lørdag 29. oktober 2016

Historien om den største Naturkatastrofen i Østerdalen "kom på skogstur i Rendalen"


Einar Skjæråsen "Ved Kvilsten"
Vi går oppover fra Møregga der Trond og Jorund holder hus, med retning Kaldberget. Mitt i lia støter vi på kvilestein, der er det satt opp en tavle med dikt av Einar Skjæråsen ”Ved Kvilesten”, se bilde.
Litt lenger opp kommer vi til”sete fra nedre Glåmsjø”. Her sto det også en tavle.
Sete er der vannet sto ved slutten av siste istid 665 meter over havet. Denne sjøen ble demt opp mot bredrester som lå igjen i Rendalen og i Glåmas dal.  Utløpet fra sjøen var nordover gjennom Rugldalen ved Røros. Etter hvert som brekanten smeltet sørover, vokste sjøen og strak seg fra Rugldalen til Atna i Glåmas dal og Åkrestrømmen i Rendalen. Da var sjøen større en dagens Mjøsa og inneholdt mer en 100 kubikkilometer vann. For ca 9000 år siden fløt plutselig isbreen ved Åkrestrømmen opp og vannet fosset sørover under isen. Vannstanden i Rendalen sank raskt med den følge at vannet fra Glåmdalen strømmet fram over Barkaldkjølen, først trolig under is, men etter hvert som en åpen foss. Dermed dundret ca. 90 kubikkilometer vann over Barkaldkjølen – grov ut Jutulhogget og avsatte en svær vifte med stein sør for Midtskogen i Rendalen.

Bente, Nils og Trond leser om seter (strandlinja)
Flomvannet fra Glåmsjøen sprengte seg veg under isen nedover Rendalen og fram til iskanten ved Elverumsområdet. Her møtte  vannflommen havet.  På den tiden nådde nemlig ”Oslofjorden” nesten opp til Elverum gjennom et trangt sund ved Mørkfoss i sørenden av Øyeren. En annen havarm kom over Sverige gjennom et trangt sund ved Magnor og møtte ”Oslofjorden” ved Kongsvinger. Når vannet fosset ut i fjorden, skjedde det så fort at sundene ikke klarte å svelge unna og fjorden steg med ca. 40 meter ved Elverum. Flommen nådde også inn i Mjøsa og Hurdalssjøen. Beregninger viser at vannføringen forbi Kongsvinger var opp i ca. 350 000 kubikkmeter per sekund, eller 3 ganger dagens vannføring i Amasonas.

Seter (strandlinjen) fra Nedre Glåmsjø er tydelige i Kværninghue, Haugsetberget og rundt hele søndre del av Fonnåsfjellet.


Det har tydelig vært klimaendringer i tidligere tider også som har skapt flommer og store endringer i landskapet. Denne historien kom til meg i dag da vi møtte Strandlinja fra Glåmsjø på 665 meter over havet rett opp for Møregga der Trond og Jorund bor.
På toppen ved 714 meter over havet, ved Bergetjønna ble det bål og kaffe.

torsdag 20. oktober 2016

Vennestubben

I Aftenposten kunne jeg lese om vennestubben. Kristoffer som går ti 3 klasse på Levre skole i Bærum
fikk ideen til "vennestubben". I mangel på en benk satte han opp et skilt, og hensikten er at viss noen ikke har noen å leke med kunne de sette seg på stubben, da skjønner andre at de må gå bort til stubben og spørre om eleven sitter der vil leke. Helt fantastisk.
Flott sak for olasstubbe :)
Les mer:
Vennestubben gjør at ingen trenger å være lei seg. 

lørdag 15. oktober 2016

Doping

Denne uka har vi hatt to hendelser i media med mye oppmerksomhet. En får ikke lov å utøve sitt yrke på grunn av doping, mens en annen har havnet på første plass antageligvis fordi han doper seg. 
Jeg snakker om Therese Johaug som på ulykkelig vis har brukt en leppepomade med steroider(doping) og den andre er Bob Dylan som skriver fantastiske tekster, og hadde vel ikke klart førsteplassen uten litt dop.

På disse bildene er Bob og Therese ca like gamle vi kan
jo stille oss spørsmålet om hvem som se sunnest ut.
(Ps. Jeg synes begge er ganske gode til det de kan best)
Det er i vår alles interesser  at det finnes preparater som i noen tilfelle kalles doping. De aller fleste brukes som legemidler mot skader og sykdom som f.eks. solbrente lepper o.s.v. Alkohol er blitt brukt og brukes til behandling av diverse plager, både utvortes og innvortes. Så på den måten  doper vi oss litt alle sammen, for vi har vel vært syke og trengt medisiner. Og noen av oss har vel både røyka og drukket og kanskje litt til.....  Det er utrolig nok doping som gjør oss friske og lykkelige.

