han på samme sted når jeg kommer tilbake skal han få noen birr (lokale penger), slik at han vertfall kunne få noe mat i kroppen denne dagen. Så når jeg kom for meg selv, lenger bortpå stien, fisket jeg fram noen birr (penger) for å være forberedt, men når jeg kom tilbake var han borte, bare forsvunnet, jeg gikk litt rundt for å se etter han men fant han ingen steder. Denne gutten er nok død om noen dager, tenkte jeg med meg selv. Antagelig av aids eller noe…. Medisiner får han ikke av noen, å han har trolig ikke råd til det selv heller.

En annen gang hjalp jeg er gutt som var syk. Legen som jeg fikk til å sjekke han fortalte at det var en infeksjon. Heldig vis så var det medisiner å få mot dette, så jeg dro å kjøpte medisiner til gutten. Det kosta meg ca.150 kr. Gutten ble frisk og jeg fikk en venn for livet, han hadde ikke overlevd hvis ikke han tilfeldigvis hadde møtt meg den dagen. 

Etter 10 år i Etiopia og andre land i Afrika har jeg sett mye nød og ledighet, og har mange slike historier som de to over.  Det er klart at vi kan både ta imot flyktninger og hjelpe der de er. Vi bor et av verdens rikeste land. Vi har gjort det før og kan gjøre det igjen.

Hvis noen lurer på om vi kan ha råd til å ta imot flyktninger så har vi 7100 milliarder på bok (oljefondet) i tillegg flommer vi over av velstand (for og bruke Per Sanbergs utrykk). Så når FrP kommer med sin skremselspropaganda bør vi heller tenke på hva dette handler om. Ta vare på grunnleggende verdier som vårt samfunn er bygget på. Ikke bli grådige og selvopptatte. Vi må være mer opptatt av å skape i sammen og deretter dele med andre. Det må vi ikke glemme oppi all vår rikdom.

onsdag 26. august 2015

Biri midt i !

«Landsbyen» Biri med omliggende bygder ligger sentralt mellom de tre store mjøsbyene. Her har vi et aktivt næringsliv i vekst, med gode boligområder. Der det er trygt å vokse opp og trygt å bli gammel. Her er det nylig investert i ny ungdomskole, ny idrettshall skal bygges og eldreomsorgen bedres med nytt sykehjem under planlegging. 

For noen år sida sleit næringslivet, det var tomme lokaler på Spareland. Nå er lokalene nærmest fylt opp av nytt næringsliv, ved siden av er det bygget nytt trykkeri som trykker snart alle avisene i innlandet. Mjøsbruket har investert millioner av kroner de seneste åra, og Madshus skifabrikk er ledende i verden med sin skiproduksjon.Vi kan også se at Nordic Isoelementer as på Sigstadplassen går bra. I tillegg er det mange  små og mellomstore bedrifter som går godt, og vi ser flere og flere nye etablerer. 
Skogbruket har en spesiell rolle i bygda som i fjor hogg mer en 60 000 kubikkmeter tømmer. Skogbrukets kurssenter ligger i bygda, med etterutdanning og er et kompetansesenter for hele skognæringen i Norge. Mjøsbruket er et av Norges største sagbruk. Skogplanter østnorge som produserer 8 millioner skogplanter i året og er i stor vekst, leverer skogplanter over hele Norge. 
Med dette yrende næringslivet er det lett å se at Gjøvik kommune bør investere i Biri og bygdene rundt.

I forbindelse med disponeringen av overskuddet fra kommunens drift i 2014 vedtok kommunestyret på initiativ fra Biri Arbeiderlag å bevilge penger til en sentrumsplan for Biri. Arbeidet med denne planen starter i høst. Dette håper vi i Biri Arbeiderlag sammen med Gjøvik Arbeiderparti kan løfte Biri framover. Det er viktig at folk i Biri kommer med innspill i denne prosessen, dette for at vi skal få en best mulig plan for Biri´s fremtid. 
Jeg håper vi klarer å lage en langtidsplan der vi kan se framover de neste 50 år, prøve og tenke oss hvordan vi vil ha det i Biri, med gater, bebyggelse og annen infrastruktur. Lykkes vi kan dette gi oss en plan som kommune og næringsliv kan jobbe etter i mange år fremover. Dette vil gjøre bygda vår attraktiv. Ikke bare for næringslivet men også for de som vil bygge og bo her. I en slik planprosess er det viktig at bygdas befolkning deltar. Biri Arbeiderlag vil være en garantist for at alle skal kunne delta i en åpen prosess, og komme med innspill til planen.

Biri er et godt sted å bo og skal i fremtiden bli et enda bedre sted å bo. Der mennesker skal bry seg og tar vare på hverandre, 

Og dette ønsker jeg å kunne bidra til. Jeg vet at mange i Biri vil delta i dette arbeidet for bygda si. BIRI MIDT I 

onsdag 19. august 2015

Vårdag i 1972 da det brænn i kjæften.


Je ble sju år denne våren, min bestefar hadde gitt meg en 10 kroner. Det var en slik blå fin seddel helt ny, med bilde av Fridtjof
Nansen humanist og fredsprisvinner. Jeg fikk den kanskje fordi bestefar hadde samme navn. Den gamle som ble erstatta var gul med bilde av Christian Michelsen. Penga brant i lomma, hadde itte hat så mye peeng før, tengte je skulle kjøpe det beste je viste. Å dæ hadde dom i Hunndalen hos han Petter Viken , han solgte dunder-salt mmmmm.  Noe ta det bæste je viste, slike sukkertøy som brænt i munn og var søte og gode ætterpå. Dom som husker,så solgte han dom slik at du kunne få 1 vis du hadde 5 øre, je hadde jo akkurat fått 10 kroner så je kjøpte likegodt for hele tiern. Dæ ble  to-hundre dunder-salt. Je vart så sår i kjæften, å da je la meg den kvællen smaka maten itte noen ting, tal og med salt sild sklei ned uten smak. og je var like blakk som før. men je lik dunder- salt fortsatt. om itte så mye på en gong.

Kulturhus og Kino i Gjøvik

Les Høst og Vinter programmet 2015
Kultur idrett og frivillighet gjør samfunnet rikere. Verdien av dette for enkeltmenneske gjør hverdagen rikere. Lag og foreninger bidrar til utvikling i samfunnet som skaper gode steder å bo. Kulturen skaper nye arbeidsplasser god helse og inkludering.
Gjøvik Arbeiderparti ønsker i størst mulig grad og støtte opp under frivilligheten. Dugnaden lag og foreninger gjør for at barn og unge slik at alle kan delta å bli inkludert er speilet viktig.
Gjøvik kulturhus med kino er en viktig arena for kunst og underholdning. Jeg registrere at speilet kinodrift diskuteres i media, Høyrepartiene og Senterpartiet vil privatisere denne. Gjøvik Arbeiderparti mener dette er en dårlig idde. Ikke fordi at kommersiell kinodrift nødvendig vis skal vær kommunalt drevet, men fordi kulturhuset med kino i Gjøvik inneholder mye mer, slik som teater, musikk, forskeligge kunst utrykk i en blandet mix. Denne driftsformen gjør at kino bare er en brikke i dette bildet. Det må også sies at kinodriften bidrar til at vi kan ha god servise til brukerne også på kveldstid. De som jobber på kinoen gjør andre oppgaver, ikke bare kinodrift. I følge berginger gjort i forbindelse med budsjettbehandlingen i 2014 bidrar kino driften med verdier og synergier på mer en 1,5 millioner kr til kulturen i Gjøvik. Dette kommer det frivillige kulturarbeidet i Gjøvik tilgode. Det at kulturhus og kino er så integrert gjør at vi i Gjøvik kan ha lokaler billig/gratis for lag og foreninger som tilrette for barn og unge.

Jeg mener at vår viktigste oppgave er å ha arenaer tilgjengelig for de som driver kultur,idrett og frivillighet. Derfor er kommunal drift av Gjøvik kino viktig.

tirsdag 11. august 2015

En dotur kan bringe tankene på gli.

Utsikt fra en utedo
Jeg sitte i sakens anledning på en utedo i Nordmarka å får tankene på gli,jeg hører saue bjellene utafor, de beiter på utmarksbeite. 
Bonden må være Norges viktigste arbeidsplass. Han har opp gjennom åra fått retten til å forvalte egne resurser og råvarene. Disse råvarene som skapes av den fantastiske sola vår, som gjennom fotosyntesen omdanner karbondioksid om til sukker i plantene. Deretter gjør bonden dette om til mat og energi for oss. (Kua spiser gress som omdannes til melk og kjøtt osv.)
Vi må tilrettelegge for at bonden har rammevilkår for å gjøre denne viktige jobben. Vi kan omsette deres produkter, gjøre deres produkter om til industri som skaper arbeidsplasser. Vi kan sammen med bonden foredle maten om til høyverdige produkter, kvalitetsvarer av alle slag. Gjøvik Arbeiderpartiet vil gjennom å tilrettelegge for et aktivt landbruk med levedyktige bygder, bidra til at de som forvalter jorda og skog skal få best mulig vilkår. Dette for at de skal kunne fortsette å gjøre den fantastiske jobben enda bedre, skape fornybar energi og kortreist mat. Gjøvik Arbeiderparti jobber for et 0 utslippssamfunn. Målet vi har satt oss er at dette skal vi få til innen 2020. 
Og i sakens anledning hvor jeg nå sitter, så dreier jo dette seg i bunn og grunn om mat og energi.