mandag 31. august 2015

Klart vi kan ta imot flyktninger.

Bilde fra en av Mine turer i Etiopia.
Det nærmer seg lokalvalg. Og jeg stiller til valg fordi jeg er interessert i å være med på å utvikle denne kommunen jeg bor i. For noen dager siden så jeg overskrift der det det står «en flom av flyktninger», og det er  Per Sanberg i FrP som står bak. For å ta hans utsagn ned på jorda så dreier dette seg om 31 stykker fordelt over to år til Gjøvik. Dette etter at stortinget vedtok hvor mange vi skulle ta i mot i Norge fra Syria. Ikke akkurat en flom, spør du meg. 

Men etter dette fikk jeg lyst til å fortelle to små historier jeg opplevde for noen år siden. 
Denne historien handler om en opplevelse i Bahir Dar ved innsjøen Tana, i Etiopia, det var ca. 30 pluss grader denne ettermiddagen.
Etter å ha sittet noen timer å jobbet med noen notater, bestemte jeg meg for å gå ettermidagstur før det ble mørkt. Jeg bestemte meg for å gå veien langs sjøen, turen min gikk ut til enden av veien og tilbake, ca. 6 km. 
Etter å ha godt et stykke, fikk jeg se en gutt som lå på steinhellene ca. 100 meter forhand meg. Han så fattig ut der han lå i skyggen av et tre. Jeg senket farten og tenkte "han der ser ikke bra ut". Det var en observasjon jeg straks skjønte var riktig. Gutten må ha vert mellom 16 og 20 år gammel. Når jeg nærmet meg så jeg han var rød i øya og helt utmagra, med bare en fillete kortbukse på seg. Han bor antagelig ute på gata, å foreldrene er trolig døde av sykdom, det er mye av det her. Ingen av de lokaleinnbyggerne som var der så ut til å bry seg om gutten, de mister nærmest synet av hva som skjer rundt dem.
Jeg gikk også forbi, ikke fordi jeg ikke vil hjelpe, men fordi det er mange som han her. Når jeg gikk videre fikk jeg dårlig samvittighet og så tenkte jeg at ligger han på samme sted når jeg kommer tilbake skal han få noen birr (lokale penger), slik at han vertfall kunne få noe mat i kroppen denne dagen. Så når jeg kom for meg selv, lenger bortpå stien, fisket jeg fram noen birr (penger) for å være forberedt, men når jeg kom tilbake var han borte, bare forsvunnet, jeg gikk litt rundt for å se etter han men fant han ingen steder. Denne gutten er nok død om noen dager, tenkte jeg med meg selv. Antagelig av aids eller noe…. Medisiner får han ikke av noen, å han har trolig ikke råd til det selv heller.

En annen gang hjalp jeg er gutt som var syk. Legen som jeg fikk til å sjekke han fortalte at det var en infeksjon. Heldig vis så var det medisiner å få mot dette, så jeg dro å kjøpte medisiner til gutten. Det kosta meg ca.150 kr. Gutten ble frisk og jeg fikk en venn for livet, han hadde ikke overlevd hvis ikke han tilfeldigvis hadde møtt meg den dagen. 

Etter 10 år i Etiopia og andre land i Afrika har jeg sett mye nød og ledighet, og har mange slike historier som de to over.  Det er klart at vi kan både ta imot flyktninger og hjelpe der de er. Vi bor et av verdens rikeste land. Vi har gjort det før og kan gjøre det igjen.

Hvis noen lurer på om vi kan ha råd til å ta imot flyktninger så har vi 7100 milliarder på bok (oljefondet) i tillegg flommer vi over av velstand (for og bruke Per Sanbergs utrykk). Så når FrP kommer med sin skremselspropaganda bør vi heller tenke på hva dette handler om. Ta vare på grunnleggende verdier som vårt samfunn er bygget på. Ikke bli grådige og selvopptatte. Vi må være mer opptatt av å skape i sammen og deretter dele med andre. Det må vi ikke glemme oppi all vår rikdom.

Ingen kommentarer:

Legg inn en kommentar