Jeg har til min forundring passert 50 år og er glad det finnes dopingpreparater. Disse kan jeg kan ta når jeg trenger det, kneet skranter, vonde muskler, hode har jeg også vondt i av og til, og kanskje jeg etterhvert trenger nye kroppsdeler. Da trenger jeg doping.
Men etter denne uka, tenker jeg at jeg bør være mer forsiktig, kanskje jeg blir utestengt fra å gjøre det jeg er best til.
Neste gang jeg forfryser leppene mine eller blir solbrent på hode, eller rett og slett tar meg et glass vin.  Må jeg være på vakt. Kanskje jeg blir utestengt fra å gjøre jobben min. Et glass vin kan jo øke kreativiteten og da er det en form for doping.

Vi trenger doping. Uten doping hadde vi kanskje ikke fått disse fantastiske tekstene til Bob Dylan, eller for den sakens skyld hadde vi kanskje ikke blitt så gamle. Slik jeg ser det bør vi være for doping, fordi det gir oss et bedre og friskere liv, når vi og andre bruker doping blir vi friskere og dermed lykkeligere.

Og til dere svenske journalister, samme uke som dere fordømmer Therese  Johaug som tok et preparat for brente lepper, tildeler Svenska Akademien Nobels literaturpris til Bob Dylan, som med stor sannsynlighet i sitt arbeid som musiker og skribent dopet seg for å utøve og skrive sine fantastiske melodier og tekster. Takk til Svenska Akademien.
Dobbeltmoral er vel dobbelt så bra som enkelt moral. :)


fredag 14. oktober 2016

Verdier i vekst - Konkurransedyktig skog- og trenæring

Landbruk og mat minister Jon Georg Dale legger fram
skogmeldinga på HUNTON, Gjøvik 
I dag legger regjeringen fram melding for skog- og trenæringen  på HUNTONGjøvik. Hunton investerer  i ny fabrikk for miljøvenleg isolasjon og satser stort på Gjøvik.  Gjøvik er i tillegg en stor skog kommune i med stor produksjon og mye skog industri,  jeg vill også nevne Moelven Mjøsbruket, i tillegg har vi landet største planteskole for skogtrær som i år produserer nesten 12 millioner planter.  Skogbrukets kursinstitutt er også etablert i Gjøvik og er en viktig kompetansebedrift for hele skogsnorge.
Nå bør vi i regionen satse på og etablere et industrikløsters med base rundt de bedriftene som finnes i regionen, slik at innovasjon og nye bedrifter kan etableres med basis i skogproduksjon og de bedrifter som allerede er her.  Dette kan skje i samarbeid med industrien på Raufoss, der de har allerede har etablert slikt samarbeid.
At regjeringen legger frem meldinga på Gjøvik er ikke tilfeldig. Dette viser at det er i innlandet vi er i full gang med det grønne skiftet, og det er her det vil komme mange bærekraftige arbeisplasser i framtiden.
Les skogmeldinga her: Regjeringen

Bygg tre og lær om skog. "Plankehytte"


Solid forankret i læreplanene, enkelt å gjennomføre og ikke minst inspirerende, lærerikt og morsomt for elevene. Skogselskapet, med økonomisk støtte fra Sparebankstiftelsen DnB.

Oppgaven går ut på at elevene skal konstruere og bygge en plankehytte. Gjennom bilder og tekst skal elevene dokumenterte og fortelle hva de har gjort. Hovedmålet med konkurransen er å motivere barn og unge til å lære om materialet tre, snekring samt til å forstå treets egenskapet. Temaene i konkurransen er blant annet forankret i Læreplanen NAT1-03 og KHV1-01.

Konkurransen skal spre kunnskap om konstruksjon, snekring og tre som byggemateriale.  Skogselskapet vurderer resultatene og kårer en vinner i hvert fylke som deltar hvor hver vinnende skole mottar klassesett med verktøy i premie.

Initiativtakerne bak den nasjonale skolekonkurransen er Skogselskapet og Sparebankstiftelsen DnB. 


Torsdag startet vi opp tre om tre plankehytte på Skrinnhagen Skole i Biri. Med omfattende planlegging inne og lære om karbonets kretsløp i skog, gikk vi ned til uteplassen nede ved elva der hytta skal bygges. Oppstart bygging starter mandag morgen kl 08.30 med elever fra 6 trinn. Byggingen skal foregå i hele vinter med deltagelse fra alle trinn på skolen.

Er det noen andre skoler som vil delta kan dere kontakte Skogselskapet i Oppland eller melde dere på her: www.treomtre.